Dino Crisis 3

Året er 2548. Romskipet Ozymandius har plutselig dukket opp i fra intet etter å ha vært sporløst forsvunnet i rommet i over 3 århundrer. Et team blir sendt opp for å utforske, men de er ikke alene osv. Dette virker spennende - La oss spille!

Jeg personlig, har gledet meg til dettet spillet en stund. Og etter å ha sett det på E3 var entusiasmen bare enda større. Dino Crisis 3 så absolutt ut til å fylle mine håpefulle krav. Det første som møter oss er en vakker filmsekvens, den fører oss inn i der spillet starter. Disse sekvensene får man se massevis av gjennom hele spillet, og de er en fryd for øyet og en gledelig snack etter et oppdrag. Man kommer inn i spillet som karakteren Patrick Tyler, en av flere spesialagenter som ble sendt ut på oppdrag til dette "mysterie-skipet". Andre vi treffer i dette spillet er: Jacob Ranshaw (Patrick’s sjef), Sonya Hart, Caron (mysteriekvinnen) og selvfølgelig en haug med sinnsyke dinosaurer! Dette spillet er grafisk veldig imponerende, til tross for en litt overveldende "glare" effekt i overflatene. Hadde ting glinset så fælt i virkeligheten ville hverdagen vært slitsom, tro du meg. Men det er egentlig ikke så nøye, man vender seg til den etter hvert. Spillet har også et skikkelig kult monsterdesign, som unektelig kan skremme. Omgivelsene du blir utsatt for er veldig stilrene... eller kanskje ordet egentlig skal holdes til rene. Mesteparten av innsiden på skipet er hvitt og sølv/grått, det blir litt kjedelig å basere forandringer i det vi ser med farget lys alene synes jeg.

Spillet i seg selv er som det vi kjenner fra gammelt av, man får poeng for å drepe dinosaurer, combo-poeng for mange på rappen, våpen power-ups osv osv.... Akkurat som før, men arsenalet er selvfølgelig pusset opp ganske kraftig, i likhet med fiendene du treffer på. Dinosaurene er muterte, alien-aktige og senete monstre som alle ligner på dem vi en gang hadde trampende rundt i våre hager langt tilbake i tid, men bare 19 ganger større og hissigere. Spillbarheten på dette spillet er dessverre det som ødelegger mye av opplevelsen. Det går for så vidt greit å styre karakteren rundt i spillet, men kameraet flyr alle veier unntatt der du vil ha det. Det er sjelden du opplever å se om en fiende kommer løpende mot deg forfra, siden du ikke kan bevege kameravinkelen i noe særlig grad. Det er faktisk et av de mer plagsomme momentene i hele spillet, og gjør deg til tider "blind".

Måten man kommer videre i spillet på er ganske streit. Man løper seg vill i korridorene på dette enorme skipet i søken etter nøkler og dataterminaler som slipper oss videre inn i labyrinten. Dette er faktisk det mest utfordrende i spillet - å finne fram. Jo da, fortvil ikke, man har kart, men det er bare ikke det greieste kartet å lese alltid. Det hjelper heller ikke når et nøkkelmoment er at skipet kan skifte form. Kombinasjonen av enorme levels som dette og meget ensformige texturer gjør det bortimot umulig å kjenne igjen plasser du har vært osv. Det blir utrolig forvirrende i perioder, og til å begynne med vil du bruke mesteparten av tiden på å lete deg frem i dette virrvarret av rom og ganger.
De store brettene er selvfølgelig delt opp i mindre deler, men kun som checkpoints, ikke savepoints - dessverre.

Fiendene man treffer på i spillet er mange og de kommer ofte (heldigvis gjelder ikke dette de litt mer brutale av dem), noe som gir deg muligheten til å samle opp mye penger til "shopping" etter utstyr når muligheten byr seg. Men du er ikke nødt til å drepe alle hele tiden, man kan også nå slutten av spillet ved å løpe, fly og hoppe seg fremover til neste rom. Mener vi at dette er et så rått spill som det ser ut som? Dessverre, det er det ikke. Men er du en av de som har litt tålmodighet og orker å lete litt, da har du muligheten til å spille i mange timer med et av de grafisk vakreste spillene som er ute på Xbox!