Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Killzone 2

Killzone 2

Det er intenst, heseblesende og teknisk overlegent. Og det beste actionspillet så langt på Playstation 3. Velkommen til planeten Helghan, skyt først og spør etterpå.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Larmen er overveldende. Kulene suser rundt meg fra alle kanter, granater smeller ned foran meg og bak kan jeg høre vårt eget artilleri sende ut dødelig sprengladninger i skytteltrafikk. Ved siden av meg skriker korporal Natko høyt mens han fyrer avgårde kule etter kule mot Helghast-soldatene som stormer over slagmarken foran oss. Den svovelholdige luften svir i lungene mine idet jeg lader nok en gang, legger kolben mot skulderen, og sikter meg inn på nok et sett oransje øyne.

Kanskje en i overkant dramatisk start på anmeldelsen, men det er faktisk slik det føles til tider i Killzone 2. For å gå rett på sak: du har aldri opplevd krig i spillform så intenst, bråkete og realistisk som i Killzone 2. Jeg sier realistisk selv om handlingen i spillet foregår i fremtiden på en fremmed planet der du som soldat i ISA (Interplanetary Strategic Alliance) er med på en invasjon for å styrte den onde diktatoren Scolar Visari. Det er sci-fi, men på en realistisk måte. Jeg tror mer på denne verdenen og denne krigen enn på en gjennomsnittlig gjenskaping av andre verdenskrig.

Jeg føler meg rett og slett tilstede i krigen. Den briljante grafikken hjelper bra, aldri har jeg sett et spill som har gjort så mye for å formidle et realistisk grafisk uttrykk. Vi snakker om lysfiltre, røykeffekter, dynamiske skygger og en kunstnerisk retning som får de gråbrune bygningene på vulkanplaneten til å virke ekte. Skrøpelige skur som knirker i vinden ser ut som de er bygd av mennesker, ikke som en kulisse i en virtuell krig. Det er en levende verden vi kjemper i. En verden som har blitt ødelagt av krig, med spor av krig og fortvilelse uansett hvor vi snur oss.

Grafikken i Killzone 2 er ikke mindre enn fantastisk fra start til slutt, på omtrent alle punkter. Dette uten at Guerrilla Games har tydd til klisjefylte scener med episke landskap og svimlende kameraføring. Helghan er en stygg planet. Gråbrun og trist. Helghanerne kan ikke kalles dyktige arkitekter. Bygninger er for det meste betong og jern, funksjonalitet har vunnet over estetikken. Likevel er det vakkert. Det er en helhetlig artistisk retning i det visuelle som gjør at vi føler oss tilstede i en kaotisk og ekte krig. Jeg føler ikke at jeg er i et eller annet science fiction-drama med gigantiske ringer i verdensrommet, jeg er på en ugjestmild fremmed planet og kjemper for mitt eget liv mot en brutal hær.

Dette er en annonse:

Følelsen av realisme kommer også gjennom det sterke våpenutvalget. Som i skytespillet Black er våpnene massive, det føles som jeg drasser på et tungt maskingevær der jeg løper frem til nærmeste dekning, og når jeg legger det mot skuldra og skuddsalvene drønner ut av høyttalerne mine sammen med røyk og gnister og jordsprut på skjermen føler jeg at jeg plaffer løs med et ekte våpen. Et dødelig våpen med masse og tyngde. Det tar tid å lade disse våpnene. Verdifulle sekunder renner bort mens fienden posisjonerer seg og fortsetter angrepet sitt. Det er snakk om jordnære våpen, vamt bly i ulikt kaliber, ikke laserpistoler, Hammer of Dawn eller annet fiksfakseri. Joda, det dukker opp et eksperimentelt og veldig effektivt våpen mot slutten, men det føles aldri som Star Wars eller Star Trek, det føles tungt og skittent og ekte.

Lydbildet hjelper også på vei, i tillegg til eksplosive krigslyder i alle kanaler bringer Helghanernes hese krigsrop frysninger nedover ryggen min idet jeg midt i omladingen skjønner at jeg er omringet. Lyden er krystallklar og effektiv, og legger den komplette rammen rundt krigsbildet jeg er fanget i. Musikken er også akkurat så episk som den bør være, med et symfoniorkester som dytter deg fremover i de intense kampene.

Guerrilla Games har vært ekstremt flinke til å utnytte styrkene til Playstation 3 med dette spillet. Til og med bruk av gyrofunksjonene til håndkontrolleren er støttet på en bra måte. Sprengladninger må aktiveres og detoneres ved å vri og vende på håndkontrolleren. Det virker litt rart på papiret, men i praksis øker det bare innlevelsen og stressnivået enda mer. Noe jeg ikke er like fornøyd med er tildelingen av knapper på kontrolleren. Det er et par avvik fra etablerte konvensjoner i skytespillsjangeren.

Dekning er viktig, og man kan klamre seg til dekning ved å holde inne en skulderknapp. Man kan bevege seg inntil dekningen, og titte ut eller over og fyre av noen skudd. Det tok litt tid å venne meg til å holde inne denne knappen og løpe fra dekning til dekning. I åpent lende dør man nemlig raskt, så det er viktig å beskytte seg. Men når man lærer dette går det som regel greit. Bortsett fra at funksjonene på enkelte våpen, for eksempel zoomen på snikskytterrifla, blir utrolig klønete å bruke mens man prøver å holde seg i dekning.

Dette er en annonse:

Det er også en del andre knapper, som å ta frem kniven, som jeg føler jeg har trykt på 100 ganger ved en feiltakelse. Det føles for eksempel lite gjennomtenkt å ha en sentral hoppeknapp som nesten aldri brukes, mens mer nyttige funksjoner gjemmes bort. Men kontrollsystemet er langt fra nok til å ødelegge opplevelsen, det tar litt tid å bli vant til, men så sitter det ganske bra.

Det er ingen tvil om at Guerrilla Games teknisk sett er suverene, og at de vet hva som skal til for å lage et intenst skytespill. Men å fortelle en historie lykkes de ikke like godt med. Den kilsjefylte dialogen mellom de fire soldatene i troppen din bærer av og til tydelig preg av at den ikke er skrevet av folk som har engelsk som førstespråk - den er til tider pinlig amatørmessig. De småhissige soldatene i troppen min er glad i stygge ord, og banningen føles til tider litt påtatt og overdrevet. Men dialogen opphever sjelden følelsen av å være tilstede, selv om den har sine pinlige øyeblikk.

I tillegg så sliter jeg litt med motivasjonen av og til. Killzone 2 er superintenst, nervepirrende og actionfylt fra start til slutt. Det er knapt et eneste rolig øyeblikk i de ni timene enspilleropplevelsen varer. Man blir kastet fra det ene storslagne slaget til det andre, uten pause og opphold, og til tider føles det som man kjemper mot endeløse horder av fiender i en kakafoni av støy og støv og kuler. Det blir rett og slett overveldende til tider, og jeg savner en litt bedre og mer balansert spillstruktur. Spenningskurven går liksom til topp i første minutt, og nekter å roe seg før du er ferdig med spillet.

Det hjelper heller ikke at historien ikke er noe særlig. Jeg føler litt lite engasjement for krigen og invasjonen, mellomsekvensene handler som regel bare om at vi må ta en bro eller rydde en bygning eller bombe et tårn, jeg savner det litt episke fra Halo eller Gears of War, følelsen av at jeg er en del av noe viktig og stort, noe som driver meg videre fra slag til slag. Killzone 2 føles veldig som et europeisk skytespill på mange måter. Det er ikke så mange av dem, men de har en egen spillfølelse. De føles ofte tyngre enn amerikanske skytespill, litt mindre tilgivelige og med høyere krav til deg som spiller. De ofrer den episke Hollywood-produksjonen og de forførende mellomsekvensene til fordel for en mer brutal og direkte opplevelse. Og det merkes spesielt godt i Killzone 2.

Selv om enspillerdelen er unnagjort på et par kvelder har Guerrilla Games store forventninger om at spillet skal leve lenge på nett. Og flerspillerdelen er laget med mye omtanke. Rankingsystemer, klaner og modifisering av soldattyper er selvsagt med, sammen med mange ulike spillemoduser. Nå er jeg av den gamle typen som spilte Quake 2 i LAN på 90-tallet og synes det meste av skytespill i dag spillteknisk er omtrent det samme som Quake 2 og Counter-Strike i sin tid, men Killzone 2 er likevel såpass imponerende at jeg har stor tro på at dette kan kuppe tronen fra Call of Duty 4 i nær fremtid. Den teknisk suverene og detaljerte grafikken er like bra i flerspillerdelen som i hovedspillet, og jeg må innrømme at jeg hadde mye moro med å spille ulike oppdrag på forskjellige brett. Det finnes mange morsomme moduser for lagspill, og hele 32 spillere kan kjempe samtidig.

Pussig nok har Guerrilla utelatt muligheten til å spille gjennom hovedspillet med venner, det er nemlig ingen samarbeidsmodus med, noe som kunne økt levetiden på hovedspillet betraktelig. Intelligensen på de datastyrte medsoldatene mine er ikke alltid like imponerende idet de stiller seg midt i et kuleregn med ryggen til, eller står i veien for meg i en dør. Og det er irriterende å bruke tid i en intens kamp på å løpe bort til en i laget for å helbrede han etter han har blitt skutt ned, noe jeg synes skjer litt for ofte.

Men i det store og hele er dette pirk på et av de kuleste skytespillene jeg har spilt på lenge. Killzone 2 er et obligatorisk kjøp for alle PS3-eiere. Det er helt klart det beste skytespillet på konsollen så langt og setter en ny standard for fremtidige skytespill når det gjelder innlevelse og intensitet.

Killzone 2Killzone 2Killzone 2Killzone 2
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Fantastisk krigsfølelse, utrolig grafikk, omfattende flerspiller
-
Ingen samarbeidsmodus, smådumme medsoldater.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • AndyLonn
    Killzone Mercenary var et spill som vekket en stor interesse for Killzone serien hos meg, Og da var det så inderlig synd at seriens første spill... 8/10
  • IamFerb
    «Killzone» skulle bli Playstations svar på «Halo», men skuffet dessverre, og ble av mange sett på som en flopp. Nå er oppfølgeren vært her... 7/10
  • PRONOMAS
    Killzone 2 De fleste har hørt om Killzone-serien. På mange måter er denne serien en helt vanlig førsteperson skytespillserie, satt til... 7/10
  • BrUS
    Jeg husker den gangen jeg leste GameReactor sin anmeldelse av Killzone 2, hvor det ble nevnt hvor bra spillet var på så mange måter. Jeg fikk i en... 7/10
  • Maverick87
    Det første Killzone til Playstation 2 hadde mange forventninger å innfri. "Halo killer" skulle den visst være, og jeg husker at jeg... 7/10
  • Perfection
    Nok et skytespill til konsoll. Har egentlig alltid vært skeptisk til skytespill til konsoll, men denne ganger tenker jeg meg om 2 ganger. Hei, er... 10/10
  • Kakemonsteret
    SKUFFENDE! Her har man store forventninger, tidenes skytesill etc. DETTE er kjeeeeedelig og uengasjerende. Fiendene haster rundt som polakker i en... 1/10

Relaterte tekster

Killzone 2Score

Killzone 2

ANMELDELSE. Skrevet av Jon Cato Lorentzen

Det er intenst, heseblesende og teknisk overlegent. Og det beste actionspillet så langt på Playstation 3. Velkommen til planeten Helghan, skyt først og spør etterpå.



Loading next content