Dynasty Warriors 3

Dynasty Warriors 3 (DW3) vekker de heltmodige figurene fra Luo Guanzhong’s episke fortelling "Romance of the Three Kingdoms" til live. Det var også tilfellet i Dynasty Warriors 2, og nok en gang er det nemlig denne fortellingen, som DW3 tar utgangspunkt i. Vi blir atter kastet inn i oppgjøret mellom de tre familiene Wu, Wei og Shu - borte er de meget svart/hvite oppdelingene. Her er alle helter og villige til å kjempe for deres ære.

Mange muligheter
Du blir traktert med en helt utrolig rekke muligheter til å spille DW3. Du kan velge at spille forskjellige utfordringer, hvor du eksempelvis skal drepe horder av fiender på tid. Eller, du kan velge å bare bli kastet ut på slagmarken og øve dine kampbevegelser. I tillegg er det en lang rekke muligheter for å spille multiplayer. Hovedattraksjonen ved DW3 er allikevel Musou, som best kan karakteriseres som spillets kampanje. Her har du mulighet til å innta rollen som én av en lang rekke generaler, som er innblandet i de gjeldende slagene.

Hver av generalene har forskjellige styrker og svakheter. Kanskje har de mye livskraft, mye styrke eller mye energi. Sistnævnte benyttes til å utføre generalens spesielle bevegelse eller "move". De enkelte ferdighetene er bra balansert, så ingen av generalene er alt for suverene. Som om det ikke var nok, så har du også muligheten til å kombinere dine forskjellige bevegelser, hvilket medfører, at du kan utføre noen meget imponerende slagserier. De enkelte generalene er alle utstyrt med deres egne spesielle håndvåpen, disse kan være arvarter av eksempelvis sverd, spyd og økser.

Når du har valgt den generalen som har den kombinasjonen av egenskaper, du foretrekker, så blir du presentert for det scenariet, du skal utfolde deg i. Først får du en briefing, her kan du se din egen plassering på slagmarken, samt plasseringen av allierede/fiendtlige generaler. Du blir også tildelt noen livvakter, som du kan gi diverse utstyr. Du kan også, med simple kommandoer, bestemme hvordan de skal oppføre seg på slagmarken. Alt etter hvor bra du klarer deg i slaget, vil du bli tildelt nye livvakter. Overlever livaktene dine, så vil de tjene opp erfaring, som gjør dem mer fryktinngydende på slagmarken.

Alliert eller fiende?
Som sagt er det også en lang rekke allierte/fiender, som myldrer rundt på slagmarken. Uansett om du velger å agere eller ikke, så vil slaget være i full gang rundt deg. Heltmodige gjerninger vil bli utført, og beundringsverdige kamper vil bli utkjempet. Selvfølgelig er det morsomst å blande seg i kampen selv. Du vil som utgangspunkt ha din egen lille styrke sammen med livaktene dine, så med dem i hælene kaster du deg mot overmakten.

Rundt omkring deg bølger kampene frem og tilbake. Soldater med gjallende kamprop forserer terrenget. Ved å benytte de forskjellige knappene, samt kombinasjoner av disse, kan du utføre en lang rekke lekre bevegelser med våpenet ditt. Fiendene flakser rundt deg, ettersom de blir nedlagt av din skarpe klinge. Dette skjer, mens der foregår en "bodycount" nede i høyre hjørne. Som om ikke det var nok, så får du oppmuntrende kommentarer om dine evner, hver gang du når et rundt tall av nedslaktinger (50-100-150 osv.) Dette gir et helt utrolig arcadeaktig preg til DW3.

3. person eller 1. person
Når du styrer figuren din rundt, foregår alt i 3. person. Du har allikevel muligheten til å gå til 1. person. Dette skjer når du vil bruke pil og bue - hvilket krever litt ekstra presisjon. Når du en gang i mellom kommer frem til én av de fiendtlige generalene, belønnes du med en kort animert sekvens, hvor du får litt grise-bank. Deretter er det bare å trykke panisk på knappene. For ikke nok med at de forskjellige generalene er rimelig hardhudete, men i tillegg flokker deres soldater fortsatt rundt deg - kampene er med andre ord rimelig intense. Lykkes det deg å nedlegge beistet, så kan det hende du blir belønnet med mer loyale soldater eller nye våpen.

Når du nedlegger en gruppe motstandere, så vil du noen ganger bli belønnet med forskjellig digg. Det kan være ny energi, momentær styrke eller noe helt annet. Dette er spesielt fett, hvis energien din er faretruende lav. Her vil du mange ganger kaste deg hodestups ut i kamp i håpet om å skaffe deg ny energi.

God balanse
Kampene er rimelig bra balanserte. De enkelte motstanderne er sterke nok til, at du føler du har opnådd noe ved å drepe dem. Det er ikke fordi de er spesielt intelligente, mange ganger kan du stå og hugge dem i ryggen, uten at de reagerer. Men en kombinasjon av at de faktisk kan tåle et par slag, samtidig med deres store antall, gjør at kampene blir både underholdende og intense. Det er ikke bare gøy å bli fanget midt mellom 30 opprørte soldater.

Skulle du ha lyst, så har du også muligheten til å ta med en kamerat på turen. Her blir skjermen delt i to, og man styrter av sted med hver sin general. Dette tilføyer en god del underholdningsverdi, da man nå også kan kjempe en anelse strategisk. Da kan den ene sørge for å dekke sine fremstøt med sine tropper. Er man ikke en stor fan av alt det strategiske, så er det også gøy, å sloss side om side, mens man sammenligner antallet drepte fiender.

Malurt i begeret
Det må allikevel helles litt malurt i begeret. Vel er DW3 underholdende, og særlig sammen med en kamerat vil man kunne få noen fine timer ut av det. Dessverre så føles det litt som en gjennomsnittlig actionvideo, du vil bli underholdt mens du spiller det, men i ettertid vil det ikke være så mange inntrykk som henger igjen. Gameplayet er simpelthen for ensformig. Allikevel er det masse "replayvalue" i det store antallet generaler, samt alle de tingene du kan åpne ved å gjennomføre banene.

Grafisk sett har det ikke skjedd så mye siden DW3. Teksturene er litt grove og kantete, samtidig med at fargene kan virke en anelse utvanna. Det er et imponerende antall individer på skjermen samtidig, dette kan til tider medføre at frameraten synker - særlig hvis man spiller to via splitscreen. Til slutt så er kameraføringen litt forvirrende, kameraet har det med å låse seg på noen meget besynderlige tidspunkter. Dette kan fort bli irriterende, når man har en general og hans 50 leiesoldater i hælene!

Tankeløs underholdning
Musikken byr på en hissig runde gitarliring. Denne er mildest talt upassende for tidsepoken. Men hvis du spiller på grunn av det arcadeaktige preget, så underbygger musikken underholdningen ganske fint. Lydeffektene er i orden, det er den vanlige bunken stønn og våbenrasling, som hører genren til. Talen kan være på enten engelsk eller japansk, velger du den engelske, så vil du blive presenteret for en heftig omgang overspill, som i de gode gamle dubba karatefilmene. Er du i det rette humøret - er dette faktisk ikke så kjipt. Sammen med den ville gitaren, gjør det allikevel ikke mye for å underbygge realismen i historien.

Overordnet sett er det en ganske underholdende tittel, som bedst kan sammenlignes med spill som Renegade, Golden Axe og Double Dragon. Det er den typen spill, du plukker opp for å få litt kjapp underholdning, som du ikke behøver å tenke særlig mye over. Mangler du et spill av denne typen, så er det et godt kjøp. Vil du heller ha utfordret de små grå litt, bør du nok lete et annet sted.