Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Dark Souls

Dark Souls

From Software følger opp det utrolig vanskelige Demon's Souls med et enda mer utfordrende rollespill. Salgsargumentet er dø, og dø igjen. Jonas har undersøkt hvor underholdende det konseptet egentlig er...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg elsker utfordringer. Følelsen av å møte noe nærmest umulig, bli slått ned, reise seg igjen, bli slått enda hardere, eksperimentere med ny taktikk, forsøke igjen, bli litt bedre før man til slutt viser hvem som er sjefen - følelsen er vanedannende. Jeg har brukt hundrevis av timer på de vanskeligste Guitar Hero-låtene, nightmare-nivåer i actionspill og poengjakter i gamle arcade-spill. Det har vært smertefullt, men likevel deilig. Selv når jeg har bannet og spyttet i raseri, har jeg innerst inne hatt det gøy fordi utfordringene har vært rettferdige og smart konstruert.

Dark Souls er ansett som spillmasochistenes beste venn, og det er derfor ikke så rart at jeg gledet meg til spillet. Dessverre blir vanskelighetsgraden både en styrke og en svakhet.

På samme måte som i Demon's Souls blir vi kastet ut i en beinhard dark fantasy-verden, hvor troll, demoner og spøkelser ønsker oss veldig døde, hvor You Died-skiltet dukker opp i løpet av de første 15 minutter, hvor du kan glemme luksus som kart og regelmessige lagringspunkter.

Dark Souls
Det kommer til å ta en stund før du vinner over denne tøffingen, som tapper helsemeteret ditt kun ved å se på det..
Dette er en annonse:

Historien er som i det forrige spillet en ganske vag dark fantasy-fortelling. Introduksjonen ramser opp historiene om Nito, den første av de døde, heksa Izalith og hennes døtre, og sol-lorden Gwyn og deres slakt av en haug med drager. De som bærer på forbannelsen Darksign, deriblant meg, er de udøde som er buret inne for å råtne. Det er her eventyret begynner. Jeg er innelåst, men takket være et lik med en nøkkel kommer jeg snart ut igjen.

I begynnelsen av spillet velger du din klasse og utseende i kjent rollespillstil. Valgene består av krigere, tyver, magikere og prester i tillegg til noen varianter innad. Parametre som styrke, utholdenhet og intelligens skiller seg selvfølgelig mellom dem. Jeg lager en tyv med en praktisk supernøkkel, og etter en vanskelig, men overkommelig opplæringssekvens når jeg Firelink Shrine. Dette er det er egentlige startstedet for eventyret, hvor ruiner omkranser noen få grøntområder.

Her sitter en sliten kriger som er villig til å dele litt informasjon i begynnelsen, men senere blir han mutt og mindre villig til å kommunisere. Fra dette punktet står jeg fritt til å utforske den øde verdenen. Til å begynne med er situasjonen ganske stemningsfull, ikke bare takket være den suverent vemodig musikken, men også detaljer som de gudsforlatte, fengslede figurene jeg møter. Jeg møter for eksempel en smed som vil fordrive sin tid i fangenskap ved å forbedre mine våpen. Et annet tilfelle er en stum kvinne, som til tross for en avskåren tunge er veldig hjelpsom.

Dark Souls
Mer solskinn enn dette får du ikke. Dark Souls er et mørkt spill også på den måten.
Dette er en annonse:

Stemningen er altså nært det perfekte. Jeg får virkelig følelsen av å ha havnet i et mareritt, hvor angst og vemod ligger som et tungt slør over alt. Farer lurer rundt hvert hjørne: steintrapper leder mot livsfarlige stup, og det er ingen som holder meg i hånden. Leirbålene er dine eneste venner, og i tillegg til å fungere som lagringspunkter, kan du her få opp helsenivået igjen og stige i level. De gjenoppliver også alle fiendene du har drept, selvfølgelig foruten bossene.

Så begynner frustrasjonen å blomstre. Det som skal være et salgsargument, ender opp med å skremme mange totalt fra å spille Dark Souls.

Etter å ha spilt i to timer uten særlig fremskritt, tar jeg en titt på alternativene mine. Jeg kan gå til grotten, hvor to troll tar livet av meg umiddelbart. Jeg kan løpe gjennom kirkegården til noen katakomber, hvis bare ikke alle skjelettene som kan drepe meg med to slag, faktisk dreper meg med to slag. I katakombene venter en boss som tar livet av meg umiddelbart. Jeg kan også gå forbi en diger drage som dreper meg umiddelbart. Jeg kan også, hvis jeg har lyst, storme gjennom et skogholt med gjenferd i hælene som - hold dere fast - dreper meg umiddelbart.

På dette tidspunkt virker Dark Souls som en sommerfugls hverdag i en blender på full hastighet. De eneste fremskrittene jeg kan gjøre, er å drepe de pysete monstrene som står og depper på forskjellige steder i riket. De dør i det minste av et par hugg, og det gir meg 20 sjeler i belønning.

Dark Souls
Å nå et nytt område og utforske det er kanskje Dark Souls sin sterkeste egenskap.

Å bli totalslaktet i møte med vanskelige monstre, er faktisk ikke den største kilden til frustrasjon. Det er i stedet å bli sendt tilbake til leirbålet, hvor det venter nok en minuttlang marsj før jeg kan gjøre et nytt forsøk. Spørsmålet blir da hvorvidt en nedlagt superfiende veier opp for en frustrerende, og ofte langdrøy vei dit. Og om man kanskje blir mer lettet enn glad når man lykkes. Hvis man regner holdbarheten kun etter antall spilltimer, og ikke kvaliteten på dem, da får Dark Souls en høy karakter. Det gjør ikke jeg.

Karrierevalget som tyv viser seg å være et dårlig valg, til tross for den effektive supernøkkelen som klassen har fra starten av spillet. Jeg begynner på nytt, og velger en kriger. Han er faktisk i stand til å løfte den morgenstjernen jeg finner i en bortgjemt skattekiste. Nå går det mye bedre, og skjelettene på kirkegården pulveriseres (så sant jeg sloss mot én av gangen). De gir meg riktignok ingen sjeler, så etter et raskt overslag finner jeg ut at jeg må slakte 400 av de pysete monstrene for å få råd til ny utrustning. Det er bare å sette igang.

Dark Souls
Ingen grunn til bekymring. Denne spurven er ikke en blodtørst boss, den fungerer som en drosje.

Den håpløse spillingen og de hyppige dødsfallene er altså det som kjennetegner de første timene i Dark Souls, men det finnes et lys i tunnelen for de som holder ut. En fiende legger igjen et godt våpen, og jeg blir bedre til å slåss. Kampene er, akkurat som i Demon's Souls, veldig engasjerende. Her har virkelig kvalitet gått foran kvantitet. Det er livsviktig å holde skjoldet oppe, lære seg å parere, studere fiendenes bevegelsesmønstre, lokke til seg én fiende av gangen, og vite når det er på tide å trekke seg tilbake for en slurk magisk helsedrikk. At hver fiende (med unntak av pysemonstrene) er en boss i seg selv, tilfører en nerve i sammenstøtene som er vanskelig å finne i andre spill.

Dark Souls følger opp, og forfiner forgjengerens unike flerspillerdel, hvor du kan få hjelp eller bli hindret av andre eventyrere rundt om i verden. På lik linje med andre anmeldere som har fått spillet så tidlig, så har det ikke vært mulig å teste onlinetilbudet. Dette har vært tidvis frustrerende, spesielt med tanke på at de har tatt et fryktelig vanskelig spill og gjort det enda vanskeligere. Onlinefunksjonene lar deg enkelt finne beskjeder som er etterlatt av andre spillere, finne veien til deres verden og enten hjelpe dem eller drepe dem for deres sjeler. Å kunne se hvordan andre spillere har kjempet og dødd er, ifølge From Softwares ambisjoner, en metode for å skape tilhørighet, en følelse av at det er flere i samme båt. Onlinedelen til Dark Souls er noe jeg er nysgjerrig på, og jeg kommer til å utforske det så fort det blir liv i communityet.

Grafikken er riktig så bra, og det finnes egentlig ikke noe å klage på. Designet er helt perfekt for de dystre ambisjonene og dark fantasy-opplegget, og det er ingen tilfeldigheter å spore her. Akkurat som i Demon's Souls har helten din mange animasjoner. Det er like mektig å se ham svinge sitt tyngste våpen, som det er morsomt å se ham mislykkes i å få fart på en ikke-magisk tryllestav. Det fins nok av enorme bosser, og hvis ikke du blir skremt av helsemeterne deres, kan jeg garantere at de dundrende springmarsjene - alternativt langsomme vaggingen - mot deg vil gjøre det.

Dark Souls
Å falle utfor et stup er nok en måte å dø på i Dark Souls. Heldigvis kan du gjøre det samme mot dine fiender.

Namco har altså lykkes med mye, fremfor alt den helstøpte stemningen og følelsen av å være på eventyr. Når utfordringene er på riktig nivå, så er følelsen av å lykkes uslåelig, og ønske om å gå tilbake til tidligere jaktmarker vekkes til live. Men å bli slengt tilbake til leirbålet, bare for å gi seg i kast med de samme fiendene i de samme slottsgangene... Det er mer jobb enn spillglede. For meg er Dark Souls et tveegget sverd med positivt fortegn. Det som er igjen, er et delt meg.

Dark Souls
Dark Souls
Dark Souls
Dark Souls
Dark Souls
Dark Souls
Dark Souls
Dark Souls
Dark Souls
Dark Souls
Dark Souls
Dark Souls
Dark Souls
Dark Souls
Dark Souls
Dark Souls
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Fantastisk stemning, spennende utforskning, herlig våpenutvalg og holder lenge.
-
Fryktelig frustrerende, mye prøve og feile, ingen virkelig historie.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • thosol01
    Dark Souls er ikke som de fleste spill. Og det vil det nok heller aldri komme til å være, sammenlignet med andre spill så er faktisk Dark Souls... 8/10
  • AcH Clawed
    Det tok meg to år fra Dark Souls kom på markedet til jeg endelig turte å plukke det opp, og nok et år før jeg endelig skulle ta med tid til å... 9/10
  • duzz
    For et spill!! ikke bare er det det vanskligste spillet laget, men et av de peneste. graffikken er vakker og utrolig detaljert. Når det kommer til... 10/10
  • Ursa Minora
    I Dark Souls Tolkien-inspirerte fantasiverden har jeg fektet, hogd og sendt piler i alle retninger for å bekjempe vandøde, men aller mest har jeg... 8/10
  • Hermzico
    Det er et utfordrende spill. Sloss mot onde døde sjeler. Det er ikke som andre spill det er et vanskelig og utfordrende spill som aldri tar... 9/10
  • gnyg
    Endelig er den her. Oppfølgeren til det gode spillet Demon's Souls. Etter mer enn 90 timer, har From Software klart å treffe blink i oppfølgeren,... 9/10
  • gindel233
    La meg starte med og si en ting, Dark souls er et ekstremt vanskelig spill, så viss du er en den typen som ender opp med en ødelagt kontroll eller... 10/10

Relaterte tekster

Dark SoulsScore

Dark Souls

ANMELDELSE. Skrevet av Jonas Elfving GR SE

From Software følger opp det utrolig vanskelige Demon's Souls med et enda mer utfordrende rollespill...



Loading next content