F1 2012

Det ville vært direkte løgn å forsøke å overbevise dere lesere om at det er store forskjeller fra fjorårets velpolerte utgivelse til årets F1 2012, for det er ikke tilfellet. Det ville heller ikke vært rettferdig å senke karakteren på grunn av de små forandringene. I så fall måtte vi gjort det samme med årlige sportsutgivelser som Fifa og Madden, og det ville fort blitt useriøst.

Så lenge spillet holder samme høye kvalitet som tidligere, men med et par herlige nyheter, så har ikke jeg tenkt til å surmule over at Codemasters ennå ikke har laget det F1-spillet jeg drømmer om. Det hører liksom ikke hjemme noe sted. F1 2012 er det beste Formel 1-spillet på over ti år... og det føles riktig på flere måter.

Først og fremst siden F1 endelig er spennede igjen. Jeg er en stor fan av motorsport, og jeg elsker alt fra open wheel-racing til stock cars, touring cars, cart og rally. De fire siste årene har det likevel vært vanskelig å føle noen som helst kjærlighet for det jeg har oppfattet som et rotete og begivenhetsløst F1-sirkus. Gjentagende og ofte ugjennomtenkte regelendringer i tillegg til samme vinnere i samtlige løp gjennom hele sesongen, førte til at jeg sluttet å se på Formel 1 - inntil i år. Nå er F1 morsommere, mer spennende og uforutsigbart enn på mange, lange år.

De første og største forskjellene som blir tydelige ved oppstart av F1 2012, er at hele presentasjonen er endret fra bunn av. Vekk er den interaktive spaserturen fra campingvogna til "pitten", og de trege lastemomentene som fulgte med. Jeg har alltid likt atmosfæren campingvognmomentene innebar i for eksempel Dirt 2, og hadde ikke noe imot at Codemasters benyttet samme grunntanke i F1 2010. Samtidig føles det bra at presentasjonen er mer tradisjonell og mindre omfattende, slik at jeg mye raskere kan komme igang med mitt første race.

F1 2012 er bygd opp rundt en slags opplæringsmodell som lar spilleren innta rollen som en ung testsjåfør i en av stallene. Gjennom denne aspirerende ungdomsstjernen får man levd ut drømmen om å starte som en ingen har hørt om og utvikle seg til en profesjonell sjåfør i verdens fremste racingorganisasjon. Denne delen er svært vellaget, men kan også være litt for selvforklarende og enkel. Jeg forstår at Codemasters ønsker å tiltrekke seg nye og ferske spillere med denne funksjonen, men de kunne fint delt den opp i forskjellige vanskelighetsgrader. Young Driver Test har en herlig atmosfære jeg ikke vil gå glipp av, men som en gammel rev innen simulatorsjangeren kunne jeg godt tenke meg litt mer utfordring.

Vel ute på banen føles det meste veldig kjent. Jeg drømmer fortsatt om den dagen hvor Codemasters bestemmer seg for å lage en rendyrket Formel 1-simulator - en drøm jeg ikke klarer å gi slipp på. Den dagen kommer nok aldri, men drømmer må man jo ha. Årsaken er selvfølgelig penger. Codemasters har betalt dyrt for lisensen, og vil derfor selge så mange spill som mulig. En enkel måte for å utvide markedet, er å balansere spillet slik at det havner et sted mellom kompromissløs simulator og lettspilt arcade-moro. Alle de tre Formel 1-spillene fra Codemasters har vært i grenselandet mellom de to sjangerene.

F1 2012 gjør en bedre jobb med dette en noen av de tidligere spillene. Hvis man slår av alle hjelpemidler og aktiverer både kvalifiseringsrunder og pit-stops, så er kan dette spillet lær deg mye om denne sporten. Bilene er fortsatt litt for enkle å kontrollere, og etter noen timer savner jeg utfordringene med å tilbringe en hel dag på én bane for å lære meg bilens balanse, pugge bremseavstander, sporvalg og forbikjøringspunkter. Jeg savner realismen i Iracing når jeg spiller F1 2012, men innser samtidig at Codemasters sikter seg inn mot en litt annen målgruppe enn den jeg tilhører.

De to tidligere versjonene av F1 har fått kritikk for at bilene mistet veigrepet på bakdekkene for lett. I F1 2011 kunne man blant annet sladde bilene rundt banens vanskeligste svinger, noe vi har sett bevis på i utallige elleville videoer på Youtube. Dette har selvfølgelig blitt bøtet på i årets utgivelse. Det har blitt utviklet et nytt fysikksystem for bilenes fjæring, og man merker umiddelbart at man har bedre kontakt med asfalt enn i tidligere spill.

Når det gjelder innholdet i Codemasters tredje Formel 1-spill, så er årets utgave bedre enn noensinne. Karrieremodusen er endret, utvidet og smart strukturert, og det er vanskelig å slutte når man har kommet seg inn på et team og man begynner å oppnå fornuftige rundetider. Akkurat som i tidligere Codemasters-spill har utviklerne gjort en strålende jobb med å skape en fellesskapsfølelse og skikkelig god atmosfære. Man føler seg raskt som en del av laget, og man tar utfordringene som ligger i å lære seg hvordan F1-universet fungerer på blodig alvor. Split screen-kjøringen og samarbeidsmodusen er mer forseggjort, og F1 2012 føles som mer velkonstruert, gjennomtenkt og påkostet enn fjorårets versjon.

Spillets beste side finnes utvilsomt i det visuelle. Bilene er mer virkelighetstro enn noen gang, og banene er utrolig vellagde. Like imponerende er røyken fra svidd gummi, tåke og spillets lyseffekter. Til syvende og sist er F1 2012 et skikkelig godt og tilgjengelig Formel 1-spill for den som ikke vil ha en simulator.