Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Dragon Quest XI: Echoes of an Elusive Age

Dragon Quest XI: Echoes of an Elusive Age

Dragon Quest XI er det første spillet i serien til en ikke-håndholdt konsoll på tolv år. Ofte føles det likevel som om det henger igjen i 2006 snarere enn å ta steget inn i 2018....

I Japan er det ingen rollespillserier som kan måle seg med Dragon Quest i popularitet, kulturelt nedslagsfelt og påvirkning. Noe av appellen i serien ligger muligens i den umiskjennelige streken til konsepttegneren Akira Toriyama, mest kjent for sitt arbeid med Dragon Ball. Likevel var det nok forhenværende Nintendo-president Satoru Iwata som traff nærmest blinken da ha kommenterte at seriens appell ligger i at spillene kan plukkes opp av alle, uavhengig av erfaring og behov for å sette seg ned med tunge brukermanualer. Den slags skal man ikke undervurdere for et medium som ofte kan virke komplekst og uforståelig for utenforstående.

Dragon Quest XI: Echoes of an Elusive Age

Utenfor Japan har serien derimot slitt med å oppnå samme popularitet, men dette bedret seg noe da Dragon Quest VIII kom ut i 2005 (2006 her til lands). Det var imidlertid siste gang et hovedspill i Dragon Quest-serien kom ut på en av store hjemmekonsollene. Dragon Quest IX ble lansert til DS, og MMO-rollespillet Dragon Quest X ble aldri lansert utenfor Japan. Når Dragon Quest XI: Echoes of an Elusive Age nå lanseres til PS4 og PC, er det altså første gang vestlige spillere får et møte med serien på ikke-håndholdte enheter på over tolv år.

På mange måter er Final Fantasy og Dragon Quest motstykker til hverandre på JRPG-skalaen. Med et Final Fantasy-spill forventer man alltid å få mye nytt, samtidig som at noen kjente elementer og mekanikker lever videre fra tidligere spill i serien. Med et Dragon Quest-spill kan du derimot være trygg på å få servert det kjente og det vante, bare med noen justeringer som tar serien akkurat et lite stykke videre. Dragon Quest XI viser fra første stund at dette ikke har endret seg.

I seg selv behøver ikke denne formen for nostalgisk old school være negativt. Noen ganger er det å komme hjem til mors søndagsmiddag akkurat det du vil ha og trenger. Du vet akkurat hvordan kjøttkakene smaker, og det er akkurat det du har kommet for. På samme måte er det med Dragon Quest XI. Dersom du har spilt et Dragon Quest-spill før, vet du akkurat hva du får. Er det derimot ditt første spill i serien er dette et helt greit sted å starte forholdet. Du må bare ikke forvente å få servert noe du ikke får minst like godt i andre rollespill.

Dragon Quest XI: Echoes of an Elusive Age

Ett område hvor Dragon Quest aldri har vært best i klassen gjelder den helhetlige historien man finner i spillene. Du spiller alltid rollen som den tause helten, den utvalgte av skjebnen/guddommen/mystiske krefter som har oppgaven med å berge verden fra den store stygge skurken, som alltid vil kaste verden ut i mørke og/eller gjøre det om til et monsterparadis. Snill og slem er stort sett urokkelige kategorier hvor hver rollefigur havner i en av to, og at noen er slemme kan du se på mils avstand. Ikke overraskende gjelder dette også for Dragon Quest XI. Du spiller rollen som The Luminary, den utvalgte av verdenstreet Yggdrasil, født med et merke på venstre hånd som identifiserer deg som reinkarnasjonen av en legendarisk helt. Din fødsel markerer at skjebnetimen for de onde maktene er nær, så monstrene benytter like gjerne anledningen til å ødelegge hjemlandet ditt. Du slipper likevel unna med livet i behold, og mange år senere er du endelig klar til å legge ut på eventyr og oppfylle ditt kall.

Overraskelsene er ikke store, og rollefigurgalleriet er ikke det mest imponerende, selv om følgesvennene dine har sin dose med sjarm. Likevel klarer spillet rett som det er å overraske. Idet jeg begynner å gli inn i en form for JRPG-døs hvor jeg føler det meste begynner å gå på autopilot, smeller spillet til med en enkelthistorie som gir meg en saftig emosjonell gut punch. Etterpå sitter jeg nærmest rørt tilbake og tenker «det er dette Dragon Quest handler om». For det er nettopp det. Det helhetlige og overhengende plottet i Dragon Quest-spillene handler stort sett alltid om den utvalgte som kjemper mot en eller annen mørkets fyrste, og er sjelden særlig interessant. Det spillene derimot kan er å servere deg gode enkelthistorier underveis. Selv om enkelthistoriene ikke nødvendigvis er avgjørende for det helhetlige plottet, gjør de spillopplevelsen mye mer minneverdig.

Dragon Quest XI: Echoes of an Elusive Age

Ikke uventet er grafikken i Dragon Quest XI helt nydelig. Den klare og tydelige stilen til Toriyama har aldri blitt presentert bedre enn det man ser i dette spillet, og det er virkelig imponerende hvor mye Square Enix har spyttet inn av ressurser for å bringe denne visjonen til live. Selv femti timer uti spillet fortsetter spillet å imponere på det visuelle området, og gamle fans vil etter alt å dømme glede seg over å se den kjente og kjære serien få en så god visuell presentasjon. At seriens herlige stil blir fremstilt på en så vakker måte gjør det også lettere for figurene å få frem sin sjarm, karisma og personlighet.

Dragon Quest XI: Echoes of an Elusive Age
Dragon Quest XI: Echoes of an Elusive Age
Dragon Quest XI: Echoes of an Elusive Age