Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor Norge
anmeldelser
Far Cry Primal

Far Cry Primal

Med det nye kapitlet viker Far Cry fra nåtidens skytevåpen og hangglidere. Fryder forandringene eller har Ubisoft fjernet for mye av seriens kjennetegn?

Personlig har jeg aldri funnet historien i Far Cry-spillene særlig underholdende. Det kom derfor ikke som en overraskelse at denne også er en uengasjerende affære. Historien i Primal blander samme elementer fra historien i Far Cry 2, 3 og 4, noe som fører til at jeg aldri blir grepet eller overrasket. Oppbyggingen er den samme og de "gripende" øyeblikkene er like dvale. I enkelte tilfeller går det så langt at sekvensene er som tatt ut forgjengerene, og da særlig Far Cry 3 og 4.

Noen av de filmatiske sekvensene, kombinert med meget godt stemmeskuespill, gjør dog opp for noe av dette. Særlig Terrence Carson (blant annet kjent som stemmen til Kratos i God of War-serien) gjør en utrolig god jobb med å få stammespråket fra fortiden til å høres naturlig ut, samtidig som animasjonene er relativt gode. Detaljene sitter på plass ved at språket har spor av virkelige språk i seg, og kroppsholdningene skiller seg fra det moderne mennesket.

Enkelte karakter vi møter i sideoppdragene er også ti ganger bedre enn hovedkarakterene. De fargerike personlighetene til to av krigerene du innlemmer i stammen, gir en fin, humoristisk variasjon i den ellers hardtprøvende historien. Hovedskurkene blir derimot for klisjefylte, med en overdrevent ond fremstilling. Totalt sett er det bra at Far Cry Primal også har andre strenger å spille på utover historien, akkurat som før i serien.

Far Cry Primal bruker seriens nå aldrende Dunia-motor. Fargespekteret føles likevel friskere, mye takket være flott lyssetting. Mange ble skuffet da en av konsolloppdateringene til Far Cry 4 dempet bruken av såkalte God Rays (solstråler), men disse er til de grader tilbake i Primal. I løpet av min tid med spillet har jeg vært vitne til flere titalls tilfeller jeg lett kunne brukt som skrivebordsbakgrunn.

Samtidig er som vanlig ildeffektene og dyreanimasjonene et imponerende skue. Man vet hva man får fra Far Cry.

Far Cry PrimalFar Cry PrimalFar Cry Primal

Uheldigvis gjelder dette også på vondt. Fiendene sliter fortsatt med stive animasjoner, og du må regne med en del pop-in når du rir på dyr. Det som derimot kom overraskende på undertegnede var uvanlig mange tekniske glipper. Jeg har vært vitne til flerfoldige tilfeller av dyr og mennesker som setter seg fast eller forsvinner inn i miljøet. Dette førte i enkelte tilfeller til at jeg måtte starte et oppdrag på nytt, fordi det hadde blitt umulig å gjennomsøke saken jeg skulle. Hadde det ikke vært for veldig korte lastetider og et relativt godt checkpointsystem hadde jeg rettet pil og buen mot meg selvi disse frustrerende tilfellene.

Far Cry Primal
Eeeehh, det er da ikke slik man vanligvis ser en ørn...

Primal virker på papiret som et frisk pust i en serie jeg mener trengte noe nytt etter Far Cry 4. Den nye tidsepoken, samt fokuset på nærkamper og den alltid kjekke buen, ville forhåpentligvis skape en helt ny opplevelse. De første minuttene gir et godt inntrykk av dette. Det tar ikke lang tid før man må lage seg en helt ny bue av naturlige materialer. Har Far Cry virkelig blitt et spill om overlevelse?

Svaret er både ja og nei. For etter denne starten går spillet over til de nå velkjente Far Cry-mekanikkene. Her kan man utforske nærmest så fritt som man vil, og til forskjell fra tidligerer trenger man ikke aktivere høye utsiktsposter lengre. I Primal vil oppdrag, interessante områder og liknende dukke opp på kartet ditt om de er innenfor et fastsatt område. Det hjelper dog å erobre en outpost, siden dette automatisk markerer disse områdene på kartet ditt. Å beseire alle fiendene i disse outpostene gir også en god del erfaringspoeng, som igjen lar deg oppgradere karakteren din. Dette bringer oss til et av spillets merkelige designvalg.

Fra starten av har du nemlig et svært begrenset utvalg av ferdigheter du kan lære deg. For å få tilgang til flere må du oppsøke tydelig markerte områder på kartet hvor du møter på én av totalt seks sterke krigere du kan overtale til å bli med i stammen du bygger opp. Etter å ha gjennomført et oppdrag for dem kommer de til basen din, hvor du kan bruke sårt tiltrengte ressurser for å bygge et oppgraderbart hjem for dem. For hver oppgradering får du flere oppdrag, ferdigheter å låse opp og flere stammemedlemmer. Jeg kan til en viss grad forstå tankegangen ved å ha det slik, men å nærmest tvinge oss til å oppsøke disse personene for å kunne bruke noen vesentlige ferdigheter gjør dette "open world"-spillet ekstremt lineært.

Da hjelper det heller ikke at kampene i spillet blir ekstremt uengasjerende og repeterende veldig raskt. Selv om hovedfokuset denne gangen ligger i nærkamper har Ubisoft nesten ikke gjort noen endringer for å gjøre disse bedre. At man ikke har en egen knapp dedikert til blokkering er rett og slett utrolig i et slikt spill. I stedet må man bare stå i ro og se de samme slåanimasjonene om og om igjen, eller løpe rundt fiendene samtidig som man spammer angrepsknappen. For all del, de har gjort det slik at du slår hardere om du holder inn angrepsknappen, men det hele føles allikevel som å bruke macheten fra forgjengerene. Ikke gøy.

Far Cry PrimalFar Cry Primal

Foruten ulike klubber kan du også bruke buen, bikuber, spyd og mer, men alt føles som varianter av våpen vi har brukt tidligere. Bikubene fungerer som granater, spydene som sterkere piler og så viderer. Her vil du nok finne to, tre favoritter, mens resten blir glemt. Hovedårsaken til dette er Beast Master-ferdigheten.

Tigerkommanderingen fra Far Cry 4s Shangri-La-sekvenser er nemlig tatt til nye høyder her. Har du låst opp de rette ferdighetene kan du kaste ut agn for å lokke til deg ulike dyr, og mens de spiser kan du snike deg innpå for så å temme dem med et enkelt tastetrykk. Når du har gjort dette føyes dyret til blant følgesvennene du har tilgang til. Ulike dyr har ulike goder. Noen markerer fiender for deg, andre er rene dødsmaskinene, og det er her problemene kommer inn.

Kjøtteterene er til de grader sterke. I de fleste tilfeller dreper de fienden med ett bitt. Dermed tar det ikke lang tid å kvitte seg med de 5, 6 fiendene du møter på. Dette bygges bare opp av at uglen din, som i hovedsak brukes som en overvåkningsdrone, også kan læres opp til å drepe en fiende. Allerede her har du altså to "gratisdrap". Blir kompanjongen din drept eller skadet kan du dessuten lett lege dyret ved å bruke en av spillets vanligste ressurser, og det finnes ingen "cooldown" på dette. Resultatet er at de aller fleste kampene blir altfor lette, og personlig måtte jeg skru opp vanskelighetsgraden til det høyeste for å få litt utfordring mot menneskelige fiender.

Far Cry PrimalFar Cry Primal

Heldigvis er enkelte av dyrene du møter på mye vanskeligere. Ulveflokker løper gjerne i sirkler rundt deg, og angriper på ulike tidspunkt. De forskjellige bjørnene trenger heller ikke være mange for å slakte deg med ren styrke. Det føles litt givende å beseire en mammut, men igjen ødelegger nærkampsystemet og kompanjongene opplevelsen. Hvert møte endte opp meg at jeg løp i sirkler samtidig som jeg spammet angrepsknappen og kompanjongkommandoene. Simpel knappetrykking og kompanjongene avgjorde kampene, ikke mine personlige ferdigheter.

Primal handler dog ikke bare om slåssing. Ubisoft har også implementert det stadig vanligere basesystemet. Et av målene dine er nemlig å bygge opp en ny stamme. Dette gjør du ved å fullføre de klassiske småoppdragene som dukker opp (frigjør fanger, redd folk fra rovdyr og likende) samt hovedoppdragene. Dessto flere personer du har i stammen din, desto flere erfaringspoeng får du for handlingene du gjør. Hovedsfokuset ligger uansett på basebyggingen, og igjen er det unaturlig lite spillerom. Siden mye avhenger av ressursene du har opparbeidet deg, og disse ofte påvirkes av hvor du er i historien, føles det som om Ubisoft har én bestemt progresjon de ønsker å følge. Basebyggingen kunne nærmest skjedd automatisk for min del. I nåværende form føles den bare som tomme kalorier.

Far Cry Primal

Utover dette kan man også gyve løs "drømmesekvenser" igjen. Visuelt gir de fin variasjon, men gameplaymessig skuffer de som vanlig. I de aller fleste tilfellene dreier det seg om å drepe så en stor mengde fiender mens du enten rir på ulike dyr, eller bruker spesielle våpen. Det å sprenge månen med en pil og bue var et imponerende skue, men å kjempe meg gjennom et trettitallsfiender for å komme dit føltes ikke verd det. Atter en gang: tomme kalorier.

Far Cry Primal

Far Cry Primal er et friskt pust i serien visuelt sett, men gameplaymessig føles det bare som en nedstrippet versjon av forgjengerene. De nye områdene er et flott sprang fra seriens mer "oppbrukte" områder. Derfor er det ekstra synd at endringene de har gjort utover dette i stor grad skuffer. Nærkampsystemet er uengasjerende og repeterende, Beast Master-delen er bare en forlenget utgave av Shangri-La fra Far Cry 4 og basebyggingen gir ikke noe som helst rom for kreativ utfoldelse eller nevneverdig underholdning. Det eneste som redder spillet fra å ikke å være en enorm skuffelse er den nye settingen, stemmeskuespillet, enkelte karakterer og seriens alltid underholdende utforskning. Synes du ikke Far Cry 4 var så verst er nok Far Cry Primal verd en titt, men synes du serien har stagnert er nok ikke dette spillet som endrer meningen din.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Vakre områder og lyssetting. Noen interessante karakterer. Godt lydbilde.
-
Uengasjerende historie. Dårlig og repeterende kampsystem. Tekniske problemer.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • Venom140
    Tenk deg en verden uten biler, fly, våpen og andre moderne duppedingser. Har du lurt på hvordan det var i steinalderen, og hvordan folk overlevde?... 9/10
  • Xenofex
    Før jeg setter i gang med denne anmeldelsen føler jeg at det er på sin plass å kjapt oppsummere mitt forhold til Far Cry-serien. Jeg elsker den.... 9/10