Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Fire Emblem: Three Houses

Fire Emblem: Three Houses

Fire Emblem: Three Houses er Nintendos forsøk på å kombinere Galtvort fra Harry Potter, adelskap-dramatikken fra Game of Thrones og turbaserte slag i én pakke.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Fire Emblem-serien har fulgt meg gjennom tykt og tynt helt siden serien endelig fikk slippe til utenfor Japan på Game Boy Advance i 2004. Serien hadde sin debut allerede i 1990, men det var først etter at Intelligent Systems fikk suksess med sin søsterserie, Advance Wars, at Nintendo forsto at vestlige spillere var gira på utfordrende taktiske rollespill. Siden 2004 har vi fått nesten alle spillene i serien også her til lands, og antallet fans har sakte men sikkert økt, ikke minst takket være spillbare Fire Emblem-figurer i Super Smash Bros.-spillene. Populariteten toppet seg med Fire Emblem: Awakening til 3DS i 2013, et spill som sto i fare for å bli det siste i serien og hvor utviklerne i Intelligent Systems ga alt for å holde liv i serien. Resultatet ble det bestselgende Fire Emblem-spillet i vesten og muligens det beste spillet i serien.

De siste årene har Fire Emblem (med unntak av spin-offs) vært forbeholdt 3DS og mobil. Faktisk må vi tilbake til Wii-spillet Fire Emblem: Radiant Dawn fra 2008 for å finne det forrige hovedspillet i serien som ble sluppet til en hjemmekonsoll. Dermed henger lista ekstra høyt når Intelligent Systems nå gir ut Fire Emblem: Three Houses til Switch. Overgangen fra det håndholdte formatet til hjemmekonsoll har ikke bare vært lett for Intelligent Systems, og kritikken fra ti år tilbake stikker nok fortsatt. Dermed har de denne gang alliert seg med Koei Tecmo, som tidligere har hjulpet studioet med Fire Emblem Warriors. Samarbeidet har sørget for at Intelligent Systems kunne konsentrere seg om å videreutvikle Fire Emblem-formelen. Resultatet er et Fire Emblem-spill med en hel del nyheter, på godt og vondt.

Fire Emblem: Three HousesFire Emblem: Three Houses

Historien tar oss med til kontinentet Fódlan, et land velsignet av gudinnen som blir forkynt og tilbedt gjennom kirken etablert av St. Seiros. Fódlan er delt inn i tre riker: Imperiet Adrest i sør, kongeriket Faerghus i nord, og alliansen Leicester i øst. Som sønn av en leiesoldat vet du lite om Fódlans historie og politikk, men blir brått kastet inn i dette da tre unge studenter fra klosterskolen Garegg Mach banker på døren og ber dere om hjelp mot røvere. Imponert over innsatsen deres blir dere invitert med til krigsakademiet, hvor unge og lovende talenter fra alle tre rikene er samlet for å lære krigens kunst. På bakgrunn av din realkompetanse får du jobb som professor ved akademiet. Alt er tilsynelatende harmonisk ved Garegg Mach, men det tar ikke lang tid før man aner at noe er i gjære bak kulissene. Som om ikke det var nok begynner du å høre en stemme inni deg som ikke bare du kan høre, men som av alle ting lar seg skru tiden tilbake i nødens stunder på slagmarken.

At du får tilbud om et professorat etter én kamp på slagmarken strider imot så mange logiske regler at man blir fristet til å rapportere Garegg Mach til Kunnskapsdepartementet, men bortsett fra dette er det en spennende setting spillet plasserer deg i. Garegg Mach gir deg umiddelbart assosiasjoner til Hogwarts (eller Galtvort om du vil), ikke minst med tanke på at skolen er delt inn i tre hus eller klasser. Etter hvert som historien utfolder seg vil man også merke hvor store motsetninger det er internt i Fódlan, en motsetning som blant annet fyres opp av adelskapet og hvorvidt folk er født med et Crest eller ikke. Et Crest gir eieren ekstra sterke evner og er ansett som en velsignelse fra gudinnen, men ikke alle ser på denne medfødte evnen og segregeringen dette medfører som en gudegitt gave. Et slikt skille mellom adelskap og vanlige folk, de med medfødte evner eller ikke og den store betydningen av ens familie og hus gjør at Fire Emblem: Three Houses etter hvert også får noen elementer av Game of Thrones over seg. Dette skaper grobunn for misnøye som etter hvert ulmer og eskalerer til en stadig mer spennende historie. Riktig nok blir detaljene etter hvert så mange at man sjelden får svar på alt etter bare én gjennomspilling, men ved å ta noen andre valg i en senere gjennomgang kommer man stadig mer til bunns i en interessant verden.

Fire Emblem: Three HousesFire Emblem: Three Houses

I Sunzis klassiske verk Kunsten å krige fra det femte århundre f.Kr. står det at «All krigføring er basert på bedrag.» Omtrent samtidig, nesten på den andre siden av planeten, kom den greske dramatikeren Aiskhylos med det kjente sitatet «I krig er sannheten det første offeret.» Begge disse faktorene evner Fire Emblem: Three Houses å få frem på en meget god måte. Gjennom spillets gang må man flere ganger foreta avgjørende valg, og valgene man tar får store konsekvenser for hvordan historien fortelles. Hvem som er snille og slemme, hva som er sant eller ikke og hvilke hemmeligheter som kommer for en dag eller holdes skjult varierer sterkt fra historiegren til historiegren. Dette gjør at man som spiller også hele tiden sitter med en nagende tvil om man faktisk tok det riktige valget eller ikke. Kjemper jeg egentlig på den rette siden, eller er jeg bare et lettlurt offer for en kompleks propagandamaskin for en organisasjon som vet akkurat hvilke hemmeligheter de skal holde skjult? Den gnagende tvilen slipper aldri taket, og dette gjør det desto hardere å gå til kamp mot personer jeg har kalt venner og kjente. Samtidig åpner også dette for at spillet har en svært høy gjenspillingsverdi. Man blir oppriktig interessert i å spille gjennom på nytt for å se hva slags utfall andre valg vil resultere i, og spillet har dermed en enda høyere gjenspillbarhet enn det Fire Emblem Fates hadde med sine tre historier. Ikke minst vil man vite om man neste gang kan berge noen fortapte sjeler fra å ofre sitt liv på slagmarken.

For i likhet med Fire Emblem-spill flest handler også Three Houses om de personlige relasjonene man oppnår med de ulike rollefigurene. Ved Garegg Mach møter man på lovende unge mennesker fra hele Fódlan som har kommet for å studere krigskunst, etablere kontakter eller skape seg en bedre fremtid. Akademiets tre hus er knyttet til hvert av de tre landene på kontinentet, men dersom du gjør en god jobb kan studentene etter hvert spørre om de kan delta på dine forelesninger i stedet. Etter hvert innser man derimot at man kan ikke gjøre alle til lags, og når spillets konflikter sakte men sikkert eskalerer vil man i verste fall risikere å havne på hver sin side av slagmarken. Dette gjør at man blir ekstra emosjonelt engasjert i spillet, og det river i hjertet hver gang noen må bøte med livet samtidig som jeg tenker om noe kunne vært gjort annerledes.

Fire Emblem: Three HousesFire Emblem: Three Houses

Den emosjonelle faktoren i spillet er svært høy, men samtidig trekkes den noe ned av persongalleriet i spillet. Fire Emblem har alltid kunne skimte med minneverdige rollefigurer. De møter man også denne gangen, men det er større avstand mellom dem enn på lenge, og Three Houses har kanskje et av de svakeste persongalleriene totalt sett på lenge i et Fire Emblem-spill. Det blir noe bedre jo bedre man blir kjent med dem, og her kommer småsamtalene man kan låse opp mellom rollefigurene til nytte. Det er på ingen måter snakk om kritikkverdig dårlige figurer, men sammenlignet med gjengene man møtte i Awakening og Fates gir ikke Three Houses-gjengen helt den samme følelsen.

Fire Emblem: Three HousesFire Emblem: Three Houses
Fire Emblem: Three HousesFire Emblem: Three Houses
Fire Emblem: Three HousesFire Emblem: Three Houses