Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Layton's Mystery Journey: Katrielle and the Millionaires' Conspiracy

Layton's Mystery Journey: Katrielle and the Millionaires' Conspiracy Deluxe Edition

Tommy har lagt hjernen i bløt og løst gåter til den beryktede gullmedaljen. Men er egentlig denne serien like bra uten Professor Layton?

Professor Layton-serien har lenge vært blant mine favoritter på spillfronten. Level-5 leverte en rekke solide spill før den forlot oss med det som tilsynelatende var en stille og beskjeden død. Og så dukket Layton's Mystery Journey opp på Nintendo 3DS fra intet i 2017, deretter til mobil, og nå kom det jaggu en port til Nintendo Switch også. Burde serien ha forblitt under torva, eller kan denne Deluxe-utgaven rettferdiggjøre dets eksistens?

Layton's Mystery Journey: Katrielle and the Millionaires' Conspiracy

Vår alles kjære favorittprofessor Hershel Layton har forsvunnet, og vi står igjen med hans datter Katrielle. Med en tilsynelatende merkverdig nese for å knekke vanskelige saker har hun til stadighet hjulpet Scotland Yard når de har stått fast. Nå har hun satt seg fore å finne sin far, og åpner dermed opp sitt eget detektivbyrå i London for å sette i gang ballen. Den håpløst forelskede, og litt i overkant positive Ernest Greeves har fått rollen som hennes assistent.

Deres første klient viser seg å være en snakkende hund, Sherl. Av en eller annen merkelig grunn er det bare Kat og Ernest som kan høre hva han sier, og han tillater seg dermed å komme med spydigheter og kommentarer som stiller spørsmålstegn ved folks intellekt absolutt hele tiden. I ekte Detective Pikachu-ånd har Sherl hukommelsestap, og han aner ikke hvem han er, eller hvorfor han kan snakke.

I det hele tatt så føles det litt klamt og påtatt. Katrielle er ingen dårlig karakter, til tross for hennes fjollete væremåte og glupske forhold til matvarer. Men hun blir aldri like ålreit som Professor Layton, og Ernest er ikke i nærheten like lett å like som Luke i originalspillene. Professorens assistent, Luke, var den nysgjerrige og lærevillige gutten som alltid hadde noe å bidra med. Ernest føles som et påtvunget sidekick uten at man sitter igjen med all verden.

Layton's Mystery Journey: Katrielle and the Millionaires' Conspiracy
Politiinspektøren med det store trynet og de små armene. Jeg fniser hver gang jeg ser ham.

Til forskjell fra forgjengerne har ikke Layton's Mystery Journey én stor historie som alt er bygd rundt. Her har Level-5 i stedet dyttet inn en rekke forskjellige, rimelig isolerte saker som må etterforskes. Dermed kommer dette spillet litt til kort når man sammenligner det med de tidligere spillene med store, pompøse historier fulle av kule vrier og uforutsette hendelser. De tok fullstendig av, totalt ute av kontroll. Misforstå meg rett, en del av sakene til Katrielle er også artige og godt skrevet, men de når aldri helt opp. Dessverre. For jeg vil så gjerne elske dette spillet.

Heldigvis består disse spillene av mer enn bare historie. Puzzles er en stor del av opplevelsen, og disse finner man absolutt overalt. Man kan få en nøtt av en tilfeldig forbipasserende, eller kanskje man kan finne en gåte under en muffins på konditoriet. Noen av de er særdeles vriene å komme til bunns i, mens andre er like enkle som å skifte en lyspære.

Layton's Mystery Journey: Katrielle and the Millionaires' ConspiracyLayton's Mystery Journey: Katrielle and the Millionaires' Conspiracy
Puslespillene fungerer overraskende greit med kontrolleren!

Man får poeng ut ifra antatt vanskelighetsgrad, og poengsummen synker dersom man svarer feil. Sitter man helt fast, kan man benytte seg av hint-mynter som man kan finne strødd rundt overalt. Alle puslespillene holder ikke samme gode kvalitet, men de fleste krever såpass med hjernekraft at det er en verdi i bunnen, om ikke annet. Jeg synes, at det i større grad enn før, er flere puzzles som går inn for å rundlure meg med kreativ ordbruk, og ofte er svaret mye enklere enn man tror. Dette er ikke nødvendigvis negativt. Saken er at det å bruke ti minutter på å regne ut et avansert mattestykke før det viser seg at dette slettes ikke var nødvendig har fått meg til å virke rimelig dum flere ganger.

Nytt i Switch-versjonen er at man nå kan benytte seg av en kontroller for å navigere rundt. I puzzles synes jeg at det fungerer utmerket, og undrer meg over hvorfor Level-5 aldri implementerte kontrollmulighet også på 3DS (selv om det unektelig er enklere med stylusen). Når man rusler rundt i Londons gater i kjent point & click-stil, synes jeg derimot at kontrolleren ikke strekker helt til. I håndholdt modus kan man enkelt klikke rundt for å finne hemmeligheter og utforske mistenkelige objekter, men det er tungvint og nesten litt slitsomt å peke rundt med analogstikka.

Layton's Mystery Journey: Katrielle and the Millionaires' Conspiracy
London har aldri vært koseligere!

Annet som er nytt i Deluxe-utgaven er at alt av DLC-er man tidligere måtte betale for nå er inkludert. Dette er stort sett bare forskjellige kostymer til Katrielle, samt et lite knippe med utfordrende puzzles.

Det skal sies at til tross for at gjenspillbarhetsverdien i et spill som dette kanskje ikke er så fryktelig stor, så kan man laste ned et nytt puzzle hver dag gjennom Daily Puzzles-seksjonen. Dermed har man noe å bryne seg på en stund framover.

Layton's Mystery Journey: Katrielle and the Millionaires' Conspiracy
Det blir liksom ikke helt det samme.....

Som alltid, så er det et par minispill man kan bedrive ved siden av hovedhistorien. Dette er stort sett morsom hjernetrim som jeg kan sette pris på, men det teite opplegget hvor man skal lage middagsretter for ymse millionærer man treffer på i løpet av spillet gir meg ingenting, og det kunne de virkelig spart seg for. De kommer med et par setninger om hva slags mat som pirrer de velstående ganene deres, og jobben din er å komme opp med en tre-retters som treffer alle smaksløkene. Det er prøving og feiling på høyt plan, rett og slett bare kjedelig. I et spill som i stor grad belønner hjernekraft, så er dette noe som strider mot alle prinsipper.

Når dét er sagt, ser spillet unektelig vakkert ut på TV-skjermen. De tegnede filmsekvensene er pene, og London er nydelig gjenskapt. Alle figurene man møter på er ekstremt karikerte, og ofte veldig underholdende. Alle nøkkelsegmentene i spillet er akkompagnert med stemmeskuespill av kjent kvalitet. Ingenting er koseligere enn en skikkelig engelsk dialekt, eller hva?

Musikken er skapt i ekte Layton-ånd. Tomohito Nishiura står som vanlig for det musikalske, og her er det absolutt ingenting annet å gjøre enn å bare lene seg tilbake og nyte.

Layton's Mystery Journey: Katrielle and the Millionaires' Conspiracy
Figurene er bestandig fargerike og artige.

Alt i alt er ikke Layton's Mystery Journey et dårlig spill. Det er bare ikke like bra som de andre spillene i serien, som jevnt over holder skyhøy standard i mine øyne. Dette er et spill man skal, kan og bør kose seg med, og det er en fornøyelig opplevelse til tross for et par fundamentale skritt tilbake. Overgangen til Nintendo Switch har gått brillefint, og jeg håper virkelig at Level-5 kan bringe enda flere av disse spillene til hybridkonsollen.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Masse hjernetrim, vakker grafikk, man føler seg ofte lurt (i positiv forstand)
-
Tam historie, litt platte karakterer, man føler seg ofte lurt (i negativ forstand)
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Det neste Layton-spillet får trailer

Det neste Layton-spillet får trailer

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Level 5 jobber for tiden med et nytt Layton-spill (tidligere kjent som Lady Layton: The Millionaire Ariadone's Conspiracy) kalt Layton's Mystery Journey: Katrielle and...



Loading next content