JBL Quantum Stream Studio

JBLs tilnærming er ikke dum: Gjør den kompakt, med alle funksjonene du trenger, og gjør den enkel å bruke. Det eneste de har glemt, er at man ikke trenger å lage alt av billig metall. Selve stativet er ganske solid, til tross for at det er laget av sink, men basen og selve mikrofonen er laget av et billig metall som føles mer som plast, og det koster rett og slett for mye for det. På den annen side er det noen fine detaljer - det er en liten sensor på toppen for å dempe lyden, og VU-meteret er innebygd rundt volumkontrollen. Når min motvilje mot metall først er ute i det åpne, bør jeg påpeke at den er ganske solid laget og lett kan tåle et fall eller to på gulvet uten riper.

Jeg har sjelden sett et produkt til samme pris - 120 pund - på så mange steder. Man skulle nesten tro at noen hadde diktert hva prisen skulle være, selv om det er ulovlig i mange land.

Kabelen har den vanlige JBL-stilen, dvs. svart med oransje striper. Når til og med USB-kabelen er merket, vet du at de mener alvor. Jeg forstår ikke helt hvorfor det ikke er USB-C i begge ender, men på den annen side bruker ikke taleopptak så mye båndbredde. Det er også en hodetelefonkontakt på undersiden. Den fungerer fint, men når det gjelder lydkvalitet, er det alltid det siste du vil bruke. Omvendt er det bare lettere å skru ned hodetelefonene på denne måten hvis du vil ha et lite og kompakt oppsett.

Mikrofonen har et klassisk design: fire pickupmønstre og tre 14 mm kondensatorenheter. Dette gjør det mulig for horder av wannabe-podkastere å ta opp med flere personer samtidig uten at lydkvaliteten forringes eller blir rar. I tillegg kan den ta opp i 24-bit, så det får du ekstra poeng for. På den annen side må du ikke gå for langt unna den, mer enn 35-40 cm, ellers begynner den å få problemer med å ta opp rommet. På den annen side kan du med riktig opptaksmønster kutte ut mye av støyen, og det meste som er lenger enn en meter unna, blir ikke tatt med.

Når det er sagt, er opptakskvaliteten overraskende god - hvis du har riktig avstand. Hvis du er en centimeter for nær, blir "p"- og "t"-lyder altfor høye og tydelige, men den har ikke den skingrende tonen som mange litt billigere mikrofoner har. Den tar faktisk opp bass, i hvert fall i 24-bit/192 kHz. Lyden er ren, tørr og klar, og hvis du er vant til hodesettmikrofoner, vil du få deg en stor overraskelse.

Betjeningen er enkel med en kombinert dreie- og trykknapp på fronten og en knapp under mikrofonhuset. Kombinert med en dempeknapp på toppen er dette oppsettet ekstremt enkelt og greit å bruke, så igjen poeng for det, og poeng for at det ikke er kastet knapper og sånt på baksiden som vi har sett før. Jeg forstår imidlertid ikke hvorfor de valgte å plassere hodetelefonutgangen nederst, der det ikke er mye plass, og der den sitter bak armene som holder mikrofonen. Det betyr egentlig at det er ganske upraktisk hvis mikrofonen enten står rett opp eller, som i mitt tilfelle, må vinkles litt bakover. Det hadde vært mye enklere å plassere det hele på baksiden sammen med USB-porten.

Selve basen kan skrus av, og den er festet med en merkelig type skrue, men det betyr at stativet som mikrofonhuset er festet til, har et standard skruehull, og dette kan deretter festes til en bomarm, et stativ eller hva det måtte være.

Programvaren er Quantum Engine. Den er stygg, men brukbar med EQ og en enkel kompressor, men trenger sårt noen som kan noe om brukerdesign for å få lov til å boltre seg i systemet. Dessuten er hvit tekst på svart bakgrunn bare ikke pent å se på. Det burde finnes en bedre måte å gjøre det på. Selv Harman Groups profesjonelle programvare, som er designet for å være 100 % effektiv, er bedre designet enn dette.

Det er en ganske grei startmikrofon med noen små skavanker, men for de som bruker annen programvare enn JBLs egen, og som ønsker å kunne stille den inn ned til siste millimeter, er det faktisk et ganske greit valg for en funksjonell og vellydende strømmemikrofon.