Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Grand Theft Auto: The Trilogy - Definitive Edition

Grand Theft Auto: The Trilogy - Definitive Edition

"Definitive Edition" er kanskje en misvisende påstand...

Abonner på vårt nyhetsbrev her! - Få info om julekalenderen

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Grand Theft Auto III skrev om regelboka for ikke bare actionsjangeren, men for hele spillindustrien, og Rockstar gikk fra å være et lite skotsk mikroteam til en av verdens mest respekterte utviklere. Den dynamiske spillstrukturen, den åpne spillverdenen med de mørke og voldelige tonene, de popkulturelle referansene, musikken og den voksne filmatiske historien... jeg overdriver ikke når jeg kaller GTA III en av de tre viktigste titlene i spillhistorien.

Da Rockstar et par år senere fortsatte, men skiftet tidsepoken og byen man kunne spille i og druknet oss i Scarface-vibber og Miami Vice-estetikk, var det på tide for meg å gi meg helt over - igjen. GTA: Vice City bød på en rekke forbedringer i spillmekanikken og utvidet Rockstars fantastiske grunnlag videre til nye høyder som andre utviklere ikke var i nærheten av på den tiden. San Andreas brakte konseptet til "Compton" hvor Rockstar byttet ut lilla jakker og diskomusikk med 90-tallets gjengliv fra filmer som Boyz N the Hood, Juiced og Menace II Society. Måten Houser-brødrene formet epoken på var å la tonen skrive rollefigurene og deretter matche alt med det rette valget av musikk. Alle tre spillene ble kulturelle ikoner og noen av de mest elskede actionspillene noensinne, og da det for noen måneder siden ble avslørt at de jobbet med forbedrede nyversjoner var jeg blant dem som gjorde lommeboka klar.

Torsdag morgen denne uka ble den etterlengtete samlingen endelig lansert, og mine timer med spillet har dessverre ikke vært like fornøyelige som jeg hadde håpet på. Et par varsellamper begynte å blinke i hodet mitt da det ble tydelig at Rockstar ikke hadde noen planer om å sende oss en anmelderkode av GTA: The Trilogy - Defintive Edition, og nå forstår jeg hvorfor. For selv om det er definitive lyspunkter her som jeg verken bør ignorere eller bare nevne i forbifarten (jeg kommer tilbake til det), er dette en trio av PlayStation 2-spill som i denne tilstanden er så fulle av bugs og tekniske svakheter at det blir vanskelig for meg å være noe annet enn nesten bare negativ.

Bak denne samlingen står det Florida-baserte Grove Street Games, som har konvertert Rockstars spill til forskjellige formater og plattfomer i nesten ti år nå. Blant annet har Grove Street utviklet iPhone-versjonene av alle tre spillene i denne samlepakken under navnet "10th Anniversary Edition", og det er tydelig at det er disse versjonene som har blitt konvertert her. Dette er altså ti år gamle mobilspill som har blitt overført fra spillmotoren Renderware til Unreal Engine 4. Dette har blitt gjort ved hjelp av et par automatiserte systemer som har skalert opp teksturene og forandret ansikter automatisk, samt forbedret nesten 100.000 teksturer og innebygde lyseffekter. Lyssettingen i disse versjonene er tydelig bedre og er en klar forbedring, særlig i Vice City og San Andreas. Volumetrisk lyseffekter gjør spillet mye mer moderne, og de ter en grafisk atmosfære her som manglet i originalene takket være billykter, gatelys, neonskilt, månelys og mye mer som kaster lys over spillbyene på en måte de gamle klassikerne ikke har sett før.

Dette er imidlertid den eneste forbedringen gjort i disse tre spillene som jeg er beredt til å hylle. Resten har jeg bare negativt å si om. De gamle og kronglete spillmekanikkene som ifølge Rockstars talentfulle markedsføringsteam skulle bli «forbedret slik at det føles mer som et moderne GTA» er stort sett uforandret her. Dessverre. Alle tre hovedpersonene i alle tre spillene beveger seg som klønete klosser, særlig i GTA III, og både kjøringen og skytingen føles trøblete. Her hadde jeg naturligvis forventet mer, noe mye bedre, og det føles i stor grad som at alle tre spillene hadde fortjent mye bedre. Et annet aspekt som stort sett har blitt verre er rollefigurenes visuelle fremstilling. Det automatiserte systemet som unektelig har forbedret en håndfull rollefigurer fra alle tre spillene har samtidig sabotert en rekke andre figurer som er sentrale for historien i de tre spillene, og det er biter her som fikk meg til å bryte ut i hysterisk latter. For det meste virker det som at Grove Streets automatiske filter har fått Rockstars hardbarkede gjengmedlemmer, gatepøbler, yrkeskriminelle og gangstere til noe som ser ut til å stamme fra The Sims, og dette resulterer naturligvis i ikke rent lite ufrivillig komedie. Jeg ville definitivt ha foretrukket de originale rollefigurene med kanskje noen lett forbedrede teksturer, eller manuelt nykonstruerte versjoner som ikke så ut som de var klippet ut av The Sims 2.

Grand Theft Auto: The Trilogy - Definitive Edition

Utenom dette er det bugs og alle de tekniske feilene som er inkludert her som plager meg mest. Én ting ville vært om dette var utviklet av en liten gruppe amatørmoddere som hadde lansert dette gratis, men bak dette produktet finner vi et studio som spesialiserer seg på konverteringer og spillverdenens kanskje nest største gigant som har mer penger enn du kan forestille deg, og som lett kunne gitt disse tre klassikerne den behandlingen vi alle vet de fortjener. Overføringen fra Renderware til Unreal Engine har forandret massetettheten til en rekke materialer, noe som betyr at du nå kan kjøre rett gjennom broer, bygninger og andre ting mens busker og gress plutselig får deg til å krasje og ødelegge bilen din. Jeg har absolutt forståelse for at denne delen også måtte automatiseres, og jeg forstår selvfølgelig at det ville vært ekstremt tidkrevende å gå gjennom alt dette i de tre gigantiske actiontitlene, men hvis du lanserer en oppusset samling av spill og kaller den "Definitive Edition" med en prislapp på 600 kr, er det naturligvis nødvendig å forsikre seg om at slike ting faktisk fungerer.

Det er også noen problemer med bildefrekvensen, som kjører maksimalt 30 bilder per sekund på alle formater bortsett fra den neste generasjonen av konsoller (noe som i seg selv er fullstendig absurd), men den har konstante fall som gjør at spillene harker på en måte som jeg ikke har noen planer om å godta. Dette er i praksis 20 år gamle PlayStation 2-spill og burde derfor kjøre i superstabile 60 bilder per sekund på alle dagens plattformer. Spillelistene er også tynnet ned sammenlignet med de originale spillene. Det har naturligvis skjedd mye på 20 år, og jeg kan forstå at Rockstar og Take Two ikke ønsker å betale lisensavgiftene for Blondie, Michael Jackson og Ozzy Osbournes musikk, men det er fortsatt trist. Slik ståa er nå har spillelistene blitt skåret ned og erstattet med utvalget vi fikk i iPhone-versjonene av alle tre spillene som ble lansert for ti år siden.

Det er kjipt å være den gretne gubben, men jeg kan ikke noe for det. Å lansere noe under navnet "Definitive Edition" og kreve over 600 kroner for noe som er så mangelfullt og buggete er bare flaut, og Rockstar burde definitivt visst bedre. I stedet burde de satt av et dedikert team på hundre mann som burde fått lov å jobbe over flere år med hvert av disse spillene fra bunnen av - slik Capcom gjorde med Resident Evil 2 eller Hangar 13 med Mafia: Definitive Edition. For det er virkelig ikke noe "Definitive" her, bortsett fra at jeg definitivt ikke kommer til å fortsette å spille dette.

Grand Theft Auto: The Trilogy - Definitive EditionGrand Theft Auto: The Trilogy - Definitive Edition
Grand Theft Auto: The Trilogy - Definitive Edition
04 Gamereactor Norge
4 / 10
+
Våpenhjulet er fint, forbedrede lyseffekter.
-
Høy pris, mye av originalmusikken mangler, haugevis med bugs, figurmodellene ser ganske røffe ut.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content