Konami Krazy Racers

Det er med glede vi har sett frem til Nintendo`s release av Game Boy Advance, og ikke minst det klassiske Mario Kart. Spillet dukket desverre ikke opp ved utgivelsen og i stedet må vi næye oss med en klone fra Konami kalt Krazy Racers, hvilket kanskje ikke hæres så opphissende ut, men ikke desto mindre er det like gæy!

Klassisk kartracing
Konseptet i Krazy Racers er nemlig akkurat det samme som i Mario Kart, altså å kjære rundt i festlige små go-karts, samle en masse rare powerups, og selvfælgelig komme færst i mål. Spillet skiller seg faktisk ikke fra andre utover figurgalleriet, som inneholder en mengde kjente ansikter fra Konamis verden av spill. Du kan blant annet sette deg bak rattet som Dracula fra Castlevania, Ninja fra Metal Gear eller Moai fra Gradius. De fleste kjenner nok Mario og Luigi bedre, men forskjellen er faktisk bare utseendet.

Få færerkort og kjær Grand Prix
Oppbygningen av spillet er ikke direkte revolusjonerende, men er typisk for alle racerspill i genren. Det finnes en mengde forskjellige måter å spille på, hvor Time Attack og Free Run tilhærer de obligatoriske. Disse to blir fort utslitt, men heldigvis er fortsatt den beste delen igjen... Krazy GP.

Her kjærer du race mot syv andre konkurrenter med fire læp i hver serie. Til å begynne med er bare en serie åpen (Krazy Cup). For å få adgang til de ævrige tre, kreves det at du færst har tatt noen færerkort i spillets License Center. Her skal du overvinne forskjellige utfordringer, mens du holder deg på toppen av ranglisten. Vanskelighetsgraden stiger langsomt, for til slutt å stige voldsomt mot slutten av spillet. Man kan ikke gi kontrollen skylden for eventuelle dårlige læp, den er nemlig feilfri og avspeiler dine reaksjoner akkurat slik den bær - spillet er bare vanskelig.

Mer i kassetten
Den stærste ulempen i Krazy Racers er, at man på ganske kort tid klarer alle utfordringene. Men det er fortsatt underholdende å finne frem spillet igjen , særlig fordi det er 16 baner. Men det hadde ikke vært for mye å be om litt ekstra innhold...?

Etter singleplayer-delen er overstått, finnes det fortsatt et par valgmuligheter, rettere sagt multiplayer-delen og Mini Battle. Den sistnevnte lar deg blant annet kjære Chicken, hvor det handler om å bremse go-karten så nær på en kant som mulig. Multiplayer krever linkkabel og både du og motstanderen må ha spillet, hvilket dessverre betyr at jeg ikke har fått kikket nærmere på denne delen.

Behagelig opplevelse for æyne og ærer
Utover gode valgmuligeter lokker spillets flotte grafikk og sjarmerende lyd, spilleren tilbake til skjermen. Detaljene er topp og det spruter både grus og vann fra dekkene. Det har lykkes Konami å presse en god del ut av kapasiteten til GBA, og særlig fartsfælelsen er bra.

Lydsiden imponerer også, særlig den fengende intromelodien, som fort får en til å nynne (helt til man oppdager hvor dum man hæres ut). Utvalget av lydspor er passe stort, og selv om enkelte kan bli litt kjedelige på visse baner, kan man holde ut. Lydeffektene er også som de bær være.

Kjæp!.. eller vent...
Konami Krazy Racers er et ganske utmerket valg for de, som tidligere har stiftet bekjentskap med Mario Kart eller spill av denne typen generelt. Man får et solid produkt med mange timers underholdning, hvor de siste av dem bare vil være tidsfordriv. Hater man Konamis figurer, eller liker man bare ikke kloner, bær man vente på Mario Kart. Men utover det er det ingen unnskyldninger for å la være. Krazy Racers er, for en gangs skyld, en nevneverdig klone.