Kim Possible: What's the Switch?

Jeg tilhører den gamle generasjonen som vokste opp med Duck Tales og Rescue Rangers, både som spill og TV-serier. Derfor er det ganske obligatorisk for meg å hate senere serier som Darkwing Duck og Talespin. Kim Possible har jeg derimot ingen som helst relasjon til, verken serie eller spill, og derfor var det med fullstendig blanke forventninger jeg la inn Disneys siste eventyr.

Og tenk, Kim Possible har fått seg et skikkelig bra spill. Det hele er et sidescrollende plattformspill med flotte bakgrunner og en heftig animering av hovedpersonen som er like artig å spille som Prince of Persia, eller hvorfor ikke Aladdin selv når vi snakker om helter fra Midt-Østen. Jo, for Kim minner om Aladdin både i spillkontroll og bevegelsesmønster, med innslag av Viewtiful Joe og Mega Man. Bedre enn dette kan det ikke bli.

Spill med vegghopp blir automatisk dobbelt så artige. Kim er like smidig som uredd og tar seg rundt omgivelsene på en elegant måte med dobbelhopp, kraftige spark og gymnastøvelser rundt stenger. Utover allerede nevnte spill kan jeg også ta med det gamle fantastiske Batman til NES: en sekvens i et klokketårn minner sterkt om Sunsofts klassiker når man vegghopper frem og tilbake mellom dødelige hjul. Når jeg siden får en krok å svinge meg i taket med, er min ønskeliste for et bra plattformspill komplett.

Men det holder ikke der. I halvparten av spillet får vi styre Shego, Kims erkerival. Motivasjonen for at jentene skal samarbeide er at deres respektive guttekompiser har fått sine hjerner byttet ut med den enda skumlere Dr Demento, som presenteres i en lysende selvironisk mellomsekvens. Shego er mer av en slåsskjempe og hennes baner inneholder mer action enn hopping, men fungerer ellers på samme måte. Vi får også styre Rufus, Kims lille ilderlignende rosa husdyr som kan kravle rundt i smale ganger der Kim ikke kan ta seg frem til.

Spillet er veldig variert og banene intelligent designet. Ettersom spillet skal være ganske så barnevennlig går det an å komme seg videre uten større problemer, men samtidig finnes det mange kompliserte veier å bevege på for mer avanserte spillere og som kan utnytte kontrolleren på det beste. Hele veien gjennom de 11 banene er Kim Possible skikkelig påkostet med profesjonell animering både i og rundt spillet, enorme bakgrunner som er proppet med detaljer og selvsagt finner du alle stemmene fra serien med i spillet.

Kim Possible: What's the Switch er helt enkelt et veldig bra lisensspill, noe som vi definitivt ikke er bortskjemte med. Elsker du eller noen i nærheten den rødhårete actionjenten er det bare å kjøpe spillet. Men også plattformfans har noe å hente her. Vi tar av oss hatten for Artifical Mind & Movement som tidligere har utviklet meningsløse Disney-lisenser, men denne gangen truffet helt perfekt. Med tanke på at spillet også er relativt billig føler jeg meg gavmild og det blir en velfortjent åtter.