Lego City Undercover: The Chase Begins

Jeg liker virkelig karakteren Chase McCain. Jeg likte ham allerede i åpningsscenen i Lego City Undercover. Delvis på grunn av det kule navnet, men også fordi han er politiets svar på Ron Burgundy. Han er selvopptatt, pompøs og tvers gjennom en herlig type.

Derfor ble jeg også veldig skuffet over at McCain kun får briljere i noen få mellomsekvenser denne gangen. 98 prosent av spillets dialog blir nemlig fremført i lydløse tekstruter. Humoren og de herlige referansene til popkulturen er nesten visket ut siden Lego City Undercover. Det finnes fortsatt noen halvhjertede forsøk på humor av og til, men stort sett handler dialogen om hvilken oppgave McCain må løse for å komme videre.

Etter hvert som den umiddelbare skuffelsen begynner å gi seg, så oppdager jeg at mye er ved det gamle i Lego City (eller nye, siden dette er en forløper til Lego City Undercover). Chase McCain skal fortsatt løpe rundt og samle forkledninger som lar ham løse oppgaver, lete etter hemmeligheter, ratte rundt i byen og banke opp kjeltringer i jakten på Rex Fury.

Alt er bygd opp veldig pedagogisk, og Lego City Undercover: The Chase Begins er nok det mest barnevennlige spillet i Lego-serien. Alt er markert med tydelige symboler, og kampene krever ikke mer enn litt trykking på én knapp når spillet gir beskjed. Dette blir fort kjedelig for rutinerte spillere, så målgruppen begrenser seg selv til de litt yngre eller mer uerfarne.

Mange av problemene i Lego City Undercover: The Chase Begins er av teknisk art. TT Fusion har trykket inn veldig mange 3D-godbiter, og det får utslag i lange lastetider, merkbart få fotgjengere, tåke som sperrer for sikten og at området foran deg tegnes inn i siste liten. Bildeoppdateringen faller stadig, og det er uansett hva som skjer på skjermen. Lego City er også inndelt i områder, og lastetiden mellom disse ligger på rundt 30 sekunder. Heldigvis har utviklerne vært smarte nok til å holde hvert oppdrag innenfor ett område.

Oppdragene er som regel over etter ett par minutter, og det føles akkurat passe for det bærbare formatet. Men det gjør også at de virker litt uinspirerte, og oppgavene begrenser seg stort sett til å dra til et sted, plukke opp eller aktivere noe, samt banke opp kjeltringer som spretter frem fra containere eller andre steder. Bosskampene er mye mer underholdende, men man trenger sjelden mer enn ett forsøk.

Det er vanskelig å ikke sammenligne 3DS- og Wii U-versjonen, og det slår ikke heldig ut for Lego City Undercover: The Chase Begins. Spillet føles nemlig som en teknisk underlegen lavbudsjettsversjon. Når dessuten humoren er skrapet vekk og oppdragene blir ensformige, så er det ingen tvil om hvilken utgave som er den beste.

Når det er sagt, så er ikke Lego City Undercover: The Chase Begins et dårlig spill. Det finnes mye å utforske og samle, og kontrollen er behagelig enkel. Men med den lave vanskelighetsgraden, så blir det hovedsaklig et spill for de yngste. Hvis du verdsetter herlig stemmeskuespill, god humor og popkulturelle referanser, så bør du ganske enkelt spille Wii U-versjonen.