Jeg skal ikke legge skjul på at jeg heller vil se en retur av Fight Night-serien enn et nytt UFC-spill. Spesielt siden sistnevnte stort sett bare har bydd på fire ganske middelmådige titler. Og selv om EA Sports UFC 5 ikke er noe mesterverk, er det likevel en forbedring fra tidligere år.
Det som har bidratt mest til denne utviklingen, er oppgraderingen av grafikkmotoren fra Ignite til Frostbite. Dette er riktignok en 15 år gammel grafikkmotor som har vært i FIFA (og EA Sports FC) siden 2016, så UFC-serien er litt sent ute, men bedre sent enn aldri. Og jeg må berømme det enorme spranget som er gjort når det gjelder utseendet på ulike skader. Blodet føles realistisk og sprer seg ut over ansiktet, kroppen og kan til og med sees på hanskene til den som slår. Personlig kan det imidlertid føles som om det er litt for lett å begynne å blø, men det er noe jeg er villig til å ta når det ser forferdelig pent ut. Utseendet til fighterne er også nydelig, hvis man kan beskrive noen som stadig blir slått i ansiktet på den måten. Det er utvilsomt det nærmeste vi har kommet deres virkelige utseende i denne serien med fem kamper.
Greia med UFC 5 er at den garantert vil underholde innbitte fans av sporten mer enn noen andre. Jeg tror dette skyldes at grappling-systemet, som fortsatt er spillets svakeste punkt, vil skremme bort de fleste som ikke kan alle begrepene og vet om det er bedre å være i sidekontroll eller full mount. I tillegg er det et system som er svært komplisert for nybegynnere. De som velger å mestre dette vil ha en stor fordel over alle andre. Når du har oppnådd eller fått en takedown, vises et par alternativer på skjermen. Hvis du er på toppen, kan du velge mellom en submission eller god, gammeldags ground and pound. Hold venstre joystick i den retningen du foretrekker. Hvis du er nederst, er det et edderkoppnett av valgmuligheter. Du må skifte posisjon for å unngå å bli slått flat som en pannekake. Det samme gjelder her: Hold styrespaken inne for å prøve å komme i en mer positiv posisjon, men motstanderen kan avbryte forsøket mens måleren fylles opp. Lykkes du godt nok, får du muligheten til å reise deg opp. Hold joysticken oppe og håp på det beste. Hovedproblemet med dette systemet er at det rett og slett ikke er morsomt. Men det ser fortsatt bra ut og har bedre flyt enn den forrige versjonen for tre år siden.
Det er som natt og dag mellom dette og alt som skjer når begge bokserne står oppreist. Det er her spillet er på sitt morsomste. Det kan føles som en ekte sjakkamp der du må ta sjansene dine når de dukker opp, men der et konstant angrep bare vil føre til problemer. Til sammenligning er det også sjakk på bakken, men med alle brikkene som bønder. Dessuten er det tusen ganger mer tilfredsstillende å felle en motstander med et spark mot kjeven enn å legge seg ned og dra hardt i armen (i virkeligheten ville jeg ikke ønsket å lide heller). De grunnleggende sparkene og slagene utføres med de fire knappene på kontrolleren, og deretter kan de modifiseres ved hjelp av styrespaken og LB/RB og LT/RT (L1/R1 og L2/R2 på Playstation). Dette betyr at det finnes et hav av ulike offensive muligheter, og at man kan tilpasse karakteren nesten som man vil. Tidligere år har jeg klaget over at det ikke føltes som om slagene traff, som om det var noe kraft bak dem. I år gjør det det. Jeg får et skikkelig slag i hodet, og det er nesten som om hodet mitt begynner å gjøre vondt på ordentlig. Det er også lydeffekter som til tider kan være skikkelig fæle, der det høres ut som om bein brekker.
EA ser ut til å ha forsøkt å gå for en tøffere, mer voksen holdning i år. Ikke at det noen gang har vært spesielt barnevennlig å slå noen til blods, men nå føles det enda tøffere. Ikke bare med disse lydeffektene og de mange synlige skadene, men mellomsekvensene i karrieremodus byr også på flere f-bomber. Første gang trodde jeg at jeg hørte feil. Det kan ikke EA gjøre i et av sportsspillene sine. Så kom det to ganger til i samme setning. Oops hallo ja. Forresten, karrieremodus har ikke endret seg mye, men det er fortsatt veldig bra. Lag en fighter, begynn å slåss i bur på parkeringsplasser og jobb deg opp til UFC-mesterskapsbeltet ved å velge en kamp, ha noen ukers treningsleir og prøve å hype kampen. Min irske fighter med det grønne vikingskjegget og det flettede håret, Paddy Duffee, har nå nådd toppen. I toppen av lett tungvektsdivisjonen med ett eneste tap. I en av de aller første kampene der jeg ble kvalt før jeg ble komfortabel med kontrolleren. Det var for øvrig det eneste offensive motstanderen min gjorde. Dette er også noe av det som gjør spillet så interessant å spille. Selv om du kan være fullstendig overlegen, kan ett feiltrinn resultere i tap.
Dette er noe som raskt vil bli lagt merke til på nettet. Spillet har noen forskjellige morsomme spillmoduser å velge mellom, og heldigvis er ikke Ultimate Team tilbake. Online-rangering er selvfølgelig med, men Blitz Battles er også tilbake. Dette var et tillegg som imponerte forrige gang, og det er en spillmodus der reglene endres med jevne mellomrom til forskjellige antall runder, forskjellige måter å vinne på og mer. Et morsomt sidespor fra alle de vanlige kampene. I tillegg finnes det urangerte kamper og en online-karriere der din skapte fighter prøver å bli nummer én. Du kan også spille lokalt med en annen spiller. Og du kan gjøre det som utrolig mange mennesker. Jeg har ikke talt selv, men det skal være over 250 unike fightere.
EA Sports UFC 5 er det beste spillet i denne sporten. Den nye grafikkmotoren har gitt nytt liv til serien, men ellers er det ikke mye som har forandret seg på de tre årene som er gått siden det forrige spillet kom ut. Det er fortsatt veldig gøy å stå oppreist og slåss, men når kampene kommer ned på gulvet, forsvinner underholdningen. Hvis de kan løse grapplingen på bakken til noe morsommere neste gang, vil dette bli en stor hit.