Golden Sun DS

I Weyard har det nå gått tretti år siden hendelsene i de to første spillene, som resulterte i den altomveltende Golden Sun-hendelsen. De fire naturelementene har nok en gang blitt sluppet løs i verden, og elementbasert magi kalt psynergy er nå blitt et mer vanlig fenomen. Noen lovpriser Vale-krigerne (heltene fra forrige spill) for at de reddet verden, mens andre kritiserer dem fordi Golden Sun resulterte i store geografiske omveltninger.

Nå er det derimot ikke Vale-krigerne du skal følge på et nytt eventyr, men en ny generasjon helter - nærmere bestemt barna til de opprinnelige hovedpersonene. Lederen for flokken er Matthew, en jord-Adept (psynergy-bruker) av den tause sorten i likhet med faren Isaac. Sammen med Garets sønn Tyrell og Ivans datter Karis må Matthew legge ut på eventyr for å få tak i en fjær fra en myteomspunnet fugl. Selvsagt kommer ikke eventyret til å begrense seg til dette. Verden er nemlig plaget av et nytt mystisk fenomen kalt psynergy-dragsug, og et tidligere ukjent folkeslag ser ut til å ha fått det for seg å stikke kjepper i hjulene for de nye heltene.

Spillere som er ukjente med de to førse spillene i serien trenger ikke være bekymret for å bli kastet ut i en verden de ikke har peiling på. Dark Dawn har trolig en av spillhistoriens lengste introduksjoner hvor handlingen resymeres i detalj. I tillegg benyttes den øverste DS-skjermen ofte som et leksikon, som slår opp nøkkelord og personer med jevne mellomrom.Veteraner av serien vil ha en klar fordel når de plukker opp Golden Sun: Dark Dawn, men også nye spillere kan lett sette seg inn i handlingen og Weyards verden dersom de bare orker å lese litt. Det skal likevel nevnes at til tross for at historien jevnt over er både god, spennende og til tider overraskende, så gaper den over litt for mye. Litt vel mange underplott veves inn i hovedplottet, og man står igjen med en del ubesvarte spørsmål ved spillets slutt. Lukter jeg et fjerde spill i serien?

Som de tidligere spillene i serien er Golden Sun: Dark Dawn et turbasert JRPG med klare røtter i Super Nintendos dager. Det grafiske nivået har fått en oppjustering som passer utmerket til DS, samtidig som stilen er i tråd med de tidligere spillene. Moderniseringen av det artistiske særpreget kler Golden Sun utmerket. Deler av musikken og lydeffektene som benyttes i Golden Sun: Dark Dawn er hentet fra de to første spillene og gir et nostalgisk preg, mens mye er nytt. Jevnt over holder musikken god kvalitet, men noe repetativ blir den i lengden, slik faren er med all musikk i denne typen spill.

Golden Suns særpreg består først og fremst av psynergy og djinn. Psynergy er ikke bare elementbasert magi som benyttes i kamper; det må benyttes utenfor kampene for å løse gåter og forsere hindere. Dette gjør at Golden Sun: Dark Dawn har større fokus på oppgaveløsing enn andre JRPG-serier, og som skaper en fin variasjon fra alle kampene. Det andre særpreget er små magiske vesen kalt djinn, som tilhører ett av de fire elementene og har spesifikke egenskaper som kan benyttes i kamp. Tilstedeværelsen av djinn hever seriens kvalitet av to grunner. For det første er det å samle djinn like tilfredsstillende som å samle Pokémon i yngre dager. For det andre er den rette bruken av djinn i kamper essensielt for å vinne. Står de i set-modus gir det karakteren din høyere stats og adgang til ekstra psynergy, men det er først når djinn står i standby-modus at du kan påkalle mektige monstre til å slåss for deg. Å balansere bruken av djinn riktig er derfor kritisk dersom du skal vinne kamper best mulig.

Det kan fort virke som at alt er på stell i Golden Sun: Dark Dawn. Det er det ikke. Som de andre spillene i serien har Dark Dawn en tendens til å inneholde ekstremt lange dialoger man ikke kan hoppe over. Spillet er i tillegg ekstremt enkelt, og døden er aldri en reell trussel. Det største ankepunktet mot Golden Sun: Dark Dawn er likevel at spillet presenterer få nyheter, og gir spillet et gammeldags preg. Dermed tæres jeg mellom to konklusjoner: Skal spillet trekkes fordi det føles gammeldags, eller skal det belønnes fordi det holder seg til tradisjonen?

Hadde Golden Sun: Dark Dawn blitt gitt ut bare to år etter det forrige spillet, ville kritikken om lite fornyelse være berettiget. Nå har det imidertid gått syv år siden forrige spill i serien, og dette gjør at Dark Dawn føles både gjenkjennelig og hjemmekoselig. Tidens tann og det rike utvalget av lignende spill på DS hindrer ikke Dark Dawn i å være underholdene.