LIVE
logo hd live | Gearbox
See in hd icon
Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Left 4 Dead

Left 4 Dead

Fire mennesker mot en koloni av blodtørste zombier. Eneste sjansen for overlevelse er å samarbeide, stole blindt på hverandre, og fungere som en enhet. Carl Thomas har satt karakter på Valves zombieeventyr...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Gaten er dramatisk opplyst. De brennende tønnene og frontlyktene fra tre forlatte biler skaper enorme og skremmende skygger på bygningene rundt. Kontrasten fra bilenes blendende lys til det stummende mørket bak bilene er så enormt at jeg nesten ikke våger meg bak dem. Det er ikke mange zombier å se, men i denne apokalyptiske verden kan man aldri være helt trygg. Vi er for forsiktige. Vi somler. Det tar for lang tid. En jeg spiller sammen med prøver å snike seg helt inntil en av bilene, men i det han berører den, går bilalarmen. Og i samme øyeblikk strømmer hundrevis av sultne udøde ut i gatene, på jakt etter ferskt kjøtt...

Og det er ikke dumme, vaggende, siklende zombier som vi kjenner fra Dead Rising. Det er dumme, løpende, siklende zombier, som klatrer over gjerder, opp på biltak, inn vinduer, hopper ned fra hustak, og så videre. Tenk 28 Days Later og I Am Legend. Og det er tusenvis av dem. Som vil rive deg fra hverandre, og gnage kjøttet av knoklene dine.

Left 4 Dead fortelles som en litt dårlig zombiefilm. Fire overlevende befinner seg på taket av en vanlig bygård. Et redningshelikopter flyr forbi, og en høytalerstemme ber oss komme til sykehustaket der helikopteret kan lande. Det er alt. Løp fra A til B. Og unngå å bli spist av en zombie.

Så tar fire spillere kontroll over hver sin overlevende. Jeg spiller sammen med en amerikaner og to briter over Xbox Live. Vi hilser, plukker raskt med oss det vi kan av våpen og førstehjelpspakker, og åpner døren ned i leilighetskomplekset på vei mot sykehuset. Og det tar kun noen sekunder før første bølge av løpende, råttent kjøtt skyller over oss.

Og det er skremmende nok. For selv om de er dumme og enkle å drepe, så er de farlige i så store grupper. Og midt i havet av vanlige vandøde finner du også spesialfiender. Hunter'en sniker seg rundt i mørke kroker, og kan hoppe flere meter frem og enkelt få deg i bakken. Dermed er man helt hjelpeløs, og avhengig av at noen lagkamerater kommer til unnsetning. Også har du Boomer, en feit, blubbete blubbass som spyr guffe i trynet på deg. Nå er du blind i kanskje 30 sekunder, samtidig som vanlige zombier sikter seg inn på nettopp deg. Igjen er du helt avhengig av at lagkameratene dine mobiliserer, og beskytter deg inntil du får synet tilbake.

Alt i Left 4 Dead er designet fra bunnen for samarbeid. Akkurat som disse spesialfiendene. Du har alle spillernes helsemåler på din skjerm, og du ser om de har førstehjelpspakker eller bomber. Dermed er det alles ansvar at alle kommer seg helskinnet i mål, og jeg får litt av den samme samarbeidsfølelsen som jeg får i Rock Band. Jeg vet at det kanskje er en litt søkt sammenligning, men følelsen av å hagle en Hunter ned som holder på å drepe en kompis, gi en såret medspiller din førstehjelpspakke, eller hale opp en kompanjong som henger fra en klippe etter fingertuppene, er helt fremragende og akkurat like tilfredsstillende som å redde et bandmedlem som har mistet rytmen med Overdrive.

Våpenutvalget er noe begrenset. Alle har pistoler med evig ammo, og i starten kan du velge mellom hagle eller maskinpistol i tillegg. Lenger ut i scenarioet finner du kraftigere isenkram, og kan velge mellom et automatgevær, en jaktrifle og en automathagle. Molotov cocktails og rørbomber kan være svært effektive om de blir brukt riktig, men jeg kan ikke la være å savne litt bedre utvalg i våpenavdelingen.

Grafisk sett er ikke Left 4 Dead særlig imponerende. Men lavoppløste teksturer og begrensede modeller gjør at opplevelsen flyter helt knirkefritt avsted online. Dessuten er designet av ypperste kvalitet. Alt i Left 4 Dead forteller en historie. Enten det er skriblerier på veggene i ekte Portal-stil, eller det blodige lakenet som en gang var hvitt som ligger pent over en stakkars jævel. Han hadde kompiser han, akkurat som meg, som gjorde det beste de kunne, men de hadde ikke tid til noen begravelse. Alle disse små observasjonene gjør inntrykk, og forteller om en verden i panikk, som desperat prøver å overleve.

Lyssettingen er i en klasse for seg. Lyskjeglen fra lommelykten er like pirrende som den var i Doom 3, men også her ser man at samarbeid er nødvendig. Lommelykten er nemlig festet til våpenet, så hvis du må lade om i mørke rom vil du miste sikten i noen sekunder. Mer enn nok til å bli revet opp i små, blodige biter.

Totalt er det fire ulike scenarioer med fem "etapper" hver. Det tar kanskje 15 minutter å komme seg gjennom en etappe, men dette kommer såklart helt an på vanskelighetsgrad og spillestil. Et scenario, som veien fra hustak til sykehus, tar dermed kanskje halvannen time å komme seg gjennom. Det er ikke snakk om noen stor, episk og imponerende historie med glitrende mellomsekvenser og gripende følelser. Det handler om å komme seg helskinnet til neste trygge hus, og historien er alt som skjer på veien dit.

Hvordan du opplever de ulike scenarioene vil variere fra gang til gang. Når du går inn den døra, så vet du aldri at det står en Boomer til venstre, også kommer den en horde av udøde fra høyre, mens våpna ligger rett nede i korridoren. Sånt vet man aldri. For dette endres fra gang til gang. Ingenting er scriptet. Alt styres av en såkalt "AI spillregissør" som styrer dynamikken i spillet. Første gang jeg spilte meg ned fra bygården i første scenario, var leilighetene fulle av rasende zombier. Neste gang var det bare en og annen rolig fiende som vi ikke trengte å skyte engang. Vi kunne bare snike oss forbi. På denne måten vet man aldri hva som venter en rundt neste sving, og nettopp det gjør Left 4 Dead til et spill du kan spille om og om og om igjen, selv om du kjenner banene godt.

Videre kan du prøve deg på Versus-modusen. Hvis du spiller som overlevende, vil du ikke merke særlig stor forskjell fra den vanlige kampanjedelen, men når du kommer seg til neste trygge hus, byttes rollene. Du skal spille som zombie. De hundrevis av vanlige zombier kontrolleres stadig av maskinen - du skal spille som en av spesialzombiene. Du tåler nesten ingenting. Kun ett hagleskudd. Fordelen din er at du vet nøyaktig hvor de overlevende befinner seg, og du respawner hele tiden. Zombielagets jobb er å prøve å splitte de overlevende fra hverandre, og hvis det lykkes, er det enkelt å ta dem ut en etter en. Klarer imidlertid de overlevende å holde sammen, hjelpe hverandre og komme seg raskt til neste trygge hus, byttes rollene igjen.

Følelsen av å være med å regissere en skremmende og utfordrene spillopplevelse for fire andre er veldig god. Jeg styrer en stor og fet Boomer på sykehustaket idet horder av zombier skal gi de overlevende en siste utfordring før helikopteret kommer og plukker dem opp. De har forskanset seg inne i et kontrollrom, og jeg vagger mot et sidevindu, og holder meg utenfor synsvidde. De står med ryggen til og bekjemper hordene som strømmer inn døren. Jeg humrer en ond zombiehumring før jeg dukker opp i vinduet og prosjektilspyr på to av dem før de oppdager meg, og jeg er død. Men det var vellykket. Horden av udøde bare eskalerer, og de nå blinde overlevende skylles over av en zombiebølge de ikke klarer å motstå. Ting kunne ikke vært scriptet bedre enn dette.

Left 4 Dead har noen forutsetninger for at skal være kult. For det første kan du ikke spille alene. Det er kjedelig. Botene er i og for seg bra nok, men de gir selvsagt ikke noen følelse av samarbeid, som jo er det viktigste aspektet i hele spillet. Aller helst burde du spille med tre andre du kjenner. For selv om du spiller online, er du ikke garantert noen god opplevelse. Jeg har spilt med duster som ikke skjønner konseptet med samarbeid. De løper fra gruppa, guns blazing, og stormer inn i en sikker død. Dermed er vi tre, og betraktelig dårligere rustet, spesielt mot større fiender, som Tank, en zombieversjon av Hulken. Bare sintere. Andre gidder ikke skyte av en Hunter som sitter oppå meg, og dermed er jeg død. Men det tar kanskje litt tid før trassige fjortisser skjønner at Left 4 Dead handler om samarbeid. Ikke å være den som dreper flest, eller tar flest hodeskudd, men å fungere best som en lagspiller.

Selv om Left 4 Dead er noe av det beste du kan få tak i av onlinespill i år er det garantert mange som blir skuffet. Det er ikke Gears of War i zombiesetting. For det handler ikke om individuelle ferdigheter. Alene er du død. Helt garantert. Spillet er designet sånn. Her du samarbeide. Må. Du må ofre litt av ditt eget helsemeter, kanskje en førstehjelpspakke du har spart på, og du må satse ditt eget liv for at gruppa skal lykkes. Men når det fungerer, så er det så bra at jeg ikke vil spille noe annet. Noensinne.

Jeg har svært lyst til å gi 9/10, men må begrense meg litt. Mangelen på moduser og egentlig variasjon jekker Left 4 Dead ned til en 8/10. Men en sterk sådan. Veeeldig sterk. Er du fortsatt usikker? Last ned demoen, og test før et eventuelt kjøp. For dette er helt klart ikke noe alle vil like. Samtidig kan det utmerket godt ende opp som ditt nye favorittspill. Og det er deilig forfriskende sammenlignet med alle tunge krigsspill som bare handler om å skyte hverandre. Samarbeid er sjef.

Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
Left 4 Dead
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Følelsen av samarbeid, kan spilles om og om igjen, nydelig design, lekker lyssetting, perfekt tempo.
-
Ubrukelig alene, få moduser.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • fightstar88
    I 2008 kom Valve ut med zombieapocalypsen Left 4 Dead. Spillet setter 4 spillbare eller Al kontrollerte overlevende mot små og store horder av... 9/10
  • trulisen
    min gammle profil funke ike så nå har jeg laget ny da vorfor funket ikke gamle...... men jeg skal skrive om leaft for dead og det er jo gøy da og... 7/10
  • games-disel
    Jeg og en spiller av meg snek oss bak zombiene for å prøve å komme så raskt gjenom banen som bare mulig, klarer vi det under 20min får vi en... 9/10
  • GamingOverdose
    Igjen (som vanlig) er jeg seint ute med enda en anmeldelse. Left 4 Dead kom først av alt ut 21. Novemeber 2008, og her er jeg med min anmeldelse,... 9/10
  • Dead Gamer
    Siden starten har Valve drømt om å lage et rent zombiespill. Vel, nå er drømmen deres oppfylt, samt at vi har fått et knakende godt... 9/10
  • MartLar
    Left 4 Dead: PC moro på det høyeste. Hva er det? Left 4 Dead er et Co-op survial horror skytespill laget av Valve som også har laget Half-Life og... 9/10
  • wannskrk
    Jeg elsker dette spillet mer enn noe annent. Men må desverre gi en sterk 9'er fordi det er rett og slett for lite med bare 4 maps. Jeg er drittlei... 9/10

Relaterte tekster

Left 4 DeadScore

Left 4 Dead

ANMELDELSE. Skrevet av Carl Thomas Aarum

Fire mennesker mot en koloni blodtørste zombier. Eneste sjansen til å overleve er å samarbeide, stole blindt på hverandre, og fungere som en enhet. Carl Thomas anmelder.



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.