Legacy of Kain: Defiance

Legacy of Kain: Defiance er på ingen måte noe nytt under solen, men det føyer seg pent inn i rekken sammen med de andre i samme serie. Det kunne vært duket for spill og moro, men det endte opp med en litt middelmådig oppfattning. Synd og nesten en skam.

I samme stil de foregående spillene i Legacy of Kain og Soul Reaver serien, er også dette spekket med en nesten overpompøs historie som man skal være temmelig fan av for å orke å følge med. Jeg er personlig litt trøtt av eviglange cut-scenes som maler ut en historie som til tider kan være temmelig tørr og i verste fall unødvendig. Men, som sangen går, noe ganger kan det være ok med litt storytelling. Men altså, et meget historiedrevet spill som kanskje egner seg best for fans av serien.

Selve gameplayet er temmelig tradd. Det hele er bygget rundt adventure strukturen. Man løper rundt og sloss med en haug med NPC’er og må tidvis løse en del gåter og lignende. Jepp, ikke spesielt spennede må jeg si. Men etter hvert som karakterene utvikles, blir også ens fightingskills oppgradert. Og man kan ved enkle trykk utføre en hel rekke av fete moves som kan forvekslingsvis minne om spill som er bygget kun med det ene målet for øye. Slett ikke verst. Nå skal de legges til at NPC’ene er temmelig sløve og står egentlig bare og henger. Ikke alltid like vanskelig nei.

Det som jeg fant litt artig var byttet mellom de to karakterene. Det skiftes hele tiden på Kain og Raziel, noe som er med på å bryte den litt overdrevne storymoden. Man kan suge blod på avstand (temmelig rått) og løfte opp fiende og sende dem utfor et stup for eksempel. Artig. Dessverre ligner de to karakterene litt for mye på hverandre og det blir fort litt unødvendig.

Men, Soul Raven spillene er jo kjent for mye bra gåter. Før kunne man sitte lenge å fundere på diverse små oppgaver og quizer som måtte løses for spillets progressjon. Slik er det nok ikke denne gangen. Utrolig dølle oppgaver uten hint av verken kreativitet eller oppfinnsomhet. Rett og slett fullstendig bortkastet spør du meg. Det blir bare irriterende å bli spurt om oppgaver som er så enkle at det blir et ork. Vel, vel..

Grafikken derimot er det kun bra ting å si om. Helt utrolig hva som blir presset ut av denne PS2 motoren. Det er nesten ikke til å begripe at man spiller med samme maskin som man gjorde for kanskje to år siden. Hatten av. Det er silkemyk framrating og fet grafikk til tusen.

Ellers er lyden og musikken helt ok. Musikken blander seg fint inn med spillets mystiske framtoning og stemme til karakterene er ganske bra. Autoritære og flotte. Det som derimot suger noe inn i H*@$% er kameraet. Det er til tider så idiotisk at man mister hele lysten. Det setter seg stadig fast og man mister totalt oversikten. Og det kan ikke skyldes tidlig koding, ettersom dette ikke er en preview. Til tider må man rett og slett boote hele saken for å spille videre. Dårlig, veldig dårlig..

Alt i alt er dette nok dette muligens et spill for ihugga fans av serien, men som også andre kan få litt moro ut av om man ikke tar så mye hensyn til historien. Skulle nok ha ønsket litt mer arbeid bak. Som nevnt, kamera, oppgaver/gåter og litt mer ulikheter mellom karakterene osv. Det ender opp som helt middelmådig...