Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Ghostbusters: The Video Game Remastered

Ghostbusters: The Video Game Remastered

Når det er noe rart i nabolaget ditt, hva spiller du da? Ghostbusters: The Video Game Remastered!

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Når det er noe merkelig i nabolaget ditt, har vi siden 1984 ringt Ghostbusters. Enten det er rampete spøkelser, gjengangere med uoppgjorte affærer eller gamle guder er dette gjengen å kontakte, i hvert fall ifølge den klassiske filmen.

Ghostbusters som konsept har kanskje ikke holdt seg like godt etter at vi forlot 80-tallet, men det er likevel noe sært og fascinerende med konseptet som gjør at den første filmen fortsatt er verdt å besøke 35 år senere. Det er også grobunn her for å utvide universet, men på tross av dette klarte man å rote det til med den andre filmen. Heldigvis finnes det en tredje Ghostbusters-historie som er en langt bedre oppfølger i form av Ghostbusters-spillet, som nå er ute i en oppusset versjon til dagens konsoller.

Ghostbusters: The Video Game Remastered
"I'm just here for my paycheck", tipper jeg Bill Murray sa da han spilte inn replikkene til spillet.

Ghostbusters-spillet ble opprinnelig lansert i 2009 i forbindelse med filmens 25-årsjubileum. I motsetning til de fleste lisensbaserte spill har dette spillet et klart avtrykk av de originale hjernene bak konseptet. Både Dan Aykroyd og Harold Ramis, som spiller henholdsvis Raymond Stantz og Egon Spengler i filmene, var med på å finjustere manuskriptet til spillet. På toppen av det hele har spillet fått med seg mange av de originale skuespillerne og benytter dermed stemmene og utseendet deres. At spillet benytter den originale Ghostbusters-teamet øker spillets underholdningsverdi betraktelig, men det er imponerende at de originale utviklerne også fikk med seg storheter som Max von Sydow fra Ghostbusters II og William Atherton som den alltid plagsomme Peck. Alt dette er med på å løfte spillet, noe som gjør at det fortsatt er verdt et gjensyn når det nå relanseres.

Du inntar rollen som en ny rekrutt i spøkelsesjegergjengen, noe som passer godt, for nye begivenheter i New York gjør at Ghostbusters får mer enn nok å gjøre også denne gangen. En energipuls bryter ut fra byens naturhistoriske museum og skaper flere paranormale hendelser. Det tar ikke Ghostbusters lang tid å skjønne at de forskjellige hendelsene er koblet sammen, og at deres inngripen er det eneste som kan hindre at byen kastes ut i et evigvarende pandemonium. Dette gjøres på ekte spøkelsesjegervis med protonstråler og feller som man bruker til å fange skrømtene med.

Ghostbusters: The Video Game Remastered
Ved hjelp av målerne på ryggen din kan du se hvor mye helse du har igjen og hvor overopphetet våpenet ditt er. En smart bruk av HUD som fortsatt føles kreativ ti år senere.

Historien i seg selv er akkurat så full av nonsens som man forventer av Ghostbusters, og er man fortrolig med tonen og sjargongen er det ingenting her som vil føles uvant. Det er derimot tydelig at manusforfatterne ikke har vært helt vante med spill som narrativt medium, for overgangen mellom scener og skiftet mellom aktive sekvenser og filmsekvenser føles ofte både brå og unaturlig. Resultatet er fortsatt bedre enn Ghostbusters II, for all del, men svakhetene blir ekstra synlige nå som spillet har blitt ti år eldre.

Det er også andre svakheter med gjenlanseringen av spillet, hvor noen kan spores tilbake til kildematerialet mens noe av ansvaret ligger på renovatørene. For eksempel har lyden i spillet svært variabel kvalitet. Mye av den samme musikken gjentas til det frustrerende, og noe av stemmeskuespillet er så halvveis at det burde egentlig blitt gjort på nytt. Dan Aykroyd og Harold Ramis er blant skuespillerne som her leverer sine replikker med overbevisning og tyngde, og det er tydelig at dette prosjektet har betydd noe for dem. Ernie Hudson gjør også en god jobb som Winston, mens Bill Murray overraskende nok er den slappeste av alle fire, hvor han halvparten av tiden høres direkte uinteressert ut og kun gjør dette for pengene. Spiller man med hodetelefoner på er det også lett å oppdage at balansen mellom lydkanalene ikke er særlig god og burde fått en overhaling. Alt i alt gjør spillet seg i enkelte tilfeller best uten lyd, og det er aldri et godt tegn.

Ghostbusters: The Video Game Remastered
Gamle kjenninger dukker opp i Ghostbusters: The Video Game Remastered.

Det grafiske oppussingsarbeidet er heller ikke nevneverdig imponerende, og her har man kun gjort det mest nødvendige for å sørge for at spillet skal kjøre på et akseptabelt nivå på nyere konsoller. Faktisk er det praktisk talt umulig å se nevneverdig forskjell når man sammenligner originalen og nyversjonen, hvilket i praksis betyr at å kalle dette en «remaster» blir misvisende, ettersom det bare er snakk om en portering til nyere plattformer. Animasjonene ser for det meste greie ut, men det er flere ganger at mimikk og ansiktsanimasjonene ikke holder mål, og noen ganger er til og med ansiktsanimasjonene verre enn i originalen. Lys- og detaljnivå er stort sett uendret, og alt i alt er det tydelig at man her spiller et ti år gammelt spill. Spillet skal ha pluss i boka for en jevn bildeoppdatering, men det er faktisk lov å forvente langt mer når man reklamerer med at dette er en remaster. Dette gjelder også for ønsket om mer innhold i spillet. Her er det ikke noe nytt bonusmateriale å spore, og at spillet inkluderer en reklamefilm for blu-rayversjonen av filmen under bonusmateriale føles som en passelig utdatert vits på nåværende tidspunkt.

Hvis man derimot ser bort fra det nokså halvferdige oppussingsarbeidet, er det likevel noe underholdningsverdi her. Spillet i seg selv har en underholdende struktur, og å jakte på spøkelser, zappe dem med den beste typen protonstråler og dra dem ned i feller er fortsatt underholdende. Spillet kan skimte med varierte spøkelsestyper og omgivelser, og selv om noen av kampene kan bli frustrerende vanskelige er det tydelig at Ghostbusters som konsept fungerer ganske godt som spill. Spillet skal også ha pluss for et ganske kreativt system hvor alt av målere, helsemeter også videre kan sees på «ryggsekken» din, hvilket betyr at skjermen er fri for det meste av HUD-innhold. Her viser spillet seg fra en imponerende side, særlig med tanke på alderen. Kontrollsystemet er på sin side en relikvie fra fortiden, og det irriterer voldsomt at man ikke får mulighet til å sette opp egne knappekombinasjoner på PS4-versjonen. At man ikke kan trykke inn vestre styrespake for å løpe er bare ett eksempel på hvorfor nyversjoner må inkludere flere kontrolloppsett-muligheter, slik fjorårets Shadow of the Colossus gjorde.

Ghostbusters: The Video Game Remastered
God jakt, og husk: Ikke kryss strålene!

Det er morsomt å få et gjensyn med Ghostbusters i oktober, og for oss som aldri spilte originalversjonen av spillet for ti år siden er det moro å få muligheten på dagens konsoller. Å kalle dette en remaster er derimot misvisende markedsføring, for her er det i praksis ikke gjort noe annet enn å gjøre spillet kompatibelt med dagens plattformer. Hvis man hadde håpet på noe nytt eller noe mer innhold, er det ingenting å hente her, men for nye spillere kan dette være moro å teste. Bare ikke forvent deg Luigi's Mansion-kvalitet, og når sant skal sies bør Switch-eiere heller vente og se om ikke Luigi's Mansion 3 vil gi deg langt mer valuta for pengene (noe jeg er overbevist om at du vil få).

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
En verdig oppfølger av historien i den første filmen, varierte spøkelser, tidvis sjarmerende og humoristisk, kreativ HUD.
-
Ikke en faktisk remaster, lyd og musikk burde vært bedre, billige animasjoner, merkelig klipping mellom scenene, ingen mulighet for å justere kontrolloppsett, ikke noe nytt bonusinnhold.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content