Guitar Hero II

Med hvit snipp og Siv.Ing-ringen klemt godt oppover fingeren grep kameraten min arrogant gitaren. "Fem knotter lissom, hvor vanskelig kan det være" sa han i det han festet gitarstroppen rundt skulderen så gitaren havnet et sted mellom brystet og mellomgulvet. Skikkelig stilig! Når han i tillegg plasserte beina tett inntil hverandre og rocka med en liten narkisknekk i knærne, ble det bare et lite flatterende syn, og resten av vorspiel gjestene begynte å sende skeptiske blikk rundt i rommet. "Hehe, han bare kødder", prøvde jeg skyte inn, vel vitende om at han ikke på noen måte prøvde å være morsom.

Etter mange feilskjær, klimprelyder og en god del buing fra publikum fikk han heldigvis meldingen "song failed". Det var noen andres tur til å drite seg ut. Men, sta som alltid krevde han å prøve en gang til. For første gang satt noen av tonene, og vi kunne høre svake konturer av noe som lignet gitar-riff. En type skrek "senk gitarstroppene så gitaren sitter på balla, og plasser beina bredere". Det var liten tvil om hva som var i ferd med å skje. Nerden ble forandret til rockestjerne, og vorspielet var i ferd med å ta av! Det er dette som er så genialt i Gitar Hero. Det tar ikke lang tid å glemme at man holder en plastgitar i hånden med fem fargerike knapper.

Plutselig føles det som man holder en Gibson i hånda, og spiller hver eneste tone selv. Guitar Hero II på Xbox 360 har ti eksklusive lisensierte lydspor og inneholder totalt 64 låter. Bortsett fra flere sanger er det helt identisk med PS2-utgaven. Dersom du ikke har en overdreven lyst på achievemtpoints og en hvit
Mini Gibson X-plorer gitarkontroll, er det ingen grunn til å kjøpe spillet på Xbox 360 om du allerede har det på PS2. Grafikk og HDoppløsning betyr ingenting i Gitar Hero, her er det full fokus på å treffe riktig knott til rett tid. Men, om du ikke har gått til anskaffelse av feststarteren, ville jeg valgt Xbox 360- versjonen, bare fordi utvikleren lover massevis av nedlastbart materiale i tiden fremover.

Om du ikke ønsker å stå alene i rampelyset finnes det også co-op modus, hvor du og en kompis kan spille sammen på bass (eller rytmegitar) og gitar. Det bidrar til at følelsen av å spille sangene selv blir enda sterkere. En vellykket modus, som også forlenger spillets levetid.

Som avslutning vil jeg nevne at det har vært mange folk innom meg og prøvd Guitar Hero II på Xbox 360. Mange av de er folk uten noe særlig interesse for spill. Uansett har de blitt gira og entusiastiske over Guitar Hero II. Det er mer inkluderende og sosialt. Det er like moro for jenter som for gutter, selv om gutta som regel er flinkere til å drite seg ut. Et utrolig intuitivt og originalt musikkspill som blander fet musikk og lek. Enhver BI-snipp kan nå bli rockesjerne, og mange gode fester kommer definitivt til å starte med Guitar Hero II.