Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
F.E.A.R. 3

F.E.A.R. 3

Det som en gang var en psykologisk thriller har blitt forvandlet til en kjøttfull actionfest, proppet til randen med monstre, familietrøbbel og saktefilmeffekter...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det originale F.E.A.R. var et fantastisk spill, men ikke mye av det fantastiske er igjen idet seriens tredje kapittel slippes. Det originale spillet viste oss noe vi aldri før hadde sett i et tilnærmet vanlig skytespill med elitestyrker. Nemlig en psykologisk undertone som sendte grøssninger gjennom selv de mest hardbarkede av oss.

Omstendighetene virket i utgangspunktet normale i Monoliths klassiker, idet elitestyrkene entret scenen for å undersøke mystiske omstendigheter. Heretter ble vi tatt med på en psykologisk thriller med drøssevis av minneverdige actionsekvenser, der saktefilmeffekter og god fiendlig intelligens krydret kampene.

Et av spillets sterkeste kort var den gode tempovariasjonen. I det ene øyeblikket utforsket man bisarre situasjoner med hjertet i halsen, før tempoet i det neste ble intensivert med heftige kampscener. Utviklerne i Monolith klarte virkelig å bygge opp en nervepirrende atmosfære.

Neste alle de små fiffige detaljene som gjorde det originale spillet så bra, er borte i F.E.A.R 3. Det rolige tempoet som bygget opp stemningen og mystikken er borte. Troverdigheten og den gysne stemningen er borte. De minneverdige actionscene er borte. Det vi sitter igjen med er heller et actionspill som utspiller seg i makabre og blodige omgivelser fylt opp til randen med blodsøl, zombielignende skapninger og monstre. Utvikleren Day 1 Studios som står bak det siste spillet i serien har totalt mistet tråden.

Dette er en annonse:
F.E.A.R. 3
Belag deg på å se mye av dette.

Hensikten her er ikke å på død og liv sammenligne det originale spillet med F.E.A.R. 3, men jeg er bare så utrolig oppgitt over at utviklerne ikke har skjønt et det ikke nødvendigvis er blodsøl og monstre som lager en nerve i spillet, men heller de psykologiske undertonene av det man ikke vet. Mystikken i serien er rett og slett borte.

Det skal riktignok sies at skytefølelsen i F.E.A.R. 3 er god. Mye takket være en overbevisende fysikkmotor som gjør at fiendekroppene reagerer troverdig på kulene som blir pumpet avgårde mot de skjøre kroppene. Bein, hoder, armer og andre kroppsdeler skiller seg mer en gjerne fra kroppen i de blodige bataljene, som ga meg en slags makaber fryd idet jeg kaster meg inn i kampene. Saktefilmeffekten overlater så og si ingenting til fantasien, så her får man servert groteske og makabre detaljer over en lav sko.

Det er mye skyting i F.E.A.R. 3. Nesten litt for mye. For når man starter et nytt brett er det ikke mange skritt man skal før det på nytt braker løs. Dette ødelegger mye av oppbygningen og byr på en lite stemningsbyggende opplevelse. Rundt et hvert hjørne står fiendene klare og venter på deg, og jeg tok meg selv tidvis i å kjede meg under de mange skytesekvensene. Det ble for generisk. Jeg skyter meg bare videre samtidig som jeg lurer på når spillet egentlig skal begynne.

Dette er en annonse:
F.E.A.R. 3
Og dette.

Det kan også ha noe å gjøre med et realtivt slapt brettdesign. Spillet er i høy grad linjært og gir lite rom for å angripe situasjonen på ulike måter. Under kampene så er det meste som skal til en liten dose med tålmodighet og fornuftig bruk av saktefilmegenskapen, for at du relativt enkelt kan plaffe deg videre. Iblant dukker det også opp noen mechs som gjør kampene hakket mer utfordrende, men det blir likevel ikke nok til at skytescenene blir engasjerende. Det tar aldri helt av.

Designet på fiendene er heller ikke mye å glede seg over, spesielt ikke når de supergeneriske zombiefiendene kommer stormene mot deg med - hold deg fast - en bombe montert rundt mageregionen. Dette må være noe av det slappeste fiendedesignet jeg noensinne har sett. Hvor har de det fra? Jeg har får heller ikke noe særlig tilknyttning til hoverollefiguren Point Man, som ser ut som en blanding av Wolverine og en eller annen bortgjemt skisse fra Castlevania-universet. Gjesp.

F.E.A.R. 3
Livløs: Her ser vi Point Mans sedvanlige utrykksløse mine.

Omgivelsene er ofte preget av blodige skrift på veggene, blodige hauger av kjøtt, blodige alter med stearinlys og teddybjørner. Surrealistisk? Ja. Teit? Ja. Skummelt eller stemningsbyggende? Nei. Jeg lurer på hva Day 1 Studios har tenkt på, idet de pøste på med litervis av blod i spillet. Desto mer blod, desto bedre spill?

Noe utivklerne derimot skal ha honør for er å inkludere samarbeid, der man kan spille hele kampanjen sammen en venn via delt skjerm eller over nettet. Mens en person spiller som hovedpersonen Point Man, spiller den andre som storebroren Paxton Fettel som er i besittelse av en rekke superkrefter som å skyte ut rød røyk, innta fiendens kropp eller bare løfte de opp fra gulvet for å sørger for at de imploderer i sitt eget kjøttvev. Dette utgjør selvfølgelig en dødelig duo av de skjeldne, og det er langt morsommere å spille F.E.A.R. 3 sammen en venn, enn på egenhånd.

Spiller man derimot alene kan man også åpne brettene som ultrapsykopaten Paxton Fettel, etter at man har spilt gjennom dem som Point Man.

F.E.A.R. 3
Ultrapsykopat og storebror Paxton Fettel benytter seg av sine dødlige superkrefter.

Konklusjon
Jeg fremstår nok som utrolig surmaga i denne anmeldelsen, men det er bare fordi jeg er så skuffet over designvalgene, historien, umodenheten og spilloppbygningen som preger kampanjedelen i F.E.A.R. 3. For spillet byr tidvis på ganske solid action, men det er så mye av designet, atmosfæren og historien som ødelegger den totale opplevelsen.

Det er fortsatt herlig å storme mot fiendene i brutale saktefilmkonfrontasjoner, mens blodspruten står til alle kanter og kroppsdeler svever gjennom luften. Men likevel engasjerer aldri F.E.A.R. 3 på samme måte som det originale spillet i serien gjorde i sin tid. Day 1 Studios har ikke ivaretatt de elementene som gjorde F.E.A.R til en spillopplevse av de skjeldne, og bommet grovt med designvalg, historie og spilloppbygning.

NB. Spillet er utelukkende vurdert på bakgrunn av kampanjedelen. Flerspillerdelen er ikke blitt testet eller tatt med i vurderingen av spillet.

F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
F.E.A.R. 3
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Action i saktefilm går aldri av moten, troverdig treffrespons, god spillkontroll, samarbeidsdel
-
Slapt brettdesign, generisk fiendedesign, uinspirerende kampsituasjoner, lite tempovariasjon, uengasjerende historie
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • fantomena
    Denne anmeldelsen innholder kun enspillerdelen ettersom at flerspillerdelen har altfor mange tekniske feil til å finne en server. Jeg elsker Fear... 6/10

Relaterte tekster

F.E.A.R. 3Score

F.E.A.R. 3

ANMELDELSE. Skrevet av Kristian Nymoen

Det som en gang var en psykologisk thriller har blitt forvandlet til en kjøttfull actionfest, proppet til randen med monstre, familietrøbbel og saktefilmeffekter...



Loading next content