Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Days Gone

Days Gone

Bend Studio bringer ikke mye originalt til bordet, men er det nødvendig når de særegenhetene det har og klassiske mekanikker fungerer såpass godt?

Days Gone har vært i en vanskelig situasjon fra første stund. Spillet forsvant raskt i skyggen av God of War, Spider-Man og Death Stranding da det ble avduket på E3-messen i 2016, og noen måneder senere kunne Naughty Dog bekrefte at The Last of Us: Part II var på vei. Særlig sammenligningene med sistnevnte har fått mange til å legge vekk alle tanker om Bend Studio sitt første PlayStation 4-spill siden "begge er så like med zombier og slik". Etter femti timer med Days Gone vil jeg si at dette er veldig urettferdig, for selv om spillet ikke lever helt opp til Sonys andre stortitler de siste årene snakker vi her om et meget bra spill som kan være starten på noe mye større.

Days Gone

Historien gjør det sannelig klart at Bend Studio åpner døren for kommende utvidelser og oppfølgere også. Her er vi nemlig ikke en ensom ridder som ønsker å kurere denne merkelige infeksjonen som gjør folk til zomb...Freakers. Det eneste Deacon St. John ønsker er å finne ut om konen hans faktisk døde etter at de ble tvunget fra hverandre og hjelpe de gjenlevende vennene sine med å leve et greit liv i en verden fylt med blodtørstige skapninger. Etter å ha spilt mange spill hvor jeg må redde verden uten særlig mye tid til egne ønsker er dette ganske forfriskende. Bend Studio har fått noen tips om hvordan de skal gjøre både figurene og historien interessante av Uncharted/The Last of Us-skaperne i Naughty Dog, så de fleste av personene og situasjonene du møter på føles troverdige og interessante. Tilbakeblikkene, som ofte er interaktive, gjør en glimrende jobb med å rettferdiggjøre hvorfor Deacon er villig til å gå ekstremt langt for å få svar på hva som skjedde med Sarah, mens hendelsene i nåtid pirrer nysgjerrigheten nok til at de omtrent seks timene med historiefokuserte scener aldri føles langtekkelige.

Noe av dette skyldes også hvordan oppdragssystemet er bygget opp. Nesten alle oppdrag du gjør veves på en flott måte inn i andre deler av historien, så du ender ofte opp med å få informasjon om andre deler av narrativet og verdenen uansett om du gjør hoved- eller side-oppdrag. På denne måten føles alt du gjør viktig og interessant. Samtidig går historien noen steder som ærlig talt overrasket meg litt, så selv om enkelte figurer er overdrevne klisjeer og historiefortellingen ikke er like finpolert som de beste i bransjen gjorde den en god nok jobb til at jeg fullførte de femti timene på omtrent en uke.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser
Days Gone
Days GoneDays GoneDays Gone

Ikke at det bare skyldes historien, for som vanlig er gameplay det viktigste for meg, og det er på dette området jeg tror Days Gone vil skape delte meninger. Er du ute etter å oppleve mye nytt som du ikke har sett i andre spill før bør du vurdere å lete andre steder. Nærmest alt du finner i Days Gone er tatt rett ut av andre spill. Du kan plukke planter for å tjene penger og tillit i de ulike bosetningene, finne samleobjekter for å lære mer om universet, kjøre fra A til B mens du hører en person fortelle litt om seg selv eller verdenen før du må drepe alt du ser, overta fiendekontrollerte baser for å få mer informasjon på kartet og få nytt utstyr, bruke et slags detektivsyn for å se små detaljer i omgivelsene og en rekke andre ting du har sett i såkalte open world-spill etter at GTA III kom ut for snart atten år siden. Dette høres jo ganske negativt ut, så hvorfor i alle dager fullførte jeg spillet såpass raskt?

Fordi nesten alt er veldig bra gjennomført og de få særegenhetene som finnes er utrolig underholdende. Blant sistnevnte har vi for eksempel horde-systemet. Vanligvis møter du på grupper bestående av fire til tolv fiender samtidig, men alt tas til nye høyder med de førti hordene som finnes i verdenen. Når man må kjempe mot alt fra femti til fem hundre fiender samtidig sier det seg selv at pulsen heves og taktikker må endres. Disse enorme gruppene er ikke som en slags kjedelig slange som kan utslettes med å bare skyte ned en lang korridor heller. Siden disse ulike Freakerne fortsatt har noe menneskelig over seg er de smarte nok til å løpe ulike veier for å overumple deg. Å være vitne til at en gruppe på hundre fråtsende og skrikende mennesker kommer byksende mot deg fra venstre og en annen gruppe med to hundre andre plutselig dukker opp fra høyre er noe som bare må oppleves. Dette gjør det også ekstra tilfredsstillende når du utnytter omgivelsene på en måte som dreper flere titalls fiender samtidig, noe Bend Studio er fullstendig klar over.

Flere av de største hordene forholder seg nemlig nær eller på plasser hvor det passende nok finnes en rekke eksplosive tønner, lastebiler som tilfeldigvis frakter tonnevis med bensin, stillas som kan kuttes ned for å legge hindere i veien for gjengen som jakter like bak og en rekke andre saker som får det hele til å føles ut som en lekeplass hvor kreativiteten får utfolde seg i all sin prakt. Uansett om det du gjør er nøye planlagt eller er en lynrask genistrek der og da venter det en euforisk følelse som kjennes fra topp til tå når du ser store deler av en horde fly til alle sider eller falle i bakken. Dette skyldes ikke bare kvantiteten, men kvaliteten også.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser
Days Gone
Days GoneDays GoneDays Gone

For som sagt er det meste underholdende og bra i Days Gone. Hordemøtene ville ikke vært like fremragende om det ikke var for at de grunnleggende elementene er på plass. Kontrollene sitter som støpt, så alt du gjør føles slik det skal. Om det er hvor lett og raskt det er å skifte våpen eller lage ting i utstyrshjulet, hvordan den "landlige" eller symfoniske musikken forsterker spesielle øyeblikk, hvordan omgivelsene og gameplayet stadig endrer seg på grunn av værforholdene, situasjoner hvor Freakers kan overraske deg eller andre fiender, introduksjon av nye fiendetyper og et utviklingssystem som får deg til å føles som et superhelt etter hvert er bare noen av tingene som gjør det klart at kvantitet ikke har gått nevneverdig utover kvalitet. Bend Studio har fulgt open world-formelen til punkt og prikke. Du kan som regel tilnærme deg situasjoner akkurat som du vil. Kanskje er du sprø nok til å ofre både motorsykkelen og helsen med å bare kjøre over fiender, snike deg rundt i busker før du utfører noen brutale snikangrep, lokker Freakergrupper inn i områder kontrollert av de gærne Ripper-fantastene, prøver å spare kuler med å modifisere planker og lignende med spikere eller sagblad for å få litt nærkontakt, bruke noen av de spesielle armbrøstpilene til å få fiender til å kjempe for deg eller hva det måtte være. I starten vil fans av overlevelsesspill få mye moro med å tenke over hver kule som brukes, bruke ressurser for å reparere motorsykkelen, lete etter besin når tanken går tom og generelt være mer forsiktig enn når man har opparbeidet seg flere ferdigheter og våpen senere i spillet. Man får ikke mer moro enn man lager selv er det noe som heter, og Days Gone er et flott eksempel på dette. På godt og vondt...

Days Gone
Days GoneDays GoneDays Gone

Her snakker vi nemlig ikke om en perfekt opplevelse. Utenom den nevnte uoriginaliteten virker det som om Bend Studio har fått det travelt. Historien er altså gripende, men du må være forberedt på at flyten ikke akkurat er på topp. Minnene har ofte gått tilbake til Gears of War og andre spill som ville tvinge inn historie med teskje for en del år siden. Personlig blir jeg lett dratt ut av opplevelsen når jeg må gå sakte mens en person snakker til meg eller titte på en svart lasteskjerm mellom gameplay og en av de utallige filmsekvensene, og da særlig når flere av disse bare gir meg bokstavelig talt ti sekunder med gameplay før jeg mister kontrollen igjen. Det hele toppes med at overgangen mellom ulike scener ofte føles veldig merkelig. Av og til føles det nesten som om det mangler en scene mellom to sekvenser. Dermed blir overgangen mellom ulike stemninger unormalt brå, og det hele blir som hoppet mellom episoder av en tv-serie.

I tillegg har vi et av problemene med å få et spill flere uker før lansering. De første dagene slet jeg mye med at bildeoppdateringen sank voldsomt til tider. Merkelig nok ikke når de største hordene var på skjermen, men helt ut av intet mens jeg kjørte rundt. Spillet fryste til og med i noen sekunder en gang iblant. Det har blitt langt færre tilfeller av dette etter de siste oppdateringene, men PlayStation 4 Pro-eiere må uansett belage seg på å se noen tilfeller av dette.

Et vanligere problem er dumme fiender. Spenningen blir liksom ikke så høy når du vet at det til tider er mulig å drepe en fiende fem meter unna en annen som ser rett på dere uten at vedkommende reagerer. Kanskje får du til og med dannet deg en haug av lik foran busken du skjuler deg i siden fiender kommer på rekke og rad for å se hvorfor kollegaen plutselig knekte nakken og ble dratt ned i en busk på mystisk vis. Menneskene har heller ingen innføyelser mot å gå ut av dekning for å sjekke hvor du er om du ikke har tittet opp fra steinen du gjemmer deg bak på en stund. Man kan lett se at utviklerne har fokusert på situasjoner hvor det er meningen at antallet fremfor individet skal overumple deg for å si det slik, og da spilte jeg på høyeste vanskelighetsgrad.

Days Gone
Days GoneDays GoneDays Gone

Dette er er uansett bare småtteri i det store og hele, for fy som dagene har gått fort (hirrhirr, den måtte komme) med Days Gone. Spillet er perfekt for nærmest alle anledninger. Har du lyst til å leve deg inn i en gripende historie med intriger og nysgjerrighetspirrende situasjoner kan du kose deg med noen historieoppdrag. Ønsker du bare å lufte ut litt frustrasjon etter en lang dag er det deilig å gyve løs på hundrevis av zombieliknende skapninger som kanskje ligner litt på den plagsomme sjefen, kjæresten eller vennen om du myser litt. Er du bare ute etter å slappe av litt har du mulighet til å bare kjøre rundt, plukke blomster og nyte nydelige omgivelser. Du må bare ikke gå inn med forventninger om banebrytende gameplay, redigering på toppnivå og feilfri teknikk. Unngår du dette er Days Gone lett verdt et kjøp og et verdig tilskudd til PlayStation sine fantastiske eksklusiver. Med den ertende slutten er jeg helt klart for mer Days Gone, om det fortsetter i utvidelsene eller i en oppfølger spiller ingen rolle. Flere av dagens mest populære spillserier startet med spill som hadde en mer lunken start enn dette, så Bend Studio har forhåpentligvis gitt oss starten på noe vi vil få mye moro med i flere år fremover.

Days Gone
Days GoneDays GoneDays GoneDays Gone
Days GoneDays GoneDays GoneDays Gone
Days GoneDays GoneDays GoneDays Gone
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Kult oppdragssystem, Kamper mot hordene,Interessante og velspilte figurer, Pent å se på, Mye innhold for pengene
-
Noe merkelige redigering, Uoriginalt, Dumme fiender,noen tekniske problemer og svakheter.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Days GoneScore

Days Gone

ANMELDELSE. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Bend Studio bringer ikke mye originalt til bordet, men er det nødvendig når de særegenhetene det har og klassiske mekanikker fungerer såpass godt?



Loading next content