Key of Heaven

Antallet rollespill på PSP er ikke akkurat overveldende, så at det nå dukker opp et spill av denne typen er ingen ulempe. PSPens spilltilbud begynner å få den dybden og spillvariasjonen som folk har lyst på. Men er Key of Heaven (KoH) rollespillet vi har ventet på?

De fleste japanske rollespill har en historie som er mer innviklet enn 10 sesonger med Hotel Cæsar, og KoH er ikke noe unntak. Store kriger, mengder med klaner som hele tiden er i tottene på hverandre og - for å gjøre det hele fullstendig uforståelig - blander man inn elementer kamuflert med fancy navn (Chi, Kenpu, Bungei). Likevel har jeg fått med meg at Shinbu (du) blir oppsøkt av ei jente fra en eller annen klan. Hun er det eneste klanmedlemmet som overlevde massakren og trenger hjelp fra den avviste disippelen (deg igjen) for å finne ut hva som har skjedd og hvorfor. Det som til å begynne med ser ut som en hevntokt, utvikler seg til å bli en eventyrlig leteaksjon etter tapte eldgamle sverd.

Et hvert rollespill med respekt for seg selv burde ha noen grunnleggende elementer: Omfattende plott, store områder der en kan løpe rundt å lete etter ting og masse greier man kan leke seg med. KoH er med på notene og byr på omtrent 20 timer med avansert japansk plott som snakkes frem av de forskjellige karakterene i spillet. De mindre viktige delene av plottet skrives i tekst, uten at spillet taper noe på det. Climax har gjort Ouka stort - det blir faktisk så stort at det ikke alltid er like lett å holde oversikten i byene som man ikke engang har kart over. Og vi vet jo hvor godt menn liker å spørre om veien?

Siden dette er et actionrollespill, blir det rett som det er litt sverdsvinging. Kampsystemet bygger på at man har forskjellige komboer som du kan sette sammen i ulik rekkefølge. Vips, så har man et avansert system der du kan sette sammen sine egne smakfulle komboer og gjøre angrepene dine stilige og kraftfulle. I tillegg kan man også få støtte fra "Chi Arts" som i bunn og grunn er et spesialangrep som baser seg på forskjellige elementer (ild, vann, vind, etc). Chi-greiene ser like bra ut som de er effektive, og det herlige er at den blir kraftigere etterhvert som du bruker den. Ulempen med dette er at man kun får en knapp til rådighet når man skal hoste frem komboene, noe som gjør at man blir sittende å hamre på denne stakkars tasten. Det hele krøller seg en smule når man også må bruke den samme slitne knappen til å parrere.

Ellers er det lite å klage på. KoH ser grafisk virkelig bra ut og det er ganske så greit å kontrollere Shinbu (fortsatt deg). Det hadde kanskje vært fint om spilleren hadde fått litt mer kontroll over kameraet, KoH opererer nemlig med fikserte vinkler - noe som kan føre til at det ikke alltid er like lett å se hva man holder på med bak søylen eller rundt hushjørnet. Onlinedelen gir deg nedlastbare ting og man kan til og med bytte komboer med en kamerat etter en heftig one-on-one kampseanse.

Så det jeg sier er vel egentlig at spillet passer for deg som er ute etter et bærbart og relativt enkelt rollespill, men som ikke er så veldig pirkete på detaljene. Et godt tidsfordriv som vil falle i god jord hos alle RPG-fans.