Gestalt: Steam & Cinder

Gjennom årenes løp har vi sett mange eksempler på spill som forsøker å fremkalle nostalgi ovenfor 8- og 16-bitgenerasjonen, hvor titler som Shovel Knight, Stardew Valley, Owlboy og Sea of Stars bare er noen av de mange vellykkede eksemplene. Etter hvert som årene går vil grensen for hva som oppleves som nostalgisk naturlig nok endre seg, og de siste par årene har vi begynt å se spill som forsøker å fremkalle nostalgi for Game Boy Advance-generasjonen (selv om vi «alle» føler at Game Boy Advance ikke er så gammel ... vent, over tjue år siden lansering, sier du? Ja vel ja ...).

Gestalt: Steam & Cinder er en tittel som forsøker på nettopp dette, og føles langt på vei som et tapt Game Boy Advance-spill med noen moderne kvalitetsforbedringer. Vi blir tatt med til en steampunk-verden hvor menneskeheten holdt på å gå under da en portal til underverdenen ble åpnet. Takket være helter i rustninger som høstet kraft fra underverdenen ble menneskeheten berget, men heltene selv endte opp med å bli nye fiender og ble derfor utstøtt fra sivilisasjonen. Omtrent to hundre år senere følger vi leiesoldaten Aletheia, som under et rutinemessig redningsoppdrag begynner på en reise for å avdekke sannheten om verdens skjebne (passende nok, siden «aletheia» er det greske ordet for sannhet).

Med sin debuttittel har Metamorphosis Games lagt seg på en stil som minner om en krysning mellom 16- og 32-bitgenerasjonene. Assosiasjonene til todimensjonale spill på Game Boy Advance eller Sega Saturn dukker raskt opp (hvis man har noe forhold til disse konsollene, vel å merke), og da særlig til Castlevania-spillene som ble lansert til disse plattformene. Sluttresultatet kunne vært enda skarpere i kantene, men du får like fullt servert et steampunk-eventyr med en visuell stil som er lett å like. Grafisk sett har dette en fin stil som føles retro til tross for å være moderne, med fine parallax-effekter og stemningsfullt områdedesign. Stilen er godt realisert, og hovedpersonen selv ligner på en tøff steampunk-krysning mellom Van Hellsing og et medlem av Belmont-klanen. Stemningen blir også ivaretatt av lydbildet, som klarer å kapre den gode eventyrfølelsen til tross for at få av melodiene fester seg i ettertid. Med litt mer tid i ovnen kunne nok denne delen av spillet blitt enda skarpere, men det som blir servert er fortsatt engasjerende og klinger godt sammen med den visuelle stilen.

Parallellene til Castlevania kan ikke bare spores i det visuelle designet, men også i spillmekanikkene. Gestalt: Steam & Cinder er nemlig et action-plattformspill der nye veier åpnes etter hvert som man låser opp nye evner. Samtidig er tallet på disse nokså begrenset, noe som gjør at tittelen ikke slår like hardt ut på metroidvania-radaren. Først og fremst føles dette som et action-plattformspill med litt lett utforsking av den gamle sorten, og der lykkes utviklerne med å skape et kort men godt tilskudd til sjangeren. På veien gjennom gamle bygninger, rørsystem og dype grotter må Aletheia hanskes med både maskiner og muterte beist, så her kommer både pistol og sverd godt med. Med bare én vanskelighetsgrad får du passelige mengder motstand underveis, skjønt de som vil ha en blodtøff utfordring vil nok bli skuffet.

Om dette var alt det var å si om Gestalt: Steam & Cinder kunne det fort høstet enda mer oppmerksomhet. Dessverre kommer spillet med et par ankepunkter som hindrer det fra å nå sitt fulle potensial, hvor historiefortellingen og kartet er de viktigste faktorene. Settingen og rollefigurene er både spennende og interessante, men selve dialogene er ikke spesielt godt skrevet. Fortellingen spriker hit og dit, dialogsekvenser popper opp i tide og utide, og spesifikke navn og begreper slenges inn så ofte at det er vanskelig å holde styr på alt sammen. Her hadde spillet hatt godt av et oppslagsverk som interesserte spillere kunne skummet gjennom mellom slagene, ikke minst fordi settingen har et såpass kult potensial at det frister å lære mer om den.

Hvis utviklerne først hadde tatt seg tid til å legge til en oppslagsdel, kunne de også supplert med et mye bedre kart enn det vi får servert her. Ettersom spillet byr på en viss grad av ikke-lineær utforsking hvor du må gå frem og tilbake ville et godt kart gjort utrolig mye for å øke utforskertrangen, men her svikter dessverre Gestalt: Steam & Cinder, selv om du etter hvert kan låse opp nye bonuser som gjør kartet noe lettere å lese.

Som debuttittel gjør Gestalt: Steam & Cinder mye riktig, og er man sulten på et spill som byr på litt nostalgisk stemning av en litt annen sort kan dette absolutt være verdt en titt. Det gjør ingenting nytt og skyver ikke akkurat på noen grenser for ikke-lineære action-plattformspill, men det du får servert er likevel stemningsfullt, stilig designet og underholdende å spille.