Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Jump Force

Jump Force

Ferskingen John-Edvard har hevet seg ut i Jump Force for å henge med figurene fra favorittseriene hans. Hvordan har det egentlig gått?

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonse

Jeg husker godt da Jump Force ble annonsert på Microsoft sin E3-konferanse i 2018. Her satt jeg, og så på den overraskende gode konferansen via Twitch med flere gode venner, men så kom traileren. På skjermen dukket Goku og Frieza fra Dragon Ball opp, sammen med Luffy fra One Piece, og Naruto fra.... Vel... Naruto (Dette er figurer fra japanske animér, i tilfelle du ikke visste det). Mens vennene mine satt og smilte, og gledet seg over at animé-figurer fra forskjellige verdener fløy rundt på skjermen, sank hjertet mitt. Jeg visste nemlig hva dette var. Jeg, som den litt triste animé-fanen jeg er, eier nemlig forgjengerne til dette spillet, også det av dem som er utviklet av utvikleren av Jump Force, Spike Chunsoft (som også har laget Dragon Ball Z: Budokai Tenkaichi-spillene). Jeg visste at dette nok ble en stor skuffelse, for Spike-spillene kan se bra ut, og være gøy i små doser, men de er sjeldent noe å glede seg til. Nå er vi her, spillet er ute, og hvem vet! Kanskje jeg tok feil...?

Jeg skulle ønske jeg tok feil...

Allerede fra første stund begynner barndomsdrømmen om en episk krysning mellom Shonen Jump-verdenene å revne i kantene. Man blir kastet inn i en handling hvor Dragon Ball-skurken Frieza terroriserer New York (Ja, VÅR New York), med støtte fra en haug med ukreative lakeier, som virker som om de er laget med kopimaskin, og selvfølgelig ender du opp med å bli truffet av en av Friezas dødsstråler. Du faller om på bakken, og Fremtids-Trunks, igjen fra Dragon Ball, ender opp med å redde deg ved å presse en metallkube kalt Umbras-kuben inn i brystet ditt (Uhu, anyone?).

Jump Force

Og når jeg skriver at du blir truffet av Frieza, så mener jeg DEG, eller i mitt tilfelle MEG. Dette spillet følger i fotsporene til Dragon Ball Xenoverse og Naruto to Boruto: Shinobi Striker, og putter deg ikke i skoene til heltene du digger, men lar deg heller lage en småklein versjon av deg selv med de animé-inspirerte figurtrekkene som passer deg best. Du blir nesten drept av Frieza, men som nevnt redder Trunks deg, og rekrutterer deg til kampen mot animé-skurker med dårlige designede lakeier. Synes du jeg er litt lat, og forteller historien uten noe særlig engasjement eller nyanse? Ikke skyld på meg, jeg bare tar etter spillet, for hverken figurene i spillet, eller spillet generelt, virker egentlig så engasjert i historien i Jump Force.

Det verste fra to verdener

Men uansett, du blir kastet inn i verden, og første punkt på to-do-listen er å lage din egen figur. Her møter vi et av Jump Force sitt presentasjons-problemer. Spillet vet ikke om det vil være realistisk, eller om det vil ære animé-seriene spillet baserer seg på. Når man skal lage sin egen figur, så må man velge mellom flere ekstravagante hårfrisyrer som man fort drar kjensel på fra kjente figurer i diverse japanske animasjonsserier, men så skal man velge øynene, og der er man begrenset til små variasjoner av noe som helt tydelig skal være realistiske øyne. Dette ser rart ut på figuren din isolert sett, men ser enda rarere ut når du står ansikt til ansikt med figurer som Luffy og Goku, som A: har realistiske muskler, men B: SVÆRE øyne, slik som i originalmaterialet. Grafikkstilen ender opp med å ikke se bra ut verken på den ene eller den andre måten, og valgene som tas er konstant forvirrende.

Jump ForceJump Force

Dessverre er det ikke bare modelleringen av spillet som er problematisk. Animasjonene i kampene er isolert sett ikke dårlige. De gjør jobben sin, og er grei nok de, men når man da kommer til historiescener i spillet, har spillutviklerne valgt å gi alle figurene så mye bedøvelse at de såvidt klarer å bevege kroppsdelene. Dette ser ikke ut som energiske animé-figurer som hopper og danser, det minner mer om da jeg som liten gutt prøvde å bevege på de action-figurene som IKKE hadde bevegelige deler!

Men hvordan spilles det?

Nå innser jeg at jeg kanskje har gått litt lenge uten å nevne hvordan man faktisk spiller dette spillet, så la meg forklare; Dette spillet tar som sagt mye fra Dragon Ball Xenoverse og Naruto to Boruto: Shinobi Striker. Du skal samarbeide med heltene fra japanske tegneserier, i en oppdragsbasert struktur hvor du kjemper mot fiender i en 3D-arena. Imellom kampene kan du gå rundt i en begrenset hub-verden for å kjøpe det du trenger, snakke med NPCer, og løpe forbi andre spillere som også spiller spillet, hvis du velger å være online. Her er det også mye gjetting involvert, for spillet er ikke så altfor glad i å faktisk fortelle deg hva du skal gjøre. Man kan også spille oppdragene sammen med andre spillere verden over via internett. Her skal det også nevnes at man har en lokal vs-mode, som jeg personlig er glad for å se, da spill som dette fungerer ok i korte mengder på fest! Spillets kampsystem er ikke særlig unikt, da det minner veldig om tidligere animé-spill, men dessverre er kampsystemet relativt begrenset, og ikke så veldig dynamisk. Man blir ofte frustrert fordi angrep har ekstremt stive animasjoner som tar litt for lang tid, så man finner ikke rytmen man gjør i andre lignende spill som Naruto Ultimate Ninja Storm, eller tidligere-nevnte Dragon Ball Xenoverse (i hvert fall Dragon Ball Xenoverse 2). Dessverre er derfor også selve spilldelen av dette spillet skuffende.

Jump ForceJump Force

To care or not to care...

Det er en ting jeg virkelig håper du får med deg i løpet av denne anmeldelsen; Jeg bryr meg faktisk om disse tingene. Jeg er ikke sur på dette spillet fordi jeg ikke skjønner hvem disse figurene er, eller fordi jeg skulle ønske figurene snakket engelsk, eller av noen annen grunn. Jeg er såpass frustrert på dette spillet nettopp fordi jeg faktisk bryr meg om seriene og figurene som er representert her. Jeg bryr meg om at Goku ikke er like energisk animert som han burde være. Jeg bryr meg om at Luffys store øyne her ser syke ut, fordi de ikke matcher stilen til spillet. Jeg bryr meg om at det ikke er like gøy som jeg ønsket å styre disse figurene. Det er derfor spillet Jump Force skuffet meg, fordi spillet selv ikke virker som det bryr seg om det det representerer, det vil bare eksistere, midt imellom grensen mellom gode og dårlige spill, og uten å egentlig være noe betydelig i det store bildet. Konseptet med å samle Shonen Jump-figurene er kult, og jeg må innrømme at det finnes 30 sekunder med sjarm innimellom irritasjonen av og til, men sluttproduktet er ikke mer enn et dårlig spill med noen få kule øyeblikk for animé-fans.

Jump Force
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Fan-service, lokal flerspiller.
-
Forvirret og dårlig visuell presentasjon,stivt gameplay
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene