Dragon Ball Z: Budokai 2

Dragon Ball Z: Budokai 2 er et spill som byr på fighting, fighting og atter fighting. Fra Dragon World-moden, hvor du tar med deg vennene dine ut for å redde verden, til Tournament-moden, hvor det i kjent stil bare gjelder å være best. Men dette er ikke noe vanlig fightingspill, som kan flettes inn blant titler som Tekken og Soulcalibour. Dragon Ball er en av de mest populære tegneseriene og tegnefilmene innen anime, og Budokai 2 er et spill helt utenom det vanlige.

Historien i Budokai 2 bærer tydelig preg av å være en del av noe større enn selve spillet, og dersom man ikke kjenner til tegneseriehistoriene, tv-seriene eller spillets forgjenger, vil man få startvansker med å sette seg inn i historien. Man får vite om selve kjernen i spillet, og hva målet er. Men man får ingen innsikt i hva som har skjedd tidligere, selv om dette dukker opp mange ganger i løpet av Dragon World-delen. Man møter stadig personer man skal ha hatt kontakt med før, og uten å få vite hva som egentlig ligger bak det hele, blir man gang etter gang kastet ut i en historie om hevn og revansj man ikke skjønner noe av. Dette blir irriterende i lengden, og gjør at man heller ikke skjønner så mye av dette spillets historie. Vanskelighetsgraden er heller ikke akkurat imponerende. I Dragon World-moden kjøres det i gang med kamper så enkle at det er en fornærmelse mot spilleren, og dette gjør spillet til tidsfordriv, i stedet for underholdning. Heldigvis tar det seg litt opp etter hvert, og man kan finne motstanden man støter på mer utfordrende. Dette tar dessverre altfor lang tid. I Tournament delen er historien derimot en helt annen. Reglene er enkle, du er med til du taper, så er det bare å stille seg bakerst i køen igjen. Med andre ord, man får ingen ekstrasjanser, og må begynne på nytt dersom man i et uoppmerksomt øyeblikk fikk seg én for mye mellom øya. Dette kan lett forekomme, for her er motstanden en helt annen enn den man møter i andre deler av spillet.

Allikevel er det Dragon World-moden som virkelig er spillets hjerte. Det er her historien utspiller seg, her man oppgraderer seg, får tilgang til nye personer og baner. Her blir du trukket fra planet til planet rundt om i hele universet. Du starter på jorda, men blir snart dratt med videre for å forhindre at alle dragon ballene blir samlet. I takt med framgangen i spillet øker også dine evner som fighter, og du får også andre oppgraderinger. Som flere fightere å velge mellom, mer penger m.m. Men problemer dukker opp når du skal ta i bruk dine evner. For forklaringen på hvordan de skal utføres er laget på mest mulig komplisert og upraktisk måte. I stedet for å kalle knappene X og O osv, som de da faktisk heter, kalles de ting som P og G. Dermed må man selv tenke seg til hvordan ting skal utføres.

Budokai 2s grafikk er ikke noe utenom det vanlige. Den kan rett og slett virke kjedelig, og nærmest uforandret fra tidligere versjoner. Men på en annen side er det jo beroligende å se at man ikke gjør noe forsøk på å endre og forbedre den klassiske anime-versjonen av Dragon Ball Z. Budokai 2 har tross alt litt av et rykte å opprettholde. Serien er ikke så stor her i Europa, men er derimot enorm i Asia, og da spesielt i Japan hvor Dragon Ball Z er en utrolig populær tegneserie, tv-serie og som spill. Så man må spørre seg hvorvidt en forandring, om enn til det bedre, ville blitt godt mottatt av den trofaste fansen. Det at spillet er rettet hovedsakelig mot japanerne gjør at noe av skriften faktisk er på japansk uansett om man velger engelsk som språk. Korte utrykk figurene kommer med kan dukke opp underveis i spillet som japanske tegn på skjermen. Musikken Budokai 2 tilbyr, er som hentet rett ut fra en bar i New Orléans. Med saksofoner, trompeter og alt annet som må til for å skape den rette stemningen, har Bandai Interactive gitt spillet et unikt preg på dette planet. Uten å merke så mye til den i det hele tatt, er faktisk musikken helt essensiell når det gjelder helhetsinntrykket av spillet. Dette skyldes nok også i stor grad mangel på andre lyder, som gjør at musikken i stor grad får nærmest et monopol på lydinntrykket.

Det spørs vel om Bandai Interactive har skutt noen stor internasjonal gullfugl med Dragon Ball Z: Budokai 2. Men det er slett ikke sikkert dette var meningen heller. Generelt blir spillet for enkelt for en spiller lysten på de store utfordringene, og for de som ikke er anime-fans blir nok ikke grafikken det helt store heller. Historien blir litt for vanskelig å sette seg inn i dersom man bare er ute etter en spilleopplevelse, men dersom man alt er godt inneforstått med spillets forhistorie, har utviklerne lovet å både overraskelser og imponerende oppdrag.