Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Immortals: Fenyx Rising

Immortals: Fenyx Rising-anmeldelse

Å blande Assassin's Creed Odyssey med The Legend of Zelda: Breath of the Wild og Deadpool har skapt en ny, utrolig spennende franchise for Ubisoft.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Undertegnede prøver vanligvis å ikke sammenligne med andre spill i anmeldelser, for det kan jo hende at du ikke har spilt noe jeg refererer til. Dette blir bare for dumt i Immortals: Fenyx Rising sitt tilfelle. Fra første stund vi så Assassin's Creed Odyssey-skapernes sitt nyeste spill var det umulig å ikke se likheter med The Legend of Zelda: Breath of the Wild, og da snakker jeg ikke bare om presentasjonsmessig. Å ta mye inspirasjon fra et annet elsket spill er uansett ikke en dårlig ting. Spesielt når man forbedrer noen omdiskuterte elementer og plusser på noen egne ting.

Immortals: Fenyx Rising

Blant annet sprer Ubisoft Quebec vingene sine med en mer humoristisk og semi-barnevennlig variant av gresk mytologi i forhold til Odyssey. Det hele fremstilles ved at Prometheus forteller Zevs en historie om hvordan dødelige Fenyx sine gode gjerninger og pågangsmot mens han/hun prøver å redde verden fra Typhon er et klart eksempel på at vi ikke er skapninger å fnyse av. Ikke at dette er en historie du bør ta særlig seriøst, for det blir raskt tydelig at dette er et eventyr som ikke er selvhøytidelig. Om det er når de to plutselig begynner å krangle med hverandre om hvordan noe skjedde eller Zevs som ser seksuelle referanser eller penis-vitser i noe Prometheus sier. Alt mens du løper rundt og slåss mot en rekke velkjente skapninger.

For en som er utrolig fascinert av denne mytologien har det vært veldig artig å se og høre noen mildt sagt spesielle, mer moderne tolkninger av både guder og historier, så selv om ikke alle vitsene sitter helt og det kan bli litt vel mange kommentarer gjennom den forutsigbare historien til tider har jeg ikke gått lei de femti timene det tar å gjøre absolutt alt i spillet. Noe gameplayet har hjulpet til med også.

Immortals: Fenyx Rising
Immortals: Fenyx RisingImmortals: Fenyx RisingImmortals: Fenyx RisingImmortals: Fenyx Rising

At den grunnleggende oppskriften er den samme som i Assassin's Creed kan ingen benekte, men det er de små endringene som utgjør en stor forskjell. Ta kampsystemet for eksempel. Å veksle mellom sterke og raske slag, få noen sekunder med trege fiender etter at man har kontret eller unngått et angrep og spesielle ferdighter som bruker opp en måler er intet nytt, men det trengs ikke når det fungerer såpass bra. Spesielt siden dette ikke har de realistiske begrensningene en rekke andre spill må rette seg etter. Du kan bruke Daedalus' vinger til å fly, mane frem en imponerende mengde spyd fra bakken, bruke styrken og de magnetiske evnene dine til å kaste massive steiner på fiender, få fuglen din til å angripe noen med eksplosive resultat og mye mer. Som om det ikke var nok har fiender en ekstra "Stun"-måler under helsen sin du kan bygge opp med kraftige og spesielle angrep. Fylles denne opp vil fiender paralyseres i en håndfull sekunder, noe som kan være nyttig mot de som flyr eller kan overvelme deg. Kombiner denne dybden med en kombinasjonsmåler som gjør deg stadig sterkere jo høyere antall du oppnår, våpen og rustninger med spesielle goder for ulike spillestiler og kontroller som gjør det lett å sømløst flette noen heftige angrep sammen, så har du kamper som vil underholde i flere titalls timer uten at våpnene brytes ned...

Dette er vi uansett vante til i en rekke Ubisoft-spill, så det som i hovedsak skiller Immortals fra resten er hva du gjør ellers. De nydelige omgivelsene er nemlig stappet fulle med puzzles bare The Legend of Zelda kan måle seg med i lignende spill. Kistene og områdene med de beste våpnene og rustningene i er låst bak spesielle dører eller underverdener du må bruke hjernen for å komme deg til. At spillet klarer å overraske etter tretti timer er bare sensasjonelt. Selv om bare spesifikke ting vil reagere realistisk på flammer og de magnetlignende ferdighetene dine er det utrolig mye moro med kreativitet og frihet som venter. Ved å bruke fysikkens regler må du føre en kule gjennom en labyrint, finne ut hvordan du skal få en ekstremt tung gjenstand over et dødelig fall, stoppe en vind som holder liv i vinddrevne feller, komme deg gjennom lasere uskadet og så utrolig mye mer. Kremen på kaken blir pinball-lignende sekvenser, tre på rad, gåter, symmetri og lignende utfordringer som tester logikksansen din på utallig kule måter.

Flesteparten av dem er skapt slik at du har flere måter å løse dem på, og det å finne en smart vri utviklerne nok ikke tenkte seg er ekstremt deilig. Bare bruk ferdighetene gudene gir deg og gjenstander på fantasifulle måter, så vil du plutselig løse et problem langt raskere enn det ellers ville tatt. Da gjør det ikke så mye at en liten håndfull av dem er såpass like at du ser løsningen med en gang, for Ubisoft Quebec er uten tvil de beste puzzle-designerne Ubisoft har. Om dette bare høres litt for utfordrende ut er det greit å nevne at man kan gå inn i innstillingene for å justere hvor mye hjelp man får. I kjent stil er Ubisoft altså noen av de beste hva å gjøre spillene så tilgjengelige som mulig angår.

Immortals: Fenyx Rising
Immortals: Fenyx RisingImmortals: Fenyx RisingImmortals: Fenyx RisingImmortals: Fenyx Rising

Kister med oppgraderingsressurser og nye våpen og rustninger er ikke det eneste som har ført til at hvert eneste hjørne av disse greske omgivelsene er studert på TVen min heller. Kanskje er det bare meg, men denne presentasjonsstilen er aldeles nydelig å se på. Jeg har alltid vært svak for slike farger, så den stakkars Share-knappen på Xbox-kontrolleren min har virkelig fått kjørt seg. Det er slike spill som virkelig fremhever hvorfor High Dynamic Range (HDR)-farger og lyssetting har blitt en såpass stor snakkis de siste årene. Kontrastene mellom det krystallblå havet og de grønne engene har fått meg til å måpe. Den tegneserie/anime-aktige tolkningen av mytologiske skapninger og animasjonene deres er både sjarmerende og fascinerende, mens både statuer og bygninger oser av historie og guddommelighet. Bare den lille detaljen at fiender flyr opp i luften og forsvinner som røyk i skikkelig anime-stil gjør det hele ekstra spesielt. Gareth Coker sine fantastiske melodier blandes ypperlig inn i alt dette og gjør presentasjonen nærmest perfekt.

Immortals: Fenyx Rising
Immortals: Fenyx RisingImmortals: Fenyx RisingImmortals: Fenyx RisingImmortals: Fenyx Rising

Jeg skriver nesten siden denne animasjonsstilen også har sine baksider. Her fører det blant annet til at man helst ikke bør gå særlig nærme inn på figurene i Photo Mode, for da blir ofte kroppsdeler og gjenstander som går inn i hverandre ganske tydelige. Ikke akkurat uvanlig kost for Anvil-motoren som også brukes i Assassin's Creed-spillene.

Samtidig er ikke fiendeutvalget så stort som jeg hadde håpet med tanke på kildematerialet. Med bjørner, løver, noen ulike udøde krigere, cyclopser, cerberuser, chimeraer, gorgoner, griffer, harpyier, hekatonkheirer, minotaurer og et par andre hemmelige skapninger er det slettes ikke verst, men personlig skulle jeg gjerne sett enda flere slik at indikasjonen på at man møter sterkere fiender ikke trengte å være at den samme arten plutselig blir rød eller blå. Legg til det faktum at du har sett og gjort det aller meste her før, så kan nok de som begynner å gå lei av open world-spill kunne gå lei etter en stund selv om jeg ikke ble det.

Det siste nevneverdige ankepunktet er at Anvil-motoren tydeligvis har problemer på Xbox-konsollene. Gledelig nok sliter ikke Immortals like mye med bildeoppdateringen og screen tearing på Xbox Series X som Assassin's Creed Valhalla gjorde før den nyeste oppdateringen, men dessverre sliter også dette med at man plutselig kastes ut til hovedmenyen på konsollen slik at man må starte på nytt. Merkelige greier som heldigvis ikke skjer like ofte etter en oppdatering vi fikk forrige helg.

Immortals: Fenyx Rising
Immortals: Fenyx RisingImmortals: Fenyx RisingImmortals: Fenyx RisingImmortals: Fenyx Rising

Når jeg uansett har vært villig til å legge fra meg alle andre spill i over femti timer sier det seg selv at Immortals: Fenyx Rising er et såpass bra spill at slike ting bare er småtteri. Med en fenomenal, mer barnevennlig presentasjon, et engasjerende og intuitivt kampsystem og glimrende puzzles med mye variasjon pakket inn i en morsom og lystig historie er Immortals: Fenyx Rising et spill og univers jeg håper å se mer av i årene fremover.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Kul stil og nydelige farger, Lettfattelig og engasjerende kampsystem, Underholdende puzzle-sekvenser,
-
Fortellerstemmene kan bli litt langdryge, Litt lite variasjon av fiender, Du har sett det aller meste før, Noen tekniske merkverdigheter på Xbox
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.