Ghost Rider

Ghost Rider-serien har ved flere anledninger kunne kjøpes i de nordiske landene. For nøyaktig 30 år siden ble den utgitt under navnet Spøkelsesrytteren, for senere å bli byttet til Ghost Rider da han begynte vise seg i blader som Marvels Univers og Mega Marvel. Men debuten for serien er så klart ikke samme ting som den amerikanske debuten som var fem år tidligere. Rundt Ghost Rider-seriens 35-års jubileum kommer nå en Hollywood-film med Nicholas Cage i hovedrollen - og med en påkostet Hollywood-film kommer naturligvis også et spill.

I forskjell fra hvordan det bruker å være med filmlisensspill, er Ghost Rider åpenbart en God of War-kopi. Det er sannelig ikke dårlig det. Med sitt betrodde kjede pisker man fienden i småbiter, kaster dem opp i luften for heftige combos og utfører brutale kast. Dessverre er systemet ikke tilnærmelsesvis like utbygd som i God of War og til sammenligning med Ninja Gaiden er dette til å skamme seg over.

Spillkontrollen er heller ikke helt finpusset og det savnes også variasjon i angrepene, men jeg har det til tider ganske så gøy mens jeg straffer djevler og demoner på løpende bånd. Et enklere system for oppgradering i level finnes også slik at man hele tiden lærer seg flere nye angrepsmetoder som igjen lindrer noe av det monotone i spillet. Utover slaktingen til fots, får man ganske ofte sjansen til å cruise Ghost Riders helvetesmotorsykkel. Det er et herlig avbrekk selv om det også etter hvert blir veldig monotont.

Ghost Rider utvikles av rutinerte Climax som tidligere har laget de kritikerroste Moto GP-spillene. Med den erfaringen er det kanskje ikke så merkelig at de lykkes så bra med de banene der man skal kjøre Ghost Riders motorsykkel. I høy fart får man slåss mot fiender à la Mega Drive-spillet Road Rash, utføre heftige hopp (som vises i en stilig vinkel) samt også unngå hindre. Det finnes til og med en knapp for å legge motorsykkelen mot marken og gli under lave hindre som faktisk ser veldig tøft ut.

Med tanke på hvor fete Moto GP-spillene var, kunne man kanskje mistenke at noe av det skulle smitte over til Ghost Rider. Slik er det dessverre ikke, for spillet føles grafisk mye mer mediumbasert ut og bare spøkelsesrytteren selv ser noenlunde imponerende ut med sine utsøkte detaljer og brennende flammer rundt kroppen. Lyden i spillet er heller ikke bra. Ghost Rider inneholder enkle effekter og veldig anonym musikk.

Tross i at Ghost Rider på alle måter er et ytterst middelmådig actionspill, føles det bare som et klart bedre spill enn det jeg egentlig hadde forventet. Regner vi blant filmlisensspill er det til og med over snittet. For å cruise rundt som en brennende MC-kar og drepe fiender med kjede er faktisk delvis underholdende.