Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Fire Emblem: Three Houses

Fire Emblem: Three Houses

Fire Emblem: Three Houses er Nintendos forsøk på å kombinere Galtvort fra Harry Potter, adelskap-dramatikken fra Game of Thrones og turbaserte slag i én pakke.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Fire Emblem-serien har fulgt meg gjennom tykt og tynt helt siden serien endelig fikk slippe til utenfor Japan på Game Boy Advance i 2004. Serien hadde sin debut allerede i 1990, men det var først etter at Intelligent Systems fikk suksess med sin søsterserie, Advance Wars, at Nintendo forsto at vestlige spillere var gira på utfordrende taktiske rollespill. Siden 2004 har vi fått nesten alle spillene i serien også her til lands, og antallet fans har sakte men sikkert økt, ikke minst takket være spillbare Fire Emblem-figurer i Super Smash Bros.-spillene. Populariteten toppet seg med Fire Emblem: Awakening til 3DS i 2013, et spill som sto i fare for å bli det siste i serien og hvor utviklerne i Intelligent Systems ga alt for å holde liv i serien. Resultatet ble det bestselgende Fire Emblem-spillet i vesten og muligens det beste spillet i serien.

De siste årene har Fire Emblem (med unntak av spin-offs) vært forbeholdt 3DS og mobil. Faktisk må vi tilbake til Wii-spillet Fire Emblem: Radiant Dawn fra 2008 for å finne det forrige hovedspillet i serien som ble sluppet til en hjemmekonsoll. Dermed henger lista ekstra høyt når Intelligent Systems nå gir ut Fire Emblem: Three Houses til Switch. Overgangen fra det håndholdte formatet til hjemmekonsoll har ikke bare vært lett for Intelligent Systems, og kritikken fra ti år tilbake stikker nok fortsatt. Dermed har de denne gang alliert seg med Koei Tecmo, som tidligere har hjulpet studioet med Fire Emblem Warriors. Samarbeidet har sørget for at Intelligent Systems kunne konsentrere seg om å videreutvikle Fire Emblem-formelen. Resultatet er et Fire Emblem-spill med en hel del nyheter, på godt og vondt.

Fire Emblem: Three HousesFire Emblem: Three Houses

Historien tar oss med til kontinentet Fódlan, et land velsignet av gudinnen som blir forkynt og tilbedt gjennom kirken etablert av St. Seiros. Fódlan er delt inn i tre riker: Imperiet Adrest i sør, kongeriket Faerghus i nord, og alliansen Leicester i øst. Som sønn av en leiesoldat vet du lite om Fódlans historie og politikk, men blir brått kastet inn i dette da tre unge studenter fra klosterskolen Garegg Mach banker på døren og ber dere om hjelp mot røvere. Imponert over innsatsen deres blir dere invitert med til krigsakademiet, hvor unge og lovende talenter fra alle tre rikene er samlet for å lære krigens kunst. På bakgrunn av din realkompetanse får du jobb som professor ved akademiet. Alt er tilsynelatende harmonisk ved Garegg Mach, men det tar ikke lang tid før man aner at noe er i gjære bak kulissene. Som om ikke det var nok begynner du å høre en stemme inni deg som ikke bare du kan høre, men som av alle ting lar seg skru tiden tilbake i nødens stunder på slagmarken.

Dette er en annonse:

At du får tilbud om et professorat etter én kamp på slagmarken strider imot så mange logiske regler at man blir fristet til å rapportere Garegg Mach til Kunnskapsdepartementet, men bortsett fra dette er det en spennende setting spillet plasserer deg i. Garegg Mach gir deg umiddelbart assosiasjoner til Hogwarts (eller Galtvort om du vil), ikke minst med tanke på at skolen er delt inn i tre hus eller klasser. Etter hvert som historien utfolder seg vil man også merke hvor store motsetninger det er internt i Fódlan, en motsetning som blant annet fyres opp av adelskapet og hvorvidt folk er født med et Crest eller ikke. Et Crest gir eieren ekstra sterke evner og er ansett som en velsignelse fra gudinnen, men ikke alle ser på denne medfødte evnen og segregeringen dette medfører som en gudegitt gave. Et slikt skille mellom adelskap og vanlige folk, de med medfødte evner eller ikke og den store betydningen av ens familie og hus gjør at Fire Emblem: Three Houses etter hvert også får noen elementer av Game of Thrones over seg. Dette skaper grobunn for misnøye som etter hvert ulmer og eskalerer til en stadig mer spennende historie. Riktig nok blir detaljene etter hvert så mange at man sjelden får svar på alt etter bare én gjennomspilling, men ved å ta noen andre valg i en senere gjennomgang kommer man stadig mer til bunns i en interessant verden.

Fire Emblem: Three HousesFire Emblem: Three Houses

I Sunzis klassiske verk Kunsten å krige fra det femte århundre f.Kr. står det at «All krigføring er basert på bedrag.» Omtrent samtidig, nesten på den andre siden av planeten, kom den greske dramatikeren Aiskhylos med det kjente sitatet «I krig er sannheten det første offeret.» Begge disse faktorene evner Fire Emblem: Three Houses å få frem på en meget god måte. Gjennom spillets gang må man flere ganger foreta avgjørende valg, og valgene man tar får store konsekvenser for hvordan historien fortelles. Hvem som er snille og slemme, hva som er sant eller ikke og hvilke hemmeligheter som kommer for en dag eller holdes skjult varierer sterkt fra historiegren til historiegren. Dette gjør at man som spiller også hele tiden sitter med en nagende tvil om man faktisk tok det riktige valget eller ikke. Kjemper jeg egentlig på den rette siden, eller er jeg bare et lettlurt offer for en kompleks propagandamaskin for en organisasjon som vet akkurat hvilke hemmeligheter de skal holde skjult? Den gnagende tvilen slipper aldri taket, og dette gjør det desto hardere å gå til kamp mot personer jeg har kalt venner og kjente. Samtidig åpner også dette for at spillet har en svært høy gjenspillingsverdi. Man blir oppriktig interessert i å spille gjennom på nytt for å se hva slags utfall andre valg vil resultere i, og spillet har dermed en enda høyere gjenspillbarhet enn det Fire Emblem Fates hadde med sine tre historier. Ikke minst vil man vite om man neste gang kan berge noen fortapte sjeler fra å ofre sitt liv på slagmarken.

For i likhet med Fire Emblem-spill flest handler også Three Houses om de personlige relasjonene man oppnår med de ulike rollefigurene. Ved Garegg Mach møter man på lovende unge mennesker fra hele Fódlan som har kommet for å studere krigskunst, etablere kontakter eller skape seg en bedre fremtid. Akademiets tre hus er knyttet til hvert av de tre landene på kontinentet, men dersom du gjør en god jobb kan studentene etter hvert spørre om de kan delta på dine forelesninger i stedet. Etter hvert innser man derimot at man kan ikke gjøre alle til lags, og når spillets konflikter sakte men sikkert eskalerer vil man i verste fall risikere å havne på hver sin side av slagmarken. Dette gjør at man blir ekstra emosjonelt engasjert i spillet, og det river i hjertet hver gang noen må bøte med livet samtidig som jeg tenker om noe kunne vært gjort annerledes.

Dette er en annonse:
Fire Emblem: Three HousesFire Emblem: Three Houses

Den emosjonelle faktoren i spillet er svært høy, men samtidig trekkes den noe ned av persongalleriet i spillet. Fire Emblem har alltid kunne skimte med minneverdige rollefigurer. De møter man også denne gangen, men det er større avstand mellom dem enn på lenge, og Three Houses har kanskje et av de svakeste persongalleriene totalt sett på lenge i et Fire Emblem-spill. Det blir noe bedre jo bedre man blir kjent med dem, og her kommer småsamtalene man kan låse opp mellom rollefigurene til nytte. Det er på ingen måter snakk om kritikkverdig dårlige figurer, men sammenlignet med gjengene man møtte i Awakening og Fates gir ikke Three Houses-gjengen helt den samme følelsen.

Livet ved akademiet er nokså rutinepreget. Hver søndag kan du velge fritt hvilke aktiviteter du vil foreta deg. Hvis du ikke bruker søndagene på å utforske akademiet kan du holde et seminar for å styrke studentens evner, ta studentene med ut i feltet for å få litt førstehåndserfaring med krig, eller ganske enkelt bare hvile og samle krefter. Alternativt kan du utforske campus og snakke med studenter eller ansatte, spise middag med dem, delta på korøvelser sammen med dem, fiske eller stelle planter. Du kan også delta i turneringer, og er du frimodig kan du invitere folk på teselskap. Sistnevnte hjelper for å bygge relasjoner til rollefigurene, noe som styrker statistikken deres når dere befinner dere i nærheten av hverandre på slagmarken. Det er fort gjort å bruke mer tid enn man burde på å utforske campus og skape de beste relasjonene, og også denne gangen blir du belønnet med interessante dybdesamtaler dersom du utforsker relasjonen mellom to personer godt nok. Samtidig er det noe klein stemning over å bruke professorstillingen min til å invitere 15-16 år gamle jenter på et teselskap på tomannshånd. Her blinker #metoo-varsellampene så det durer, men det er fortsatt ikke så ille som klappe-minispillet vi i vesten fikk fjernet fra Fire Emblem Fates. Totalt er det litt mindre fokus på relasjonsbygging denne gangen enn i 3DS-spillene, noe som vil glede spillere som følte at sistnevnte kanskje nærmet seg å bli waifu-simulatorspill.

Når hverdagen kommer er det på tide å undervise studentene, noe som vil øke deres talent innenfor utvalgte felt. Her kan du gi en-til-en-veiledning med enkeltstudenter som trenger det, pluss at man kan sette to og to studenter til å gjøre gruppearbeid. Iblant vil studentene stille deg spørsmål, og svarer du godt vil dette øke motivasjonen deres.

Fire Emblem: Three HousesFire Emblem: Three Houses

Undervisningen henger sammen med klassesystemet i spillet, som har fått en stor overhaling fra tidligere spill. Gjennom årene har det vært en del variasjoner, men tradisjonelt har hver person i Fire Emblem tilhørt én klasse med spesifikke styrker, svakheter og våpen man kan bruke. Klassen gikk opp til nivå 20, og ved å bruke en spesifikk gjenstand kan man oppgradere personen til en bedre klasse (som er betinget av basis-klassen). Denne gangen kan alle studentene i utgangspunktet bruke alle våpen relativt fritt, i tillegg til at nivåbegrensningen er borte. Dermed kan du selv bestemme hvordan hæren din skal se ut. Liker du best pegasusriddere? Utstyr dem med lanse og la dem studere flyving i undervisningen! Har én student ekstra høyt forsvar mot fysiske angrep? Gi ham en øks og gi ham spesialundervisning i rustningslære! Når studentene er klare kan de ta en eksamen for å oppgradere til en høyere klasse, men tvisten er at sjansen for å lykkes er betinget av hvor godt de mestrer de nødvendige våpnene og egenskapene. Hvis studenten stinker i ridning og lansebruk er sjansen lav for at han eller hun vil bestå kavalerieksamen, og da er det tilbake på skolebenken for å trene mer. Den store friheten gjør at man blir ekstra opptatt av å sette sammen den beste lagkombinasjonen og sørge for at studentene blir oppgradert til den klassen de er best egnet til. Det tar tid å bli vant til, men sluttresultatet er glimrende.

Når alt annet er unnagjort er det på tide å entre slagmarken, og de turbaserte kampene er som vanlig den viktigste faktoren i spillet. Her beveger man troppene sine på et rutenett over gress, skoger og fjell før fienden gjør det samme. Det er dette man alltid kommer tilbake til Fire Emblem for, og Three Houses viser at serien fortsatt er blant de beste i klassen på dette området. Her får man en rolig start før spillet sakte men sikkert gir deg stadig større utfordringer, og mot slutten av spillet må du bruke dine taktiske evner for alt de er verdt. Går man bort til en fiende kan man se statistikk for hvor mye skade man kan gjøre og sannsynlighet for å lykkes før man denger løs, og slagene i Fire Emblem handler som vanlig om å ha tallene på sin side. Dør soldatene på slagmarken mister du dem for godt, med mindre du velger en snillere vanskelighetsgrad, så her gjelder det å planlegge. Heldigvis kan man skru tiden tilbake i kampene dersom man gjør en feil, en mekanikk utviklerne har videreført fra Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia. Spillet gjør sitt beste for å lære deg opp i mekanikkene, enten man er gammel eller ny, men akkurat opplæringsbiten kunne vært noe bedre og mer pedagogisk anlagt, ikke minst for nykommere.

Fire Emblem: Three HousesFire Emblem: Three Houses

Evner spiller også en rolle på slagmarken. Noen evner er personbetinget, andre er styrt av klasse eller våpen. Noen er passive og aktiveres automatisk ved behov, andre må velges aktivt i kamp. Sistnevnte går ofte på våpenholdbarheten din løs, og resultatet er kraftigere angrep mot at våpnene slites fortere ut. En nyhet som også tas i bruk på slagmarken er gambits, som er spesifikke angrep man får av å knytte en bataljon til rollefiguren. For eksempel kan en gambit brukes til å paralysere motstanderen eller gi troppene rundt deg større bevegelsesfrihet. Til tross for nytteverdien føles ikke gambits som den største nyheten, og videreutviklingen av evner føles bedre gjennomarbeidet og viktigere helhetlig sett.

Dersom du tidligere har lagt noen timer ned i Fire Emblem Warriors, tar det ikke langt tid før du ser at man har brukt samme grafikkmotor i Three Houses. Dette er slettes ikke negativt, for resultatet er et spill som ser bra ut i aksjon og gir serien en verdig overgang til hjemmekonsoll. Det samme kan også sies om musikken, som opptil flere ganger imponerer. Det gjør derimot ikke bildeoppdateringen i spillet, som ofte er ujevn selv mens Switchen er tilkoblet TV-en. Det blir aldri irriterende, men det er fortsatt merkbart. Det grafiske detaljnivået er også svært vekslende, og går ifra å være svært godt animert til å være platte og teksturløse.

Fire Emblem: Three HousesFire Emblem: Three Houses

Med et større fokus på åpen utforsking, en solid overhaling av klassesystemet og svært høy gjenspillingsverdi takket være vanskelige valg og forgreninger i historien, er Fire Emblem: Three Houses et verdig comeback for serien til hjemmekonsoll. Rollefigurgalleriet kunne vært hakket skarpere, historien noe mer fokusert når det kommer til detaljene og den tekniske presentasjonen noe jevnere, men alt i alt ligger det meste til rette for at du fort kan tilbringe flere hundre timer med Switch i sommer med ett spill alene. Den åpne utforskingen forsterker spillets RPG-elementer, og kombinasjonen av Harry Potter og Game of Thrones i Fire Emblem-sammenheng fungerer meget godt.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Godt fortalt historie om sannhets- og lojalitetskonflikter i krig, mye innhold, høy gjenspillbarhet, utfordrende valgmuligheter, åpen utforsking av skoleområdet, taktisk dybde, klassesystemet har fått en solid overhaling.
-
Rollefigurgalleriet og opplæringsdelen kunne vært bedre, fort gjort å kaste bort tiden på småplukk, kleine teselskap, ujevn grafisk kvalitet.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

0
Fire Emblem: Three HousesScore

Fire Emblem: Three Houses

ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Fire Emblem: Three Houses er Nintendos forsøk på å kombinere Galtvort fra Harry Potter, adelskap-dramatikken fra Game of Thrones og turbaserte slag i én pakke.



Loading next content