Highland Warriors

Data Becker serverer oss storslått kamp med historiske undertoner. Utgivelsen har vært gjennom en lang farefull ferd, hvor Soft Enterprises, Novalogic og Electronic Arts, alle har hatt en finger med i spillet. Med utgangspunkt i år 843 AD, utfolder et spektakulært skue seg. Bakgrunnen er de skotske klanenes heltmodige kamp mot den engelske diktatoriske undertrykkelsen. En fortelling som også filmene Braveheart og Rob Roy var basert på. I en visuell skarp opplevelse lurer monotoniens mørke tilstedeværelse.

Skueplassen lanseres på god gammel RTS maner. I løpet av fire historiedrevne kampanjer leveres lærdom av den harde typen. Selv om fakta til tider er lettere manipulert, så er hovedtrekkene relativt trofast bevart. Alt fra de første spirende opprørene, frem til den endelige løsrivelsen fra engelskmennenes klør. Man plasseres midt i slagmarken, med folkets ve og vel i sine hender. Bygging skal igangsettes, råstoffer samles inn og tropper trenes. Så lenge du behholder et godt overblikk, vil andre utføre de værste møkkajobbene.

I en umiddelbart imponerende visuell side betraktes begivenhetenes gang. Styringen er intuitiv og man skaffer seg raskt kontroll over de enkelte fasettene. Folk beordres raskt ut i arbeid. Fem forskjellige typer råstoffer utgjør grunnlaget for samfunnet ditt. Bebyggelse, militærleire og landbruk skyter langsomt opp, og nye muligheter gir seg til kjenne. En liten detalj er at dine arbeidere løpende blir mer erfarne innen for deres område. Dette øker deres effektivitet. Måten det håndteres på er allikevel en smule klumsete. Man må nemlig selv inn og oppgradere enheten hver gang. Spesielt i hektiske perioder er det et irritasjonsmoment.

Langsomt blir din hær bygget opp, mens området sonderes av speidere. Ved hjelp av musen kan du sirkulere kameraet rundt dem og zoome inn og ut. Faktisk kan du zoome så nært at du kan se deres sammenbitte uttrykk. Grafikkmotoren ATLAS, gir mulighet til håndtering av over 200.000 polygoner samtidig og de mange små grafiske finessene øker realismen betydelig. Det at man kan komme helt inn i midten av et heftig slag, er også med på å øke innlevelsen. Stemningen bygges videre opp av druider som påkaller lyn over fienden, bueskyttere som skyter avgårde deres dødelige gaver, og øksekrigere som går i heftig nærkamp. Alt sammen presentert med en utsøkt detaljrikdom.

Mens man holder fienden unna porten, bygger man opp en solid blanding av krigere. Nå er det på tide at fjenden smaker deres egen medisin. I et gjennomgående fravær av større strategiske momenter, er kvantitet lik styrke. Fremgangsmåten ved de fleste av scenariene blir altså, å bygge en brutal gruppe krigere, for så å knuse fienden. Dette skyldes både mangelen på betydelig forskjell mellom enhetene og en temmelig dårlig AI. Særlig sistnevnte bidrar til at man sitter med en følelse av deja vu. Det utvikler seg rakt til en uoverskuelig slakterorgie, hvor mengder av intellektuellt understimulerte menn går amok. Faktisk er en av de største utfordringene å holde øye med at dine ordre blir utført. Folkene har det nemlig ofte med å følge en egen logikk. Dette kan resultere i at store deler av hæren din blir utradert, fordi de har det så travelt med å overfalle en bygning, at de overser den gruppen som står og stikker dem i ryggen.

Det er selvfølgelig også positive sider ved spillet. Disse relaterer seg mest til det enkle gameplayet og den silkebløte innpakningen. Man kan ikke la vær å bli betatt av de nydelige mellomsekvensene. Dette glir så over i noen herlige baner, hvor man med et minimum av vansker, kommanderer blodtørste krigere til kamp. Flott ser det også ut, når klimaet langsomt skifter, og sommer viker for vinter. Ikke nok med at det er flott å se på, men det påvirker også gameplayet. Mat blir vanskeligere å finne, og ressursene må prioriteres anderledes. Jordene ligger øde og dine jegere får større problemer med å finne bytte. Her er det viktig at man har planlagt skikkelig, eksempelvis ved å sørge for å ha kveg på lur. Det er helt sikkert med på å bygge opp et strategisk planleggingsmessig moment.

Dessverre ender det litt uforløst. Realismen forsvinner i en dis av ensformighet. Spillet har helt sikkert potensiale, og klare øyeblikk av nytenkning. Men i stedet for å utnytte dette, serveres vi gjennomgående banal uoppfinnsomhet. Selv når kampanjene skifter, er såvel enheter som bygninger grunnleggende like. Teknisk kompetanse klarer ikke å dekke over manglende dybde.