Norsk
anmeldelser
Embracelet

Embracelet

Det spirer og gror i spillmiljøene i Norge. Tommy har tatt en titt på nyeste skudd på stammen.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Énmanns-teamet Machineboy, med Mattis Folkestad bak det som er av ratt og pedaler, hvilte ikke på laurbærene etter suksessen med Milkmaid of the Milky Way. Indie-utvikleren har nettopp fullført sitt seneste prosjekt og kunne nylig presentere Embracelet.

Det er noe fascinerende med spill laget av én person. De har gjerne en tydelig visjon og er ofte skapt på en mer helhjertet måte. Samtidig koster de mye mer å produsere, spesielt tid. Jeg kan ikke se for meg hvor mange timer et såpass ambisiøst prosjekt som dette egentlig koster. Her er det på sin plass med respektpoeng.

Dette er historien om 17 år gamle Jesper som får et magisk armbånd fra sin bestefar på dødsleiet. Armbåndet fant han på en øy i Nord-Norge i sin ungdom, og nå ønsker han at barnebarnet skal reise dit for å levere det tilbake. Hvem som egentlig eier denne mystiske tingesten, har han ikke noe svar på, men det er opp til Jesper å finne ut av dette.

Embracelet
Et mystisk armbånd må i aksjon for å åpne persiennene.

Dermed bærer det opp til en forblåst og fraflyttet øy i det kalde nord, for å nøste opp i mysteriet. I en slags hybrid point and click forflytter man Jesper rundt med styrespaken (på Nintendo Switch-versjonen) mens man styrer en slags "handlingsmarkør" med den andre stikka. Denne kan man fritt forflytte rundt omkring for å se nærmere på objekter og folk. Samtidig kan denne aktivere de telekinesiske kreftene i armbåndet som gjør at man kan flytte på ting.

På mange måter er det lett å trekke fram en del likheter mellom dette og Red Threads Draugen som begge innebærer en reise til et avsideliggende sted i Norge for å nøste opp i et mysterium. Men jeg synes at Embracelet på flere sett er en langt tightere spillopplevelse med få dødpunkter. Spillet er akkurat kort nok til at det ikke rekker å bli kjedelig, og man blir aldri lei av områdene før man blir loset videre til neste plass. Machineboy har i så måte gjort mye riktig, og jeg synes at det holder på oppmerksomheten min hele veien.

Embracelet kan naturligvis spilles på norsk for den ultimate opplevelsen. Alt av skilt er så klart på norsk (og skifter heller ikke om man spiller på engelsk) og det er mange morsomme detaljer plassert rundt omkring. Min favoritt er "buss for tog"-notisen på bussen. Alle de nordnorske figurene i spillet snakker selvfølgelig på dialekt, hvilket tilfører spillet en liten dose med realisme og sjarm. Tidvis synes jeg at språket kan bli litt vel ungdommelig, men det er meg.

Embracelet
Det er umulig å ikke bli glad i slike typer.

Gjennom hele spillet får man forskjellige valg og dialogen vil forandre seg deretter. Jeg har inntrykk av at forholdet man har til vennene man får på veien kan forandre seg ganske drastisk ut i fra hva man svarer på spørsmålene.

Spillet er også krydret med små puzzles som man skal løse ved hjelp av armbåndets krefter. Noen av disse er artige, men jevnt over er de litt i overkant simple for min smak. De bidrar riktignok til litt variasjon, og spillet hadde sannsynligvis vært litt traustere uten.

Musikken må også nevnes. Den Breath of the Wild-aktige pianoklimpringen passer fint til situasjonene. Det er stemningsfullt og tidvis vakkert.

Det er på sin plass å dele ut ros for hvor mye én person kan få til på egen hånd, men av og til blir det veldig synlig at dette er et énmannsprosjekt. Kameraet henger ikke bestandig med, og vinklene er tidvis veldig uortodokse. Grafikken er fargerik og kanskje litt sjarmerende, men samtidig så keitete at det av og til er vanskelig å vite hvor man kan gå og ikke. Kontrollen kan virke litt klønete på Switch når man styrer Jesper og markøren med hver sin stikke, men det fungerer tross alt. Jeg rekker egentlig ikke å bli skikkelig irritert over det, selv om det finnes øyeblikk hvor jeg mumler ukvemsord til meg selv.

Embracelet
Gjett hvem som må løse dette problemet? (Hint: Det er ikke den gamle dama)

Hver eneste gang man skal snakke med noen eller utføre en handling, må spillet fysisk flytte Jesper slik at han kan stå i riktig posisjon. Her opplever jeg flere ganger at figurene setter seg fast i hverandre slik at han blir løpende inn i en usynlig vegg i flere sekunder før han omsider kommer seg løs. Det var helt sikkert en tanke bak dette, men jeg føler at det kunne ha vært løst bedre.

Noen små problemer til tross, Embracelet er vakkert utført. Det er noe poetisk over måten det tar for seg hverdagslige ting som vennskap, miljøpolitikk og livet generelt på. Det er et ambisiøst prosjekt, og av og til glemmer jeg at det det er laget av kun én mann. Noe livsforandrende mesterverk er det ikke, men det tror jeg heller ikke at Machineboy tok sikte på å lage. Det har vært en fornøyelig liten reise og det er hyggelig at det spirer og gror på norsk sokkel. Alt føles gjennomført og helhjertet, og det er i det hele tatt en ålreit opplevelse som ikke koster mange timene av livet.

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Helhjertet. Veldig norsk og hjemmekoselig. Detaljert. Akkurat passe langt.
-
Kontrollen føles litt klønete, Usynlige vegger. Litt enkle puzzles.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

EmbraceletScore

Embracelet

ANMELDELSE. Skrevet av Tommy Johnsen

Det spirer og gror i spillmiljøene i Norge. Tommy har tatt en titt på nyeste skudd på stammen.



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.