Dishonored: The Brigmore Witches

Det er ikke alltid så lett å bedømme utvidelser til storspill som Dishonored. Når hovedspillet er så bra holder det i grunnen i lange baner dersom utvidelsen lever opp til orginalspillets skyhøye nivå. Likevel kan man ikke dele ut de gjeveste karakterene så lett. De beste utvidelsene tilbyr jo tross alt noe ekstra, noe uten hovedspillene, samtidig som standarden opprettholdes. I Dishonored: The Brigmore Witches får du ikke en ny måte å spille på, og du får ingen nyheter som endrer spillereglene, men pokker så underholdende det er likevel.

Historien om heksene fra Brigmore starter der den forrige utvidelsen, The Knife of Dunwall, sluttet. Du befinner deg fortsatt i støvlene til snikmorderen Daud, som vi kjenner fra hovedspillet. Men Daud er ikke mannen han engang var, og for å gjøre opp for noen av sine tidligere synder setter han ut for å redde ungjenta Emily, som vi også husker fra hovedspillet. Jeg skal ikke røpe på hvilken måte hun er i trøbbel denne gangen, men kan si såpass at heksene, eller rettere sagt lederen deres, er ute etter henne.

Dauds nåble oppdrag hindrer han riktig nok ikke i å benytte gamle, brutale metoder, dersom dette er ønskelig fra spillerens side. Akkurat som i hovedspillet står du nemlig fritt til å velge din egen fremgangsmåte. Du kan drepe alle du møter, nesten alle, bare noen få eller ingen. Du har også et sprekt repertoar av våpen og magiske krefter tilgjengelig (stort sett de samme som Corvo bruker i hovedspillet) og en ny egenskap kalt Pull. Med pull kan du suge til deg gjenstander fra avstand (tenk gravity gun fra Hal-Life 2), perfekt for lathanser som vil unngå unødvendig vandring og ypperlig for lommetyver.

På reisen svinger du innom Coolridge Prison, som du flyktet fra i originalspillet, før du beveger deg videre til to nye områder. Begge disse er mesterlig designet, med et mylder av små passasjer og alternative ruter du kan bruke til å snike deg forbi usett. Alternativt kan du løpe inn med pistolen og armbrøsten i været. Det er naturligvis opp til deg. I begge tilfeller vi du legge merke til den unike visuelle stilen, en salgs blanding av Fable, Bioshock og City 17 fra Half-Life 2, som er bevart i det første nye området.

Det andre nye området er derimot nokså ulikt noe vi har sett før i Dishonored. Ferden din bringer deg til et en gigantisk og (en gang i tiden) standsmessing herrgård. Bygningen har riktig nok den samme særegne stilen som de andre husene i Dunwall, men den er plassert i en frodig nesten sjokkgrønn hage med sin egen kirkegård. Her skal du spore opp lederen av Brigmore-heksene og uskadeliggjøre henne etter eget ønske. Personlig hadde jeg en nokså blodig gjennomgang av begge DLC-pakkene til Dishonored (man spiller tross alt som en gammel snikmorder) så jeg må innrømme at hun måtte bøte med livet før rulleteksten inntok skjermen.

Så mye mer er det ikke å si om saken. The Brigmore Witches byr på mer Dishonored. Få nevneverdige nyheter, men en ok historie som føyer seg fint inn i universet, og mer av det mesterlige gameplayet og det storslagne designet som gjorde hovedspillet til et av fjorårets aller beste.

Anmeldelsen er basert på PC-versjonen. Testsystem: i5 @ 3 GHz, 8 GB RAM, HD 7970 3 GB.