Dropship - United Peace Force

Lyden av de brummende motorene forteller deg, at udyret er vekket til live og klar til å adlyde dine minste vink. Rolig letter man fra jorden og etterlater støvet virvlende rundt seg. Destinasjon plottes inn, og farten økes sakte. Brutalt brytes idyllen i det solrike og varme ørkenlandskapet av de glatte aerodynamiske maskinene, som fortsetter avsted med stor fart. Målet låses og missilen armeres. Som et lyn fra en klar himmel vrir det rødglødende metallet seg og trosser tyngdekraften med utrolig fart, for deretter å bryte sandoverflaten og bore seg dypere ned i det tilsynelatende endeløse havet av gyllenbrunt materiale. Flammene slikker oppover sidene på en forhenværende bil, og en svart farge eter seg bit for bit inn på objektet, for til slutt å overta det helt. Mission complete!

MOSA for alle penga
Dropship har røtter i flere forskjellige genrer spill, en grunningrediens blant flyspill, med tilhørende aspekter som action og simulasjon. Andre materielle ting som styring av tanks, kanontårn etc, setter et bein i leieren, hvor tankspill eller generelt krigsspill hører hjemme. Et stenk av streng militær orden, men samtidig har man også en tendens til å tenke på barnslig oppførsel, når det sees litt nøyere etter. Som pilot, eller rettere sagt multisoldat, ansatt i United Peace Force, går din jobb i all enkelhet ut på å eliminere terrorister, karteller av forskjellig art og i det hele tatt alt som utgjør en trussel mot verdensfreden. Ved første øyekast et ganske lineært actionspill uten overraskelser, men det gjemmer seg mer under overflaten enn man tror. Variasjon er et av nøkkelordene bak spillet, og man kan kontrollere alt fra transportfly til jagerfly, kjøre rabiat i armerte biler og skyte med dens respektive kanoner. Brettene ligner ganske mye på hverandre, og den store åpne lekeplassen virker for det meste gold og øde. Hva kan man egentlig forvente av en ørken?

Nå styrer du deg
Kontrollen av Dropship er litt uheldig. Det er for det meste forbasket vanskelig å få det store transportflyet til å rulle rett og dreie som man vil, og når det så endelig går bra er målet ditt sluppet unna, eller man er blitt skutt i filler. De få kameravinklene, som man kan velge mellom, og den litt futuristiske loddrette måten å lette og lande på, gjør det heller ikke lettere å navigere de tungt armerte maskinene omkring. Manøvreringen av flyene er spesielt vanskelig, og da det ikke er mulig å save under oppdragene, oppstår det raskt frustrasjon over ting, som for eksempel en kollisjon mellom et fraktfly og en skorstein. Vanskelighetsgraden svinger mye, og antallet av fullførte missions er ikke ekvivalent med en stigende vaskelighetskurve.

La meg fortelle deg en historie
Bakgrunnen for de forskjellige oppdragene er i stil med Comanche 4; uinteressant, knusktørre og søvndyssende. Sammen med de standariserte mellomsekvensene gjøres det et forsøk på å fange din oppmerksomhet og gi et kjedelig politisk bilde av, hvorfor man gjør, det man gjør.

Mest av alt kan bakgrunn og historie beskrives som en unnskyldning for å utrydde noen terrorister eller "slemme mennesker", hva man nå synes passer best. Hvis man kan unnvære dette og fordyper seg litt i oppdragene på annet vis, burde man kunne presse noe underholdning ut av Dropship. Muligheten for å spille co-op og samarbeide om tingene er ikke blitt inkludert, og det kan være litt vanskelig å være enig med maskinen, når den med vilje tar veien direkte inn i dragens hule, og man hjelpeløst blir beskutt mens man i forvirringen skyter til alle sider.

Simpel lyd til komlekst spill
Visuelt er ikke Dropship spesielt oppløftende, men holder seg allikevel til den bedre delen av den voksende mengden spill til plattformen. Effektene er flott effektuert og synet av et brennende helikoptervrak, som frontalt knuses mot jorden, er forfinet nytelse. Enhetene er passe detaljerte og godt sammensatt. Litt "smågrus" er å skimte i mengden, men alt i alt et flott arbeide. Brettene er likeledes pene, og selv om de har en tendens til å virke litt for ensformige og kjedelige, så får man alikevel den rette følelsen, når man raser gjennom en dyp kløft for å unngå fiendens radar. Musikken er god, men ikke imponerende. Lydeffektene derimot er til gjengjeld en smule speisa. Lyden, som framstotres, når man avfyrer sine respektive kanoner minner mest av alt om et hyperaktivt monoteknobeat, som grovt misbruker et plasttrommesett fra lekebutikken. Denne dypt irriterende lyden gjør, at man under heftige kamper, hvor annet tungt artilleri ikke er tilgjengelig, heller vil bli skutt ned i stedet for å selv skyte. Selvfølgelig er det alltid missiler nok til å utslette halve jordens befolkning, så er det bare i de mest ekstreme tilfellene av bruken av maskinkanoner skjer.

Ting tar tid
Dropship er ikke helt uten underholdningsverdi, men krever sin tid å komme igang med og enda lenger å mestre. Den tillpassede variasjonen mellom brettene gjør at man ikke sovner, og selv om det er visse ting som halter i utgivelsen, så kan det godt lønne seg å investere litt tid og penger i foretaket. Det er et annerledes action alternativ til gamere med tid til rådighet; er Quake og Unreal derimot ditt foretrukne spill, burde du kanskje sjekke hylla ovenfor, når du står nede hos sin lokale spillpusher og leter etter månedens bidrag til vårkolleksjonen.