Fast: Racing League

Mangelen på et F-Zero til Nintendo Wii har vært merkbar. Argumentet om at det er mulig å spille både Gamecube-versjonen og den originale Super Nintendo-versjonen på konsollen, holder simpelthen ikke. Jeg vil jo oppleve de avsindige hastighetene med alt av hva Wii-en har å by på.

Derfor så jeg fra begynnelsen av Fast: Racing League som en substitutt. Min forventning lå et sted mellom middelmådig fremtidsracing og lett helgeunderholdning. Forestill deg derfor min overraskelse da jeg etter ti minutter smilte bredt mens jeg forsøkte å fordøye alle de inntrykkene som Fast kastet etter meg i 600km/t.

Bare grafikken er beundringsverdig i denne prisklassen. Fartøyet mitt suser avsted med vanvittige hastigheter, og jeg kan ta i bruk en fartsøkning hvis kortene spilles riktig - enten ved å samle inn energikuler som ligger spredt rundt i banefeltet eller ved å kjøre over sjakkrutefargede fliser. Dette innebærer naturligvis at du bør holde oppmerksomheten på banen.

Fast: Racing League byr derimot på mer enn som så, og du tvinges således til å endre polariteten på fartøyet ditt slik at det harmonerer med den overflaten du befinner deg på. Hvis du for eksempel svever over en hvit plate med sort polaritet, vil du i beste fall miste masser av fart, men i verste fall bli slynget mot månen og eksplodere i rubbel og bit.

En overraskelse jeg også kan sette pris på, er vanskelighetsgraden. I det første løpet havnet jeg på en håpløs sisteplass - og jeg elsker det. I mitt andre løp kjørte jeg inn til en nest sisteplass, og etter cirka en halvtime erobret undertegnede fjerdeplassen i den enkleste turneringen. På den enkleste vanskelighetsgraden. Etter en liten stund lykkes det meg å vinne et løp med god margin, og det føles velfortjent. Mestringsfølelsen er på plass.

Kontrollen er til å begynne med vanskelig å vende seg til. Jeg kan ikke unngå å le når jeg slenges fra det ene autovernet til det andre og forvirringen er total. Her tas nemlig konsollens bevegelsesfølsomme kontrollere i bruk, og det hele styres ved å holde Wii-fjernkontrollen loddrett og lene den i den retningen man ønsker å svinge til. Har man ikke lyst til å bruke fjernkontrollen kan man også velge å bruke enten Nunchuck eller Classic Controller.

Mengden av innhold i Fast: Racing League er i tillegg nesten overrumplende. Jeg har derfor valget mellom adskillige turneringer, fartøy, løp mot motstandere, tidsløp, flerspiller og utfordringer som å komme i mål på for eksempel 13 sekunder. Shinen Multimedia har jobbet lidenskapelig med detaljene, noe som resulterer i et imponerende sluttresultat, til tross for at man her og der kan skjønne at budsjettet ikke har vært enormt.

Konklusjon
Jeg forventet meg en akseptabel arkaderacer, men fikk i stedet et imponerende alternativ til F-Zero, som uten problemer har slukket tørsten min hva angår sjangeren. Og dette fikk jeg for kun 1000 poeng, hvilket tilsvarer mindre enn hundre kroner. Fast: Racing League hadde fått toppkarakter hvis vi også fikk spille over nett, samt slapp den fantasiløse og platte musikken under både løpene og i menyen.