Det var nære på at jeg glemte det, men Full Auto 2 innledes faktisk med en bakgrunnshistorie. Denne patetiske prologen er så dårlig at det ser ut som om utvikleren selv har vært innstilt på å ignorere den totalt under resten av spillet (som du sikkert skjønner burde de fjernet den helt og holdent). Her er historien i sin korthet: klimaforandringer gjør at en superværmaskin bygges, noe som får rebeller til å starte opp krigerske bilkappløp med mål om å forvirre maskinen. Den som vinner kappløpene blir leder for rebellene. Jeg drar litt på et "ooookei", og begynner å spille.
I fremtidens Amerika, Europa og Asia kan man velge blant utfordringer som som regel går ut på å kjøre rundt på en bane og skyte ned sine motstandere med maskingevær, rakettkaster eller miner. Å komme først over mållinjen er sjelden viktig; i stedet skal man skyte i stykker et forutbestemt antall av sine motstandere. De skyter selvsagt tilbake og blir man helt ødelagt må man vente noen sekunder for så å komme tilbake til liv igjen. Siktet låser seg automatisk på fiendebilene, så utfordringen er å få dem fremfor seg og ha en brukbar hastighet. På veien finnes det hjelp i form av glinsende bonuser som skiftenøkler og supervåpen.
Foruten å knuse sine motstandere så krever mange baner at man skal ødelegge ulike faste mål langs veien, for eksempel en forsvarsløs bro eller en stakkars gravemaskin som faktisk ikke har gjort noen vondt i sitt hederlige, gravende liv. Frustrerende nok er disse målene ikke merket på noen måte, bortsett fra at de smelter inn bra med omgivelsene. Dette leder til en tålmodighetsprøve og en gjettelek om hvor de kan befinne seg. Og går man i mål uten å ha klart oppdraget, tvinges man til å begynne på nytt. Eller, mer trolig - til å slutte å spille.
Selv om man har kjempet seg til bedre kjøretøy, så er kjøreegenskapene fortsatt middelmådige. Spesielt i svingene har bilene et merkelig bevegelsesmønster og noen troverdig fartsfølelse finnes heller ikke. Det slår meg at Full Auto 2 med sitt "tøffe og bensinduftende" ytre ikke har mye å stille opp med mot et spill som Mario Kart DS. Altfor mye energi har blitt lagt ned på å få til ett kuult konsept, og det gode håndverket er blitt borte.
De siste banene i hver region skiller seg fra det vanlige og kan, om man vil få det å høres spennende ut, kalles bossbaner. De utspiller seg på en stort og åpent område og går ut på å knuse en litt farligere motstander. Disse banene er et velkomment avbrudd fra karbonkopiene til hovedoppdraget, men de lider også av spillets grunnleggende problem - vanskelig spillkontroll. Her er fartsfølelsen enda dårligere ettersom man må kjøre 180-graders svinger og iblant vente på rivalene.
I flerspillerdelen kan fire personer spille mot hverandre, men å møte menneskelige motstandere gjør ikke denne tittelen hetere. Det blir samme dårlige opplevelsen - dessverre.
Full Auto 2 Battlelines til Playstation Portable får knapt godkjent på samtlige punkter som er viktige for en racingshooter, og jeg ser spillet som en nudelpakke uten krydderposen.