Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Elden Ring

Elden Ring

Sadomasochisme i sin perfekte form.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Lyden av Torrents hover som plasker i den gjørmete myra er det eneste som bryter stillheten idet jeg modig rir inn i ukjent terreng. Noen tapre lysstråler klarer å presse seg gjennom det tykke taket av overnaturlig flora, en visuell manifestasjon av lettelse i det ellers så klaustrofobiske mørket. Jeg skimter plutselig en bevegelse, noe stort mellom de kraftige trestammene lenger fremme, men det er allerede borte. Jeg knuger hardt om mitt Uchigatana + 5, et japansk sverd som lar meg kanalisere min indre samurai, og beveger meg som en snikende tiger mot det jeg virkelig håper ikke er en skjult drage.
Nydelige, melankolske toner fyller nå skogen, men stillheten er likevel øredøvende. Hvert skritt skaper skvulpende krusninger i sumpen rundt meg, og følelsen av at noe stryker seg mot føttene mine under den grumsete vannskorpen er rimelig potent. Jeg kan dog ikke finne tegn på liv, og snur derfor på hælen for å returnere til min spirituelle hest da jeg ser en skitten, liten boble langsomt stige opp fra søla før den sprekker med et slapt, antiklimatisk popp. I brøkdelen av et sekund er det som om verden bremser opp idet jeg oppdager hva jeg står på, men det er for sent.
Bakken under meg regelrett eksploderer i en slush av gørr, skitt og sjøgress. Jeg blir kastet baklengs av trykket og druser inn i et tre, men reiser meg grasiøst fra kloakkslammet i møte med monsterkrepsen fra helvete. Jeg sluker en heller tvilsom hjemmebrygget eliksir og løfter våpenet mitt mot himmelen før det forvandles til en gigantisk, asurblå klinge som skinner som tusen brennende soler. Det er på tide med dagens dose av omega 3.

Elden Ring
College of Winterhold har fått en utfordrer i kategorien "Livsfarlige steder å bygge slott".

Det er en helt unik opplevelse å spille titlene til FromSoftware. Det er en form for villig selvtortur, men akk så deilig den smerten er. Tilfredsstillelsen når du endelig bekjemper en vanskelig boss er noe de fleste kan forestille seg, men i FromSoftwares spill er hele verdenen en motstander som skal beseires. Hvert område skal mestres, hvert fiendemønster læres. Akkurat det er ikke noe nytt, men det faktum at disse områdene og fiendene nå befinner seg i en gigantisk åpen verden, er det.

Dette er en annonse:
Elden Ring
En rask selfie til instaen må til. Jeg kaller denne "Den siste samurai med masse kule greier i bakgrunnen".

La meg si det først som sist; Verdenen i Elden Ring er intet annet enn noe av det vakreste jeg har sett i spillform, og bruser over av atmosfære. Spillet er absolutt griselekkert til tider, men det er selve designet som virkelig tar pusten fra meg. De ulike biomene er spekket med brutale og nydelige landskap krydret med fortryllende slott og skrekkfulle skoger. Fuktige stalagmitter skyter opp fra bakken som spyd i dunkle huler, sylskarpe klipper slipes ned av rasende sjøsprøyt og mektige fjell omfavnes av tåke som hvite laken. Det at det hele bader i den guddommelige gløden fra tidenes mest episke tre siden Yggdrasil danner en meget fin ramme på verket.

Elden Ring
Altså, SE på dette, da. Det er som snytt ut av nesa på Tolkien, og jeg elsker det.

Det er med andre ord en fryd å utforske Elden Ring, og nå har man altså friheten og brukervennligheten til å gjøre nettopp det. Så snart du har mekket deg en karakter ligger The Lands Between for dine føtter, og det føles virkelig som du kan gå hvor du vil. Elden Ring vil aldri fortelle deg hva og hvor du skal, dette oppdager du selv mens du driver med rekognosering i noen eldgamle ruiner eller blir trampet på av en okse i marka. Når du låser opp muligheten til å mane frem din egen hingst fra det hinsidige kan du også reise med stil, men ingenting slår hestekreftene til hurtigreise, som du nå kan bruke nesten hvor og når du vil. Torrent kan dog gjennomføre et hopp som stiller moderne sprangridning i et dårlig lys, og denne evnen kan brukes til å nå nye (fall)høyder. Pro stall-tips.

Dette er en annonse:
Elden Ring
Japp, dette føles minst like episk som det ser ut som.

Spillbarheten bærer det klassiske preget av tidligere spill fra FromSoftware, på godt og vondt. Det er mye mer ryddig og praktisk enn noensinne, og du har mer kontroll på sysakene dine enn før. Likevel, det er fremdeles like irriterende som alltid å tape en langvarig kamp fordi du ikke bladde gjennom bukselomma di fort nok til å finne frem en livreddende tørstedrikk, men utenom denne gammeldagse mekanikkens tilstedeværelse har jeg fint lite å klage på.

Elden Ring
"Ah shit, here we go again."

Du kan nå samle ingredienser rundt omkring for å «gjøre det selv», altså snekre sammen egne piler til buen din eller brygge eliksirer etter mammas oppskrift. I likhet med Sekiro: Shadows Die Twice kan man også snike og hoppe (og dobbelhoppe på hest), noe som åpner døren for helt nye og kreative måter å håndtere potensielt livsfarlige situasjoner på. Den åpne verdenen i Elden Ring er nemlig den perfekte lekeplassen for å teste ut den mer allsidige bevegeligheten du nå har som spiller. Du kan for eksempel liste deg forbi illsinte troll i fangekjelleren eller klatre rundt et tårn ved å hoppe opp på en litt høyere avsats. Det høres kanskje ikke ut som grensesprengende innovasjoner, men når dette kombineres med en åpen spillverden som tigger om å utforskes gir det en vanvittig frihetsfølelse.

Elden Ring
Zelda-spilleren i meg får abstinenser akkurat nå...MÅ...KNUSE...KRUKKE...

Den følelsen styrkes ytterligere ved at FromSoftware vektlegger spillerens evne til å skreddersy sin drømmekarakter mer enn noensinne. Du velger som vanlig et utgangspunkt, men det er helt opp til deg hvilken karakter du vil bygge derfra. Personlig gikk jeg for en samurai med flyvende, magiske sverd som svevet rundt meg samtidig som jeg tryllet frem et magmarapende dragehode og en syrespyttende glassmanet. Lever jeg mitt beste liv? You better believe it.

Elden Ring
"The world is changed. I feel it in the water...I feel it in the earth...I smell it in the air...next gen graphics are here."

Det er utrolig moro å jakte på nye evner, da majoriteten av de rett og slett er dritfete. Du føler deg som en OP animé-karakter til tider mens du løper rundt med gudekreftene dine, men du rekker aldri å bli for høy i hatten før du blir klistret under tentakkelen på noe som ser ut som det har svømt rett ut av et av verkene til H.P. Lovecraft. Spillets vanskelighetsgrad gjør at hver lille ting utgjør en stor forskjell, og følelsen av progresjon er derfor konstant til tross for at man kan sitte fast på en vrien boss i flere timer. Du kan alltids prøve den andre veien du ikke tok tidligere, utforske en ny gruve eller tjene litt erfaringspoeng i en tryggere sone før du gir bossen et nytt forsøk.

Elden Ring
Directed by Akira Kurosawa.

Du kan også, som tidligere, påkalle andre spillere til din verden eller ta turen til deres. Dette kan resultere i samarbeid, slagsmål eller dårlig samarbeid og deretter slagsmål, men er en like herlig komponent som alltid. Det er også meget interessant å se hvordan andre har valgt å bygge sine karakterer, og kanskje få litt sårt trengt assistanse med noen av de verre uhyrlighetene som lusker rundt på kartet. Flere av de er nemlig ekstremt krevende, men på best mulig måte. Jeg vil gå minst mulig inn på fiendetyper og bosser i Elden Ring, siden dette er opplevelser som uten tvil nytes best av den intetanende, men bare vit at dette er fra øverste hylle. Bossene, deres animasjoner, angrep og lydspor, alt er kremen av kremen. Nå som de fleste destinasjoner på kartet er fritt vilt er det bare å pakke nisten å legge ut på eventyr. Det er som en morbid versjon av Pokémon, hvor det handler om å finne alle unike monstre og konsekvent drepe hver og én av de.

Elden Ring
Reiser over land og strand, ut på evig slakt.

Selv om en utfordrende vanskelighetsgrad og bratt læringskurve er selve essensen til denne sjangeren er det utrolig godt å kunne melde at FromSoftware også har ivaretatt hvordan fortellingen skildres. Historien i Elden Ring blir ikke servert på et sølvfat, men må oppdages og pusles sammen av nysgjerrige sjeler. Jeg har tidligere nevnt at verdenen er noe av det vakreste jeg har sett, og musikken er av verdensklasse, men det er når dette kombineres med den dype mytologien skapt i samarbeid med en viss fantasy-forfatter at Elden Ring transformeres til en av de mest stemningsfulle spillopplevelsene jeg noen gang har hatt.

Elden Ring
Take me, Elden Ring. I'm yours.

Jeg vil hele tiden tilbake til dette universet. Det er både skremmende og forlokkende. Det er horribelt, det er grusomt og det er helt fantastisk. Når jeg ikke spiller Elden Ring tar jeg meg selv i å planlegge nye strategier midt i frokosten. Når jeg sover drømmer jeg om glødende trær og George R. R. Martin. Elden Ring er mer enn et spill. Det er en livsstil. Greit, så er det et spill, men det er et #%#%# bra spill.

Det som er skapt her er sjangerens absolutte høydepunkt. Dette er en opplevelse hvor du ikke bare belønnes for å utforske, men hvor utforskningen er belønningen i seg selv. En henrivende verden full av fare og fascinasjon med tilnærmet uendelige muligheter for hvordan du vil spille. Elden Ring er et bunnløst hav, og jeg lar meg villig drukne i det.

Elden Ring
10 Gamereactor Norge
10 / 10
+
En verden som tar pusten fra deg. Musikk komponert av gudene på Olympus. Mytologi som sender frysninger oppover ryggen din. En spillopplevelse som du ikke finner noe annet sted.
-
Tidvis irriterende meny-system i kampens hete.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

0
Elden RingScore

Elden Ring

ANMELDELSE. Skrevet av Ruben Jones

Sadomasochisme i sin perfekte form.

0
Elden Ring får offisiell manga

Elden Ring får offisiell manga

NYHET. Skrevet av Alex Hopley

Det virker i bunn og grunn som en gjenfortelling av reisen din for å bli Elden Lord, men med langt færre skilt med teksten "dog?".



Loading next content