Dishonored: The Knife of Dunwall

Jeg trenger ikke fortelle deg hvor bra Dishonored var. Historien om Corvo kastet oss inn i verden vi ikke hadde sett maken til. Blendende vakker på utsiden, men pill råtten på innsiden. Arkane Studios beviste at de mestret både brettdesign og gameplay av første klasse, og det var lite annet som kunne måle seg i 2012. Jeg spilte gjennom hovedspillet to ganger, først som en actionavhengig villmann og siden som en usynlig skygge som ikke drepte en levende sjel. Til og med de pestrammede rottene lot jeg være i fred. Jeg hadde det like gøy begge gangene, og i The Knife of Dunwall, den første skikkelige utvidelen, får vi mer av det samme. På godt og vondt.

Når jeg sier på godt og vondt mener jeg i hovedsak godt, og hvis du elsket hovedspillet vil du også falle for dette. Nesten alt vi forelsket oss i er bevart, og det er tydelig at utviklerne har tatt seg tiden de trengte for å bygge en utvidelse som er hovedspillet verdig.

Denne gangen spiller du som snikmorderen Daud. Du plasseres med andre ord i skoene til en av de viktigste figurene i hovedspillet. Jeg skal selvsagt ikke røpe historien, men jeg kan avsløre at du vil besøke to områder du aldri har sett før innen det hele er over. Hvis du savnet et bedre innblikk i hvalfangsten Dunwall er bygget opp rundt da du spilte gjennom originalspillet, vil det første området være av spesiell interesse for deg. Dauds reise tar han nemlig med til en av fabrikkene der de mektige dyrene tømmes for sin dyrebare hvalolje, før de blir brukt til å produsere mat. Man får til og med sjansen til å studere ett av de digre beiste på nært hold, men vær advart. Det er ikke noe pent syn.

Det andre området strekker seg utover som en bykvartal i samme stil som tidligere, men felles for begge områdene er et uovertruffent øye for detaljer. Bak hvert eneste hjørne finner du noe spennende, enten det er en ny rune, en spennende bok eller en skisse som lar deg oppgradere utstyret ditt. Fokuset på forskjellige fremgangsmåter er dessuten bevart, og du skal lete lenge før du finner alle de alternative rutene til målet ditt. Takket være Dauds magiske evner er det fortsatt en fryd å navigere seg rundt i Dunwalls unike bylandskap, men selv om jeg koser meg lever ikke The Knife of Dunwall helt opp til hovedspillet.

Det er to grunner til dette. For det første er ikke regien i historien like stram som den var da Corvo besatt hovedrollen. Man har fortsatt muligheten til å velge en gjennomspilling der man ikke tar livet av noen, men egeninteressen for en slik spillestil er ikke like høy denne gangen. Mens Corvo egentlig var en snill type, er Daud en beryktet leiemorder. Han har riktig nok en samvittighet, men han har åpenbart mye gammelt blod på hendene sine. Da blir det litt pussig å plutselig skulle skåne motstanderne man kommer over, ved å heller satse på innviklede planer som nøytraliserer målene på ikke-dødelige måter. Samtidig er det fortsatt gøy å faktisk få til disse alternative fremgangsmåtene, og på grunn av den nokså høye vanskelighetsgraden er ofte sniking i skyggene å foretrekke uansett. Likevel gir ikke good guy-gjennomspillingen like mye mening her som i Corvos tilfelle.

Det andre problemet er de magiske evnene. Daud besitter nemlig ikke de samme arsenalet av lure triks som Corvo. Det hendige Windblast-angrepet er fjernet, og det samme kan sies om Possesion og det groteske, men like fullt effektive, Devouring Swarm-angrepet. Til gjengjeld kan Daud når som helst tilkalle en av hans trofaste medhjelpere til å sloss for seg, men dette er en passiv egenskap man stort sett kun bruker hvis man har tråkket i salaten. Man kan naturligvis ikke forvente grensesprengende nyvinninger i en utvidelse til under hundrelappen, man at de har fjernet egenskaper synes jeg er pussig.

Men nå må dere for all del ikke misforstå meg. Disse punktene er bare skjønnhetsflekker på enn pakke som langt på vei lever opp til hovedspillets skyhøye standard. Dauds historie er ikke like engasjerende som Corvos, og slutten kom veldig plutselig, men utover dette er tilbyr The Knife of Dunwall en ny opplevelse fansen vil slite med å legge fra seg.

Anmeldelsen er basert på PC-versjonen. Testsystem: Intel i5 760 3GHz, 8 GB RAM, AMD HD 6850 1GB.