Først og fremst må jeg komme med en innrømmelse. Jeg har aldri hatt noen interesse for Dragon Ball, og har ei heller spilt noen av spillene i serien. Slåssing (på spill) har jeg derimot mer kjennskap til, og derfor ble det vanskelig å si nei da sjefen spurte om noen ville ta en runde med Dragon Ball FighterZ. Et lite forhåndsvarsel kan derfor være på sin plass da dette er en anmeldelse på andre grunnlag enn om en blodfan av Dragon Ball skulle tatt seg av den.
Mitt første møte med spillet er kaotisk. Jeg har en venn på besøk som er i samme situasjon som meg, og vi bestemmer oss for å prøve å slåss mot hverandre uten å prøve ut noen som helst veiledninger eller lignende. Der man trodde Tekken-serien var NM i button mashing, overgår FighterZ dette på alle mulige måter. Det er det villeste kaos med automatiske komboer, og en aldeles strålende animasjonsopplevelse hvor jeg bare blir sittende å nyte bildene på TV'n min mens kameraten min slår meg helseløs bortover skjermen. Med andre ord fikk kan man vel trygt si at jeg fikk et varierende førsteinntrykk av spillet.
Kompisen min drar hjem, og jeg bestemmer meg for å sette meg mer inn i spillet. Kanskje det å lære seg noen triks kan være en fordel før jeg begir meg ut på historiedelen. Med ny giv begir jeg meg ut på de forskjellige treningsscenarioene spillet gir meg, og jeg merker tidlig at det er mer til dette spillet enn å bare trykke vilt på knapper for å slå motstanderen. Det er fortsatt litt vill trykking på kontrolleren som fungerer aller best for undertegnede, men på en snedig måte får jeg litt mer kontroll over den ville trykkinga mi etter å ha lært litt mer.
Som jeg nevnte innledningsvis har jeg ingen kjennskap til Dragon Ball fra tidligere, slik at det blir vanskelig for meg å si for mye om historiedelen i forhold til forhistorien til serien. Det jeg kan uttale meg om er hvordan det føles for meg, og det er kort fortalt mye venting / trykking på X-knappen for å komme til neste setning, og veldig lite slåssing. I tillegg klarer jeg ikke helt å bestemme meg for om jeg synes historien er interessant eller ikke. Jeg har hørt den tidligere på en måte, men samtidig så er det noe som fenger meg. Kan det være at spillet gjør meg til en animefan? Jeg betviler det noe ettersom dette ikke er noe jeg har hatt veldig stor begeistring for ved tidligere forsøk, men historien i FighterZ er ikke håpløs, om ikke annet. Jeg vil tro historiedelen av spillet fenger fans av serien, som tross alt kjenner de forskjellige figurene bedre enn meg.
<newpage>
Automatiske komboer er en stor del av slåssingen i FighterZ, og jeg er spent på hvordan dette vil fungere i flerspillermodusen. I anmeldelsesperioden var ikke serverne tilgjengelig slik at jeg fikk prøvd ut dette, så jeg undres om ikke dette kan bli litt ensformig og tilfeldig ved møte med andre. I den korte seansen jeg hadde med min venn i sofaen her var i alle fall det mitt førsteinntrykk.
Ser man bort fra det spillbare, og fokuserer mer på det grafiske og lydmessige, er Dragon Ball FighterZ en sann nytelse fra ende til annen. Spillet flyter smertefritt og animasjonene er nydelige. Lydeffektene det samme om man ikke forventer realisme ved at man blir slått i ansiktet. Jeg har som sagt ingen kjennskap til anime så jeg kan ikke uttale meg hvorvidt dette stemmer overens med det man hører der, men det hele føles veldig riktig ut. Musikken i spillet gir mer også en fighterspirit med sin energiske tilnærming, med unntak av musikken i menyene som kan bli litt plagsom i lengden.
I mangel av tilgjengelig flerspillermodus er det historiemodusen, lokalspilling og arkademodusen som utgjør det jeg har å spille. Sistnevnte er en grei avkobling dersom jeg kun ønsker å slåss litt på fritiden, om man kan si det sånn. Her velger jeg ut et lag bestående av tre figurer som sammen skal kjempe mot andre lag bestående av tre personer. Hvilke motstandere jeg møter avhenger av hvordan jeg gjør det i den foregående kampen. Jeg trodde det skulle bli enkelt etter å ha slått første motstander uten å ha fått noen som helst skade i mot, men i neste runde ble det en helt annen motstand. Dette gjør det langt mer interessant, og utfordrende.
For å få nye klesplagg og andre tilbehør til figurene tjener jeg meg opp Zenis som er spillets valuta. Dette fungerer rimelig likt med det man ser i Star Wars Battlefront II hvor jeg åpner pakker med tilfeldig innhold, og man er enten heldig eller uheldig med hva man får i pakken. Som alle andre spill, er det også mulig å låse opp disse ved bruk av mikrotransaksjoner.
Kort oppsummert så er Dragon Ball FighterZ et underholdende slåssespill som jeg koste meg greit med etter hvert. Det mest positive med spillet er uten tvil grafikken og flyten i dette. Min PlayStation 4 Pro leverte meg krystallklare bilder uten å jobbe livet av seg, og lydeffektene hjelper selvsagt på hele opplevelsen. Spillet har en grei mengde med innhold etter min mening, da jeg fort kan synes det blir litt for mange valg å velge mellom (hei, InJustice).
