
Jason Rubin og co. leverer en av de største platform opplevelsene på PS2
Det er både farlig og samtidig usedvanlig modig, å nevne Zelda, Mario og firmaets eget Crash Bandicoot som inspirasjonskilden til Jak and Daxter. De to førstnevnte er klassikere som i Miyamoto’s kyndige hender har blitt symboler på alt hva et spill bør inneholde. De lukter av dypt gameplay, har en lett, men imponerende grafisk overflate og så har vi de tekniske vidundere. Men Jason Rubin var ikke fylt til randen med varm luft, da han gjestet København og bl.a. møtte Gamez.dk. Jak and Daxter er en moderne klassiker hvor teknisk kunnskap, grafisk overlegenhet og et fasinerende gameplay går opp i en høyere enhet.
I en kulp med Dark Eco
Historien er som i alle plattform spill ikke særlig original. Jak’s beste venn Daxter har kommet i kontakt med den usunne og direkte ondskapsfulle Dark Eco’en, som har forvandlet ham til en blanding mellom en røyskatt og et ekorn. Han er absolut ikke tilfreds med situationen, og da Jak er byens helt, blir de enige om å finne en kur mot forvandlingen. Dette er selvsagt ikke lett - og rundt dette problemet vokser så et episk eventyr frem i stil med netopp Zelda og Mario, hvor mindre oppgaver og heltegjerninger gir spilleren et vell av muligheter.
Dette er absolutt et av spillets sterkeste kort. Det er ingen lineære oppgaver som skal løses i en bestemt rekkefølge. Kun bossene krever, at man har løst et minimum av de oppgaver man har møtt på veien. Oppgavene kan være alt fra å gjete noen okser tilbake i en innhegning til for å stoppe en kanon fra å beskyte byen. I tillegg samler man opp de såkalte Power Cells, som utover å kunne gi deg adgang til svevefly og scootere også lar deg stå ansikt til ansikt med spillets bosser. Den formen for åpenhet som spillet har, er usett i annet enn Nintendo’s legendariske titler og noe tyder på at Naughty Dog har lurt den japanske giganten.