De Blob

Nintendo har sagt at de ikke har noe ess i ermet denne høsten. Det blir ikke noe nytt flaggskip fra gigantfirmaet i år. De har vist frem alt de skal lansere før jul, med høydepunktet i form av Animal Crossing og Wii Speak. Men det er ikke dermed sagt at Wii-eiere ikke har noe å glede seg til? Hils på Blob!

Chroma by er et fargerikt og lekent sted bebodd av fargerike og lekne fargeklatter. O lykke! Men ikke lenge. Den utenomjordiske organisasjonen INKT vil heller at alle skal marsjere i takt, gå i like uniformer og adlyde INKT-diktatoren Kamerat Blekk. Med en massiv invasjonsstyrke okkuperer INKT-imperiet hele Chroma, og fanger alle de glade innbyggerne som slaver. Sleipe malingstyver trekker ut all fargeenergien i byen, og her begynner et sjeldent fargerikt eventyr.

Blob ser ut som en vannballong med ansikt. Han er en klump, en klatt, en liten fargeball. Og han er Chromas usannsynlige frelser. Med hjelp av Fargeundergrunnsbevegelsen, en ekte opprørsorganisasjon som selv garvede Blitzere ville vært stolte av, tar de oppgaven: å sette farge på byen og redde den fra den fargeløse og uniforme tilværelsen.

Fra første nivå begynner tar det knapt et minutt før jeg sitter og fniser i sofaen. For De Blob er utrolig appellerende helt fra første veiv med Wii-kontrollen. Foran meg ligger en fargeløs og trist by, som mitt eget gigantiske lerret. Jeg knuser en INKT-fargetyv, stjeler tilbake malingen, og begynner å sette farge på byen igjen. Høyhus, lyktestolper, trær, busker, benker, gjerder, fjell, broer, alt mulig, blir malt i gult, rødt, og blått mens livsbejaende bossanova-toner ruller ut av anlegget. Og jeg sitter å digger med hele kroppen mens jeg leker malemester i Chroma.

De Blob er langt på vei et tradisjonelt 3D-plattformspill. Hopp fra hustak til hustak, få tak i alle tingene som ligger strødd, og løs en rekke ulike oppgaver. Mal alle husene i kvartalet røde, fyll ulike landemerker med x antall malingspoeng, eller mos de patrulerende INKT-soldatene i denne gata. Så hopper jeg videre, på jakt etter nye hus å male, nye oppgaver å løse og nye soldater å mose.

Brettene er gigantiske, det tar rundt en times tid å spille gjennom hvert av dem om du sikter på å få med deg alt. Og det er fullt av utfordringer hele tiden. Mal alle trærne, mal alle reklameskiltene, finn alle de skjulte symbolene, frigjør alle slavene, og så videre. Det er nok til at jeg har lyst til å komme tilbake igjen og igjen.

Designmessig er dette helt fremragende. De Blob og gjengen er kjempesjarmerende, og byen blir en superkul lekeplass full av liv og leven så fort den får litt farge. Det er gøy å prøve seg på utfordrende presisjonshopp for å nå det høyeste hustaket, og det er tilfredsstillende å endelig male siste hus, så du kan lese "100% malt" i spillmenyen.

Kontrollen er enkel og intuitiv. Den føles aldri påklistret og unaturlig, og er for det meste presis. Blob styres enkelt med nunchucken, mens du hopper med å vippe Wii-moten. Og det er nesten alt du trenger å tenke på. På senere nivåer som krever ekstrem presisjon, kan savnet etter en egen hoppeknapp melde seg, men det er aldri så ille at jeg mister motet.

Kameravinklene er et typisk problem i denne typen spill, og når jeg har 60 sekunder på å male hele kvartalet i en rekke ulike farger så er jeg stressa nok fra før om ikke kameravinkelen skal stresse meg enda mer. Men stort sett behandler kameramannen deg pent.

Disse to små ankepunktene til tross, De Blob er et av de aller beste spillene til Nintendo Wii. Det bobler over av kreativitet og glede, det er fullt av liv og er sjarmerende som bare det. Jeg hopper rundt i Chroma og fargelegger bydel etter bydel, og jeg hygger meg. Jeg har ikke kost meg så mye med Nintendo Wii siden Super Mario Galaxy. De Blob er ikke like bra som Marios seneste eskapader, men det er det stengt talt ikke mye som er.

Det er noe utrolig belønnende med å se en fargeløs by bli et eneste karneval av en fargeeksplosjon mens du hopper videre som en hensynsløs malingstornado. Har du en Nintendo Wii, så er dette uten tvil et av de aller beste kjøpene du kan gjøre. Det er bare en håndfull spill til konsollen som er bedre enn dette. Det blir en kanonsterk åtter, som snuser nesten pinlig mye på en nier. Så mye at nieren rødmer.