Cyberpunk 2077: Ultimate Edition (Nintendo Switch 2)

Min interesse for Cyberpunk 2077: Ultimate Edition var egentlig ganske lunken. Jeg hadde følt meg ferdig med V sitt eventyr en god stund, og tanken på en nedskalert versjon tiltalte meg ikke i det hele tatt. Men så kom de første rapportene om at spillet faktisk skulle være veldig bra, og til og med flyte bedre enn med en Steam Deck.

Og ... plutselig fikk jeg lyst til å spille som Corpo, noe jeg faktisk ikke hadde hatt tid til ennå. Nå er jeg godt i gang med Cyberpunk 2077 for Switch 2 og har prøvd både hovedeventyret og Phantom Liberty-utvidelsen. Så hvordan står det seg?

Cyberpunk 2077 hadde som kjent en helt forferdelig premiere, kanskje den dårligste noensinne, og presterte forferdelig på PlayStation 4 og Xbox One. Sony kansellerte til og med salget av spillet. Så satte CD Projekt Red seg fore å rette opp skuta, noe de klarte etter flere års hardt arbeid, og en virkelig fin versjon ble utgitt til PlayStation 5 og Xbox Series S/X.

Så hvor ender Cyberpunk 2077: Ultimate Edition opp? Det vil være fokuset i denne anmeldelsen, og hvis du vil vite mer om selve spillet, bør du lese vår anmeldelse av grunntittelen og utvidelsen. Men før vi går inn på det tekniske, er det noen unike funksjoner å ta hensyn til. Disse inkluderer nye måter å spille på. Den ene er gyrosikting, som kan kombineres med bevegelsesmønstre for de som ønsker å spille hele eventyret på denne måten. Med sistnevnte knytter du bevegelser til alt, noe som for meg i de fleste tilfeller føles mer brysomt enn å bare trykke på en knapp.

Det følger også med en musekontroll, noe noen erfarne PC-spillere sikkert vil sette pris på. Joy-Con 2 fungerer selvfølgelig utmerket som mus, men jeg merker meg at designet er dårligere for langvarig spilling enn en "ekte" mus, så jeg synes ergonomien lider litt. I tillegg kjører spillet med 30-40 bilder per sekund (i teorien, men i praksis lavere), og musepekere med så lav bildeoppdatering fungerer ikke veldig bra. Så det finnes alternativer, men bortsett fra gyroen for skyting, tror jeg de mer tradisjonelle måtene å spille på vil dominere for de fleste - selv om det heller ikke er perfekt, da jeg virkelig savner avtrekkerknapper som bidrar til følelsen av å bruke en avtrekker.

Det er fortsatt en fryd å gli rundt i Night City, spesielt om natten når neonlysene tennes og skaper den futuristiske sjarmen som for mange er kjennetegnet på denne typen scifi. Sammenlignet med hvordan spillet er på PlayStation 4 og Xbox One, føles det som et skritt i riktig retning, og da snakker jeg ikke om den bedrøvelige tilstanden de ble utgitt i. Det er rett og slett et veldig flott spill som føles teknisk imponerende på en måte få andre Switch 2-titler gjør. Det kjører med 30 eller 40 bilder i sekundet, avhengig av grafikkvalget, men det er dessverre ikke helt jevnt. Med VRR-støtte synes jeg også at det ser nesten surrealistisk lekkert ut på en bærbar PC, og jeg kunne ikke annet enn å terrorisere omgivelsene mine i løpet av testperioden og straks få lyst til å vise frem det grafikktunge skuespillet.

Når det er sagt, er en litt øde by det tydeligste tegnet på at Switch 2 ikke er like kraftig som Microsoft og Sonys toppkonsoller. Det er rett og slett ikke like mye liv og røre, verken i gatene eller i trafikken. Hvis du vil sammenligne den med PlayStation 5 og Xbox Series X, vil den selvfølgelig ikke være like imponerende, men de er fortsatt forskjellige formater med forskjellige styrker, og like skjevt som å sammenligne en dårligst i klassen PC med en PlayStation 5 fra 2020.

Eventyret er ellers det samme som da det startet, og dreier seg om V som får en eksperimentell chip implantert i hodet. Problemet er bare at en galning ved navn Johnny Silverhand (Keanu Reeves) begynner å ta over sinnet ditt og setter kroppen din i fare for å tilhøre noen andre. Denne reisen er fortsatt mektig og ekstremt vel verdt å spille gjennom. Inkludert er også Phantom Liberty-utvidelsen, som gir deg drøyt 20 timer med ekstra cybereventyr med Idris Elba. Historiefortellingen i utvidelsen er faktisk bedre enn i hovedspillet, med mer nervepirrende spenning når du kastes inn i et virvar av spioner, konspirasjoner og bedrageri med høy innsats.

Hvis du ikke har spilt Cyberpunk 2077 før og er nysgjerrig på spillet, er dette en versjon du vil ha det gøy med og bli imponert av. Hvis du har spilt det før og er ivrig etter å spille det igjen, vil jeg si at underholdningsverdien vil variere avhengig av din toleranse for grafisk nedgradering. Det ser absolutt ikke ut som det gjør på en topptunet PC, men det er ikke noe som er like iøynefallende med Switch 2, og CD Projekt Red har gjort en imponerende jobb med å få det hele til å henge sammen. I sommer gleder jeg meg til å fullføre eventyret som Corpo liggende på en strand.