Tenk om du kunne få hele Final Fantasy VII -historien på én enhet, med alle remasterne og utvidelsene inkludert. Tenk deg også at det ikke bare var en lang nostalgitripp gjennom kjente miljøer og ansikter, men at det også bød på noe nytt og friskt. Og tenk om det kom i en fantastisk vakker utgave som kunne nytes hvor som helst og når som helst. Den gode nyheten er at alt dette nå er tilgjengelig. Den dårlige nyheten er at det er en slitsom affære med uendelige muligheter til å tømme lommeboken.
Så mange ganger har vi stått på denne plattformen, og nå er det på tide igjen, i mobilversjonen av fanfavoritten Final Fantasy VII.
Selv om Final Fantasy VII: Ever Crisis på overflaten er en slags "best of Final Fantasy", er det i bunn og grunn nok et skruppelløst og enkelt mobilspill. Det er langt fra det dårligste i klassen, faktisk er det mer i toppsjiktet når det gjelder gameplay og produksjonsverdier, men selvfølgelig skuffer et mobilspill alltid, det er uunngåelig. Selv om vi har kommet langt på den teknologiske reisen, kommer de tekniske begrensningene fortsatt i veien, men fremfor alt er det "behovet" for å presse inn mikrotransaksjoner og reklame som gjør at et mobilspill alltid vil bli sett på med skepsis av undertegnede, uansett utvikler eller franchise.
Kampene er gjenkjennelige, men jeg får aldri den samme intense følelsen som i "originalen".
Det skal sies at Final Fantasy allerede har blitt utgitt til mobile enheter, under navnet Dimensions, men det er over ti år siden nå og i en tid da inntektsgenerering gjennom mikrotransaksjoner ennå ikke hadde eksplodert, der en mobilversjon ble sett på mer som et supplement til "hovedtittelen", snarere enn den primære melkekua. Det var også et spill som ble utviklet helt og holdent av Square Enix selv, og ikke gjennom et oppkjøpt studio som spesialiserte seg på "digitale forretningsmodeller". I dette nye tilfellet er utvikleren Applibot, det samme studioet som laget Nier Re[in]carnation for to år siden, og oppsettet er umiddelbart gjenkjennelig.
På mange måter er det som å spille det samme spillet, men i en annen kropp. En fantastisk og engasjerende spillverden som på en dyktig måte skjuler et i utgangspunktet ganske sjuskete og fremfor alt trivielt spill med repeterende kamper. Noe annet som føles uhyggelig kjent er hovedmenyen som består av så mye reklame og lokkemidler at jeg føler meg hjernevasket allerede etter første dag. Men jeg har ikke lyst til å bruke penger, og det trenger jeg faktisk heller ikke, for spillet gir meg belønninger etter at jeg har vunnet de første kampene. Disse vil jeg selvfølgelig bruke til å skaffe meg bedre våpen og annet utstyr, og etter det blir det mindre oppmuntring, ifølge forretningsplanen.
Gacha-systemet er ekstremt sjenerøst i begynnelsen.
Det er her Applibot og Square Enix ønsker å tømme lommeboken min, for å kjøpe seg til suksess vil definitivt gjøre det lettere, siden spillet blir vanskeligere etter hvert som historien skrider frem og erfaringsratene utjevnes. Men etter over tjue timer i Final Fantasy VII: Ever Crisis har jeg likevel klart å oppgradere både karakteren min og Buster Sword til maks og også stadig komme videre i historien, og i den delen er det ikke mye å klage på selv om det er mer eller mindre selvspillende som i mange av disse titlene. Det er ikke så mye å tenke på, det er bare en vei å gå, og hvis du ikke engang orker å styre det selv, kan du automatisere alt, inkludert kampene.
"Last minute deals" mangler absolutt ikke på Final Fantasy VII: Ever Crisis, snarere tvert imot. De slutter aldri å komme.
Innimellom dialog og vakre utsikter støter jeg av og til på ulike fiender som må nedkjempes, og da havner jeg automatisk i kampmodus. Her vil Final Fantasy -spillere kjenne igjen ATB-systemet (Active Time Battle), som egentlig er et annet navn for turbaserte kamper, men hvor man kan bytte karakter midt i kampen, og alle som er kjent med hvordan det fungerer, vet at de ulike karakterene har ulike evner og energinivåer for hvert angrep. Når Cloud er tom for energi, vil Barret eller Tifa forhåpentligvis være bedre rustet til å utdele et kraftig slag. Det høres kanskje dypt ut, men det er faktisk ikke så imponerende. I bunn og grunn handler det om å vente på at et antall ikoner skal lyse opp på skjermen, slik at jeg til slutt kan utløse et spesialangrep for maksimal skade. Når boksen er full, trykker jeg på skjermen, så venter jeg på at neste boks skal være klar, og så trykker jeg på skjermen igjen. Helt til fienden er død. Slik ser hver eneste kamp ut, enten det er enkle fiender som er overalt, eller en sjefskamp. Etter en stund fikk jeg nok og trykket på "auto" for å komme raskt videre i historien.
Mange kjente ansikter.
Og hvis vi for et øyeblikk ser bort fra alle mulighetene for umoralsk forbruk, er hele historien faktisk gratis og fri for betalingsmurer. Og jeg skriver dette med en viss overraskelse, da det ikke er uvanlig i denne typen titler at du enten må betale en liten sum for å få tilgang til nye kapitler eller at du må vente et antall timer før det låses opp. Her kommer historien i kapitler, men disse er helt fri for den slags blokkering. I hvert fall foreløpig.
Overalt venter hyggelige overraskelser, og det er en levende spillverden som imponerer.
Dette høres dystert ut når jeg leser det jeg har skrevet, men det er dessverre uunngåelig når det gjelder free-to-play-titler, spesielt på mobiltelefoner. Det er mye å mislike, men samtidig er det en skala som uunngåelig må vurderes ut fra hva det er, for Final Fantasy VII: Ever Crisis er tross alt et av de bedre mobilspillene jeg har spilt på lenge. Det høres kanskje ikke sånn ut, men måten hele spillsamlingen er pakket inn i en veldig stilig innpakning er enestående, og det er også usedvanlig velfungerende og flyter utmerket på alle enheter jeg har prøvd, det være seg iPhone 14 Pro, iPad Pro og Samsung Galaxy 5 Fold.
Bortsett fra ytelsen er det en herlig nostalgitripp, men det er også en reise mot helt nye mål. Hvis du har vært her før, vil du kjenne deg igjen i Midgar, men det betyr ikke at du må pløye deg gjennom det samme innholdet på nytt. Applibot har lykkes godt med å plukke ut de fineste delene av historien, samtidig som det ikke er nødvendig med forkunnskaper, selv om det er å foretrekke. Nei, her er det rett og slett noe for enhver smak. Gamle erfarne Final Fantasy -veteraner og helt nye adepter vil kunne hoppe rett inn i eventyret og føle seg hjemme med en gang.
Til og med nye områder venter i ulike bonusoppdrag. Her er strandstedet med den sinte vannmelonen.
Hvis du kan se forbi de irriterende og, etter min mening, uetiske elementene i "Dagens supertilbud!" og motstå loot box-fristelsen, er det mange herlige timer å finne her. Det blir en syver til slutt, men karakteren kunne vært enda høyere, for selv om mikrotransaksjonene ikke er påtvunget, er de så irriterende og diabolsk designet at det er frustrerende å forholde seg til.