FaceBreaker

Det handler om å mørbanke, gi grisejuling, smadre og ommøblere trynet til motstanderen din i denne runden fra EA. Desverre handler det også om å trykke på knapper til tommelen skriker av smerte. Det revelusjonerende kontrollsystemet fra Fight Night Round 3 er historie, og vi står igjen med noe annet, noe trist, noe som gjør at alt bare er kjedelig. Det har seg nemlig slik at din utvalgte bokser begrenser seg til tre-fire forskjellige slag, inkludert triks, og det er det. For å utføre dem må du trykketrykketrykketrykke trykke og trykke. Og det er bare starten. Hører jeg ensformig? Gi meg en J, gi meg en A. Hva blir det? Jaaaaaaa! Til de grader.

Til tider minner FaceBreaker om boksekampene fra Rocky. Jeg slår litt, du slår litt, vi bytter på å ta imot slag. Forskjellen er at Rocky likevel får det til å se skikkelig tøft ut. Det er et lite stykke gambling hvem som vinner rundene. Noen ganger presser du med slag på slag, andre ganger kommer du deg ikke ut av hjørnet ditt på grunn av kraftige angrep fra motstanderen. Det er ufattelig frustrerende. Blokkeknappen holdes inne så godt det lar seg gjøre, men likevel... Aaaaarrhhhg. Hadde det ikke vært for at økonomien er stram om dagen ville nok kontrollen gått i veggen.

Men alt kan jo ikke bare være bånn i bøtta? Neida, spillfigurene i FaceBreaker er stilig animert, og miljøet og de forskjellige personlighetene gjør at jeg trekker på smilebåndet ved flere anledninger. Det er ikke hver dag jeg møter en uberfeit ninjanerd som beveger seg smidigere enn jentene i rytmisk sportsgymnastikk, og slår hardere fra seg enn Mike Tyso. At han i tillegg hevder at han kunne slått meg selv om jeg var en kriger på nivå 79 med magisk rustning er fjasete tullemoro. Ninjaen Steve og flere andre morsomme påfunn finner du i FaceBreaker. Alt fra våpeneksperter og storsjarmører, til voodoo-krigere og breakdansere. Det skulle bare vært flere av dem. Boksere i FaceBreaker er litt mankovare når man titter over på andre spill i sportsjangeren og det vide spektere med atleter man kan velge og vrake i der.

De første gangene du får til en tryneknuser med de respektive figurene er også kult, selv om det er vanskelig. Det er enkelt og greit et angrep som gjør at ansiktet blir deformert i sakte film. Det er aldri en selvfølge at du vinner, vanskelighetsgraden er rimelig høy. Det hjelper noe at du kan stille den fra lett, til medium og vanskelig, men det er søren meg litt problematisk å gå seirende ut uansett. Det gjelder å finne en taktikk som funker mot de forskjellige konkurrentene. Ofte tilsvarer det å slå lavt, dytte i tauet og trykke på y. Igjen og igjen og igjen og igj...

De forskjellige modusene finnes det ikke mange av. Du kan lage din egen bokser og slenge han inn i ringen mot andre. Det er ikke snakk om noen karrieremodus med klatring mot tungvektstittelen i FaceBreaker, bare boksing for moro skyld med en fyr du har mekka selv. Du kan velge en av de andre til å bokse litt med, uten noe spesielt opplegg rundt det, eller du kan velge modusen med mest tynge: beltesamling. Hver bokser kan samle fire belter hver, og på denne måten åpner du nye spillbare boksere og nye arenaer å kjempe på. Det er stort sett mulighetene du sitter med i FaceBreaker.

Småmorsomt er det selvsagt mot en kompis, men også her taper spillet fordi dybden man finner i "ekte" slåssespill ikke er tilstede.

For å veie opp for begrensede alternativer tilbyr EA deg å laste opp et eget bilde som ansikt, eller noen andre om du vil. Absolutt moro i begynnelsen, men så går du lei, noe som gjennspeiler hele prosessen fra start til ende. Som en positiv bemerkning mot slutten skal det sies at musikken holder jevnt god standard. Diverse artister og grupper har fått boltre seg med låtene sine. Det er jaggu ikke så verst, jeg lastet faktisk ned et par sanger i ettertid.

FaceBreaker kom smygende inn på oss bakfra, og jeg blir ikke overrasket om det bare smyger seg stille forbi. Et ensformig gameplay og altfor få forskjellige utfordringer gjør at dette inneholder lite underholdningsverdi. Om du absolutt er en boksetegneserietype, og underholdes kun på grunn av konseptet, så får du kanskje litt moro ut av dette, men jeg tviler sterkt.