Kirby Star Allies

Nintendo Switch hadde et helt sinnsykt vellykket år i fjor. Nintendo serverte spill fra sine to største flaggskipserier, nemlig Mario og Zelda. Og ellers kom det mange gode Switch-spill jevnt gjennom hele året. Nå står enda en Nintendo-maskot for tur, nemlig Kirby!

Kirby Star Allies begynner ganske enkelt med at det er en slags ond kraft fra et annet sted i universet som gjør at skapningene i Dream Land mister besinnelsen. Det blir opp til Kirby å komme til bunns i hva som skjer, og sette en stopper for de som står bak. Historien i spillet er med andre ord ganske typisk for denne typen plattformspill. Dette er selvfølgelig ikke så veldig viktig i et Kirby-spill. Her er det selve gameplayet som står i fokus.

Har du spilt et Kirby-spill før så vet du at et av hovedaspektene i spillet er at Kirby kan inhalere fiender og stjele kreftene deres. I Kirby Star Allies har man i tillegg til dette mulighet til å rekruttere opp til tre følgesvenner (eller «allies») ved å kaste et hjerte på dem. Dette låser opp en del nye muligheter. Har man et sverd kan man ved hjelp av f.eks en «fire-ally» få et flammesverd. Dette gir ikke bare sverdet ditt bedre stats, men hjelper også i noen puzzle-rooms. Et typisk puzzle i Kirby Star Allies kan være et tau som er dekket av is som du må kutte. Ja, du tenkte riktig, du trenger et flammesverd for å kutte det. Dette er jo i og for seg greit, men problemet med Kirby Star Allies er at det aldri blir særlig mer komplisert enn dette. Nesten hvert eneste puzzle-room er slik. Man løser oppgavene nesten umiddelbart, og det er litt skuffende med tanke på at de fleste andre aspektene ved spillet også er veldig simple.

Dette er kanskje et plattformspill, men det er nesten så jeg ikke tør kalle det det. Det man gjør aller mest i Kirby Star Allies er å pløye seg gjennom altfor lite truende fiender. Å hamle opp med disse som Kirby alene hadde vært enkelt nok, men i dette spillet har man altså tre følgesvenner som alltid er med deg, styrt av cpu'en. Man kan droppe å i det hele tatt skaffe allies, men spillet spør deg stadig om å rekruttere noen nye venner for å kunne løse de ulike puzzle-rommene. Mange dører i spillet krever til og med at man er fire stykker. Da føler jeg at dette er den eneste riktige måten å spille på. Cpu'en gjør forøvrig en meget god jobb i kampens hete, og i puzzle-rom. Er det noe du vil få gjort reagerer cpu'en helt av seg selv, og fikser det den skal for at du skal få fullført puslespillet. Dette kommer godt med om du kun vil spille spillet i alene.

Jeg begynte min gjennomspilling alene, med cpu som styrte mine tre allies. Etter hvert fikk jeg prøvd meg på å spille sammen med broren min. Man kan ganske enkelt hoppe inn på et hvilket som helst punkt i spillet ved å koble til en, eller flere, ekstra kontrollere og ta over styringen av en av Kirby sine allies. Vi fullførte mesteparten av spillet sammen, og jeg må si at spillet løftes ganske mye når man spiller flere sammen. Vi fikk utnyttet flere element-komboer og vi lo godt av de mer latterlige tingene i spillet. Som at healing items kan overføres munn til munn mellom allies ved et lite nuss. Eller det at noen allies i spillet, som vår favoritt Chef Kawasaki, kan koke opp en gryte som suger til seg alle allies og fiender, og koker det opp til et digert angrep. Vi lo oss nesten skakk når vi oppdaget muligheten til å ri på hverandres rygg også. Kirby Star Allies oser av sjarm og kreativitet som dette, og da er det litt synd at vi aldri blir utfordret av spillet. Som nevnt tidligere så er dette spillet alt for lett, og man rett og slett bare pløyer seg gjennom hver eneste fiende og hver eneste boss. Den eneste lille utfordringen vi fikk var den aller siste bossen, men også den var litt for lett. Det hjelper heller ikke at nesten alle fiender og bosser i spillet er typer vi har sett før i tidligere Kirby-spill. Noe som igjen betyr samme «copy-abilities» som før.

I tillegg til en historiedel byr Kirby Star Allies på to minispill opptil fire stykker kan spille sammen. Et hoggespill og et baseball-spill. Hoggespillet går ut på å hogge så mye av et tre som mulig før tiden går ut, mens man må hoppe unna diverse fiender på treet. Baseball-spillet handler rett og slett om timing. Her må man trykke på en knapp på rett tidspunkt flere ganger på rad for å få det beste slaget. Disse minispillene er enkle, men gode. De er en fin liten distraksjon om man vil konkurrere litt, de minner meg litt om typiske Mario Party-minispill! Kan forresten nevne at man låser opp to ekstra måter å spille spillet på når man fullfører historiedelen, jeg vil dog ikke avsløre hva disse er.

Alt i alt er Kirby Star Allies en helt grei opplevelse, dog litt skuffende. Jeg vil så gjerne gi det en høyere score, men jeg føler ikke det blir riktig. Det er et spill som oser av sjarm og personlighet, fargerike verdener og kule ideer. Likevel blir utfordringen for liten, noe som kan tyde på at dette spillet kanskje passer bedre til barn. Spillet sliter til tider med bildeoppdateringen, og grafikken i seg selv er bare akkurat god nok. Lengden på spillet er også litt skuffende, med ca 6 timer lang historiedel. Dette blir for snaut for et fullprisspill. Er du dog en hardcore Kirby-fan så tror jeg du vil like også dette spillet.