Lego Ninjago: Nindroids

Lego Ninjago: Nindroids følger handlingen fra den animerte serien med samme navn, og bygger videre på forgjengeren, Lego Ninjago: The Videogame, til Nintendo DS. Utvikler TT Games har gjort sitt beste for å forbedre visse aspekter siden forgjengeren, men de lykkes likevel ikke helt. Lego Ninjago: Nindroids er et betraktelig penere spill, men det finnes mye annet som kunne ha vært bedre.

Spillet bygger på en gjeng med helter som har jobben med å overvinne Overlord, kilden til all ondskap i Ninjago. Når det er sagt skjønner du kanskje at det også er ditt oppdrag i spillet. Et oppdrag som skulle vise seg å bli mye enklere enn jeg hadde forestilt meg på forhånd.

Spillet byr på 30 brett. Kan kan høres ut som mye, men sannheten er at hvert brett varer i maksimalt tre minutter. Visse av dem har jeg faktisk vandret rolig gjennom på under et minutt. Kampene er heller ikke spesielt morsomme, og de blir fort ensformige. Det finnes omtrent fem forskjellige fiendetyper i spillet, og ingen av dem er spesielt utfordrende. Nytt siden sist er at utvikleren har implementert et spesialangrep som er veldig nyttig når du blir angrepet av mange fiender samtidig. Dette bygger du opp etter hvert som du tar ut fiender, og når det utløses blir figuren din en ustoppelig virvelvind. Dessverre er dette det eneste spesialangrepet, og det har ingenting å si hvilken figur du spiller med.

Lego-spillene er kjente for sine morsomme oppgaver og gåter, og selv synes jeg de er et fint innslag i den populære spillserien. Faktum er at i Lego Ninjago: Nindroids forsøker utvikleren å lage gåter for den yngre garde, og de er ikke noen utfordring for selv den yngste spilleren. En grønn pil viser hele tiden hvilken retning du skal gå for å løse oppgaven og så videre.

I tillegg til dette er lastetidene i overkant lange. Jeg rekker nærmest å fullføre et dobesøk, eller i hvert fall hente noe i kjøleskapet før spillet har lastet ferdig. Innlastingene skjer dessuten mellom hvert av de korte brettene eller hvis jeg velger å vende tilbake til byen for å kjøpe nye karakterer for de såkalte studs-ene jeg har samlet i løpet av eventyret.

Det finnes likevel positive sider ved spillet. Skulle du ikke være helt fornøyd finnes det ti forskjellige oppdragsmål i hvert brett. Det kan være eksempelvis å klare brettet på en viss tid eller å finne en spesiell gjenstand. Den som lykkes blir belønnet med en Lego-bit, og totalt finnes det 350 slike oppdragsbiter å samle i spillet.

Bosskampene er blant spillets høydepunkter. Her har utvikleren virkelig lykkes skikkelig godt, og jeg har det betydelig morsommere med bossene her enn jeg har hatt i mange andre Lego-spill. Mellomsekvensene er også underholdende, og stemmeskuespillerne gjør en fantastisk jobb. Her føles det som om spillet blir vekket til liv igjen, men det stopper så fort jeg tvinges ut i neste brett.

For å oppsummere savner Lego Ninjago: Nindroids underholdningsverdi i aller høyeste grad. Utvikleren hadde alle forutsetninger for å gjøre det bedre og bygge videre på forgjengeren, men dessverre lykkes de ikke. Det finnes positive ting som redder spillet fra katastrofekarakterer, og hvis utvikleren har planer om å lage flere spill i Ninjago-serien er det mye de er nødt til å ta tak i før de kan servere et spill som er verdt pengene.