Fuel

Og det er en velfortjent plassering, for Fuel er stort. Å kjøre fra ene enden av kartet til den andre tar omtrent like lang tid som å kjøre fra Oslo til Drammen, man krysser digre fjell, gigantiske ørkener, dype skoger og langstrakte sletter. Det er svært og episk, men ikke spesielt spennende. Faktisk er det mer spennende å kjøre fra Oslo til Drammen enn å krysse kartet i Fuel.

Fuel foregår nemlig i en postapokalyptisk verden. Naturen har tatt hevn på menneskenes overforbruk, og stormer og tørke har rammet hele verden. Infrastrukturen har gått i oppløsning, og menneskene har flyktet ut i ødemarka. Her kjemper man om bensin gjennom å kjøre om kapp med ulike doninger. Bensin er penger, som brukes til å kjøpe nye kjøretøy som igjen kan kjøre nye kappløp.

Et forsøk på å blande Mad Max og Fallout 3 med andre ord. Men en dårlig blanding. Det Asobo Studios har klart er å lage en diger livløs verden nesten uten atmosfære. Man kjører som regel rundt uten å treffe på noen andre, de få bilene man møter putrer bare rundt uten mål og mening. Her er ingen motorsykkelgjenger som skal ta deg eller faremomenter, bare tråkk gassen i bånn og kjør mil etter mil uten noe som helst som skjer. Joda, man finner dekorasjoner til kjøretøyene underveis, og å lete opp såkalte vista-steder, som er lokasjoner med kul utsikt, er moro nok en halvtimes tid. Men til syvende og sist føles det tomt og meningsløst å utforske den gigantiske verdenen i Fuel.

Så da gjenstår de ulike utfordringene og kappløpene, og disse fungerer hakket bedre. Bilfysikken er litt så som så, både biler og sykler føles litt for lette og såpeaktige, men det passer egentlig spillet godt, dette er ikke noen simulator. Og de ulike kappløpmodusene er variert nok til å holde på interessen min.

Likevel føler jeg at spillet jukser litt. Enkelte løp er laget for at du skal kunne kjøre akkurat hvor du vil for å nå mål, men å suse nedover en bakke på gress fører til at du blir straffet med å miste masse fart, noe som ikke føles logisk i det hele tatt. Ja, du kan kjøre hvor du vil, men spillet er mest glad i at du bruker de offisielle snarveiene og ikke tar deg altfor godt til rette.

Mellom løpene kan du kjøre fritt rundt å utforske landskapet, men dette ble etterhvert så kjedelig at jeg bare hoppet fra løp til løp.

Fuel lider av å være litt for lite gjennomtenkt, og er et spill som kan få en helt fantastisk oppfølger. Det er nemlig ikke så mye som skal til for å få dette til å bli et veldig fengende spill. Hadde man byttet ut den grusomme midi-rock-musikken med en slags post-apokalyptisk radiokanal som informerte om begivenheter i verden, nye utfordringer, ting å samle på osv. innimellom masse postapokalyptisk musikk, ville spillverdenen med ett vært et mer trivelig sted å være. Hadde man i tillegg gjort spillverdenen mer levende med små byer og lokalsamfunn man kunne gjøre oppdrag for, eller måtte oppsøke for å finne unike biler eller bildeler, hadde man kommet enda lenger. Putt inn noen gjenger i verden som beskytter områdene sine, litt mer historie, og vi ville plutselig hatt et ekte Mad Max-spill.

Slik Fuel er nå er det bare en gigantisk tom verden der man kjører løp etter løp i en meningsløs jakt på bensin som man egentlig ikke trenger til noe som helst. Likevel ble jeg sittende i mange timer. Det er noe med den ødelagte verdenen som fungerer, enkelte områder er styggvakre med sine ødelagte trær og spor av katastrofen som nedbrente skoger, flyvrak og strandede supertankere. Jeg får faktisk lyst til å låse opp stadig nye deler av spillverdenen for å se mer av ødeleggelsene, og løpene er akkurat fengende nok til at jeg holder ut.

Men til syvende og sist virker det som Fuel har gått glipp av sitt sanne potensial, og er en upolert liten gullklump som kunne vært fantastisk.