LIVE

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Live broadcast
Annonse
logo hd live | Fallout 76 - Nuclear Winter
Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Generation Zero

Generation Zero

Åttitallsantrekk, roboter og synthmusikk redder ikke Generation Zero fra å være noe av det verste Kristian har spilt i år, og vi er i mars.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonse

Generation Zero er et førstepersons "gerilja-skytespill" utviklet og utgitt av Avalanche Studios, best kjent for Just Cause-serien. Dette er ikke første gang Avalanche utgir noe på egen hånd, men i dette tilfellet har spillet vært preget av noe negativ presse. Oppstyret rundt spillet kom av at konseptet var svært likt rollespillet og boken «Tales From the Loop,» skrevet av Simon Stålenhag, en av Avalanche Studios' samarbeidspartnere, som mente at han burde ha blitt informert om at spillet var i utvikling.

Dette alene får noen alarmbjeller til å ringe, men hvis vi maler med bred generaliserende pensel kan vi late som om Fallout- og Metro-serien er relativt like også. Har man sett én strålingsrammet ødemark full av mutanter, har man sett dem alle. Dessuten trenger ikke mistanke om plagiat være grunn til å avskrive Generation Zero, minst av alt når det finnes helt vanlig elendighet i spillet å ta av.

Uroen meldte seg fort da en ivrig rulletekst på tre magre avsnitt forsøkte å klemme inn så mye eksposisjon som den kunne. Sverige tok visst sin nøytralitet under andre verdenskrig hardere enn vi antok, og det som fulgte var en militærteknologisk opprustning og beredskap av samtlige innbyggere, som må ha vært en spesiell dag i barnehagene. Jeg begynte å le da figurskaperen viste seg. Den lot meg velge blant de stereotypiske skikkelsene som figurerte i åttitallets amerikanske high-school-filmer, og etter å ha valgt det som lignet mest på Scott Baio var jeg klar for å ta landet tilbake til söta bror.

Generation ZeroGeneration ZeroGeneration Zero
Om tredve år skal en av disse være kampanjegutten til president Trump. De to andre kommer til å være lykkelig gift og ha verdigheten i behold.

Figuren din forblir ikke en skinnjakkekledd knyttnevemagnet som dratt ut av The Breakfast Club særlig lenge. Så fort du setter dine bein på svensk jord begynner spillet å kaste klær, ammunisjon og førstehjelpsskrin etter deg. Det som gjorde deg distinkt ser nå ut som motekatastrofens Ground Zero, noe jeg antar er passende for et spill satt til åttitallet, så vi lar det være.

Hvis du, som meg, fikk inntrykket av at dette var et spill som handlet om overlevelse, så tar du helt feil. Et av Generation Zeros salgspunkt kan muligens ha vært at det var roboter å slåss mot, men jeg vil nødig kalle det jeg gjorde for «slåssing.» Jeg vil heller kalle det å spenne bein på C-3PO. Rent mekanisk er det ikke stort å skryte av. Du kan finne våpen og hvis det er noe som plager deg kan du skyte det. Selv fant jeg en rifle, kikkertsikte og lyddemper veldig fort, og allerede da var halve utfordringen borte siden ingenting stoppet meg fra å skyte ting ned på hundre meters avstand.

Generation Zero
Pfft. Easy.

Skulle jeg derimot bli oppdaget var det ikke verre enn å løpe inn i et av de hundre identiske husene og lukke døren. Robothunder er tydeligvis pottetrente utehunder, men sofistikerte nok til å sparke inn døra er de ikke med mindre du åpner døra, og selv da er det større sannsynlighet for at de bare står og ser på deg. Når du møter på fiender store som fjøs begynner de å clippe inn i husveggene, og det er da spillets spillmotor begynner å lekke olje.

Generation Zero
Litt som dette, men med roboter.

Robotenes kunstige intelligens har ingen anelse om hvordan den skal bearbeide det å ha en husvegg stikkende ut av hoftebeinet. Når jeg omsider klarte å felle en av gigantene som sto med det ene beinet over dørstokkmila, begynte spillmotoren å hoste blod, og tyngekraften forsøkte å riste skrapdelene deres gjennom både vegg og spisebord, som på det verste hørtes ut som noen kastet et trommesett ned en uendelig trapp. I et annet tilfelle av narkolepsi sovnet en av robotene på avtrekkeren, og det som fulgte var en flere minutter lang og uavbrutt skuddsalve mot skapet jeg gjemte meg i, mens en alarmdrone blåste for full hals etter en ny bataljon utenfor. Etter å ha tørket bort neseblodet innså jeg at robotene hadde lagd svart-metall som Pitchfork trolig ville kalt "introvert og enormt."

Naturligvis ble det en del dødsfall, men her brer spillet en sjø av annet om seg. I det jeg fant ut at jeg ikke kunne skyte roboter gjennom et kjøkkenvindu, bare ta imot kuler, oppdaget jeg også at jeg ikke kunne dø i tradisjonell forstand. Så fort helsemåleren bikker null trykker man «enter,» og så er man tilbake i skuddvekslingen igjen. Det tok tid før jeg fant ut at dette ikke var tingenes tilstand eller gjentatt guddommelig inngripen. Snarere var det på grunn av, som jeg tidligere nevnte, den maniske tendensen til å kaste førstehjelpsskrin og adrenalinsprøyter etter deg. Du bruker sistnevnte for å komme deg opp igjen, og la det igjen være ettertrykkelig poengtert; jeg hadde rundt søtti av disse.

Generation Zero
Generation ZeroGeneration Zero
Generation ZeroGeneration ZeroGeneration Zero
Generation Zero