
Minnene strømmer tilbake fra tiden jeg spilte det originale Halo. Den klumpete gigantkontrolleren. Viftestøyet fra den blytunge sorte klossen. Nysgjerrige venner som hang over skulderen min for å se hva det hele dreide seg om. Det er over 10 år siden Bungies mesterverk først ble sluppet, et spill som traff meg midt i hjertet. Et spill som endret sjangeren.
På den tiden raste debatten hvorvidt et førstepersons skytespill kunne oppleves optimalt på konsoll. Bungie var den første utvikleren som virkelig traff spikeren på hodet, med et kontrolloppsett og balanse som var skreddersydd konsollen. Halo var spillet som la den diskusjonen død.
Men Halo var langt mer enn dette. Halo var også spillet som på nytt satte fokus på samarbeidsspilling, med splitscreen co-op - jeg tør å påstå at vi aldri ville hatt like mange co-op-spill i dag, om det ikke hadde vært for Halo. Spillopplevelsen var rendyrket. I korridorene flyktet søte små Grunts i desperasjon mens de ba for livet, rett for du smekket dem ned med kolben. I det neste øyblikket suste du rundt i storslåtte utendørslandskap i en Warthog, mens medsoldatene dine pepret løs fra den påmonterte mitraljøsen. Dette høres kanskje ikke ut som noe spesielt i dag, ettersom vi har blitt såpass vant med sånne detaljer, men da jeg opplevde dette for første gang var det ren og skjær spillmagi.
Bungie fant opp kruttet med Halo. Fantastisk musikk, overdådige landskaper, massive kamper, aggresiv kunstig intelligens, god dynamikk og spillregi, er noe vi har blitt vant med fra den kanten. En suksessformell de har bygget videre på i alle utgivelsene. Halo 4 er det første spillet i serien som ikke er utviklet av Bungie, men heller det Microsoft-eide utviklerstudioet 343 Industries. Studioet består av omlag 300 personer, inkludert en klype Bungie-avhoppere, så de burde være relativt rustet til et slikt prosjekt. På merittlisten finner vi diverse Halo-relaterte oppgaver som Halo Waypoint og serverdrift for Halo: Reach.
Halo 4 er altså 343 Industries store debut, og med seg på slepet har de et absurd forventningspress, samt enorm finansiell støtte. Dette er faktisk tidenes dyreste spill for Microsoft, og konsollens flaggskiptittel. Spillet bare må bli bra, det er bare nødt til å bli en suksess... Men leverer 343 Industries varene?
Nei. I alle fall om svaret skal være helt svart-hvitt. Det mer nyanserte svaret? Både og.
343 Industries har virkelig laget et storslått spill. Det er vakkert og se på, sannsynligvis det peneste Xbox 360-spillet til dags dato, du merker produksjonsverdien og det er en generøs dose skytemoro. Jeg er sikker på at Halo 4 kommer til å selge i bøtter og spann og at de fleste som eier et eksemplar kommer til å være fornøyde. Men for meg var Halo 4 en skuffelse. Det ble den mest uengasjerende Halo-opplevelsen jeg noensinne har hatt.
343 Industries har forsynt seg med så å si alle ingrediensene, hele Halo-formelen, men sjelen og magien er borte. Det er vanskelig å sette fingeren nøyaktig på hva det er, ettersom spillet føles ganske likt de andre i serien, men jeg fikk aldri helt godfølelsen. Det var litt tamt, som om spillet aldri startet. Tamt, men voldsomt pent.
Det største ankepunktet jeg har med 343 Industries, er at hele utgivelsen virker litt tannløs. Jeg får følelsen av at mektige bakmenn har styrt prosessen, og at det har blitt så viktig å lage et spill med et bredt nedslagsfelt, at de ikke har våget å ta noen som helst sjanser. En trygg utgivelse - trygg, men også kjedelig.
Halo 4 skal være så storslått, så massivt, så spektakulært, at det nesten kan virke som om utvikleren er redd for å overlate opplevelsen til spilleren. For ved flere anledninger, ved flere av høydepunktene, avbryter nemlig 343 Industries spillingen og sender en filmsnutt istedenfor. En forseggjort filmsnutt, vel å merke, men likevel... Skal øyeblikkene være så pokkers overdådige at vi ikke kan få spille dem selv engang?
Master Chief har gått fra å være den sterke og stille typen, til å bli en pompøs skravlebøtte. Han minner meg nesten litt om Shepard fra Mass Effect. Master Shepard? Jeg liker det absolutt ikke. Bungie har ment at Master Chief burde være så taus som mulig, slik at spilleren lettere kan identifisere seg med hovedperson. Det synes åpenbart ikke 343 Industries er viktig, ettersom han snakker mer i Halo 4 enn resten av serien tilsammen. Liker jeg det? Nei.
Cortana har blitt mer menneskelig. Den kunstige intelligensen spiller en mer aktiv rolle og utgjør en større del av dramaturgien enn tidligere. Det virker som om Master Chief og Cortana på en eller annen måte utvikler følelser for hverandre, og det er ganske... Weird. Nå er det ikke meningen å virke kald, men en kjærlighetshistorie mellom en mann og en programvare er bare teit. Det blir litt pute-TV over det hele.
Halo-serien har alltid levert spillmusikk fra øverste hylle. Det velkjente munke-temaet fra kjenningsmelodien er en av spilluniversets mest karismatiske og gjenkjennelige melodier. Likevel har utviklerne valgt en form for arabiskinspirerte sørgetoner til tittelskjermen, som sender tankene rett til Medal of Honor og andre nåtids skytespill istedenfor Halo. Merkelig.
Det er merkbart at Bungies egne huskomponist Martin O'Donnell, ikke står bak musikken lenger. Den holder bare ikke det samme nivået. To sanger skilte seg ut i løpet av gjennomspillingen. Èn fordi komposisjonene var veldig bra, og en annen fordi jeg irriterte meg over melodilinjen som skrapet over det samme slitte temaet alt for lenge. Halo 4 ligger ikke etter andre spill i samme gate, men i forhold til tidligere spill i serien blir det litt skuffende.
Greit. Skal innrømme at jeg har vært skikkelig grinete i denne anmeldelsen. Jeg innrømmer det. For Halo 4 er absolutt et brukbart actionspill. Det har vært mange negative sider å påpeke, men likevel gir jeg spillet en 7/10 - en bra karakter. Hvorfor? Halo 4 har sine stunder, sine episke kamper, sin sci-fi-sjarm og spillet er stort sett underholdende. For ikke å glemme grafikken. Det er imponerende hva 343 Industries klarer å tyne ut av den 7 år gamle maskinen.
Men i det store og hele er jeg skuffet. Jeg sår tvil om integriteten til 343 Industries. De har laget et underholdningsprodukt som ikke ivaretar seriens identitet og styrker. Og kanskje enda viktigere. Fokuset er nå i større grad på filmatiske virkemidler og presentasjon, slik at du kan legge fra deg kontrolleren og heller bare se hvor forbanna episk spillet er. Et eller annet sted langs veien glemte 343 Industries å utnytte spillmediets styrker - det som gjorde serien så fantastisk i utgangspunktet. Kanskje var de så ruset på å lage årets blockbuster og tidenes dyreste Microsoft-spill? Ikke vet jeg. Det har i hvert fall gått på bekostning av noe. Den gode spillopplevelsen.
Anmeldelsen er utelukkende basert på historiedelen. Vi kommer tilbake med inntrykk fra flerspillerdelen, når vi har fått brukt den tiden vi trenger på å gjøre en skikkelig vurdering.