
Det var en smule risikabelt av Nintendo å lansere Gamecube tidlig på 2000-tallet uten å ha et Mario-spill å fronte konsollen med, men lillebror Luigi viste at også han kan trå til når det trengs. I Luigi's Mansion demonstrerte den grønnkledde reddharen at han kan mer enn bare rørlegging, og siden den gang har han fortsatt karrieren som spøkelsesjeger i tre oppfølgere (hvis vi teller med arkadespillet, som er overraskende moro og anbefales om du noen gang snubler over det).
Luigi's Mansion 3 imponerte flere av oss da det kom ut for snart fem år siden, og med en arvtaker til Nintendo Switch i vente i nær fremtid er det lov å håpe på at Next Level Games jobber med en oppfølger. I mellomtiden trenger Switch fortsatt jevnlige påfyll med innhold, så australske Tantalus Media har fått oppgaven med å introdusere 3DS-spillet Luigi's Mansion 2 fra 2013 til et nytt og større publikum.
Det hele begynner en rolig kveld foran TV-en der Luigi aner fred og ingen fare, men plutselig blir han dratt gjennom TV-skjermen av den eksentriske professoren E. Gadd. Professorens forskning på spøkelser og paranormale aktiviteter i Evershade Valley tok en stygg vending da den mørke månen over dalen ble sprengt i fillebiter av en mystisk skikkelse, og de ellers rolig og sindige spøkelsene har begynt å gå fullstendig amok. Luigi må derfor ta med seg lommelykten og støvsugeren Poltergust 5000 for å utforske de ulike husene i dalen, samle sammen spøkelsene som herjer rundt omkring og samle månebitene som er strødd utover.
Har du spilt Luigi's Mansion 2 på 3DS tidligere og lurer på om Switch-versjonen tilfører noe nytt, kan jeg allerede avkrefte dette. Tantalus har gjort sitt beste for å skape en så nøyaktig gjengivelse av det originale spillet som mulig, noe som betyr at dialog, historie, oppdragsstruktur og lydbilde er så å si identisk. Som Luigi løper du rundt i mørke rom og korridorer, lammer spøkelser med lommelykten og fanger dem med støvsugeren. Flerspiller-delen ScareScraper er også med, og det samme er hvelvet hvor du kan finne mer informasjon om spøkelsene som har blitt fanget så langt. Det du får servert her er med andre ord den samme gamle sjarmen som før, med vekt på ordet «samme».
Samtidig har utviklerne gjort mer her enn å bare flytte data over til et nytt format, skrudd opp oppløsningen og trykket på ferdig-knappen. Spiller man 3DS- og Switch-versjonene side om side er det lett å se at den grafiske presentasjonen har fått seg et løft, for eksempel i form av enkelttrådene i capslogoen til Luigi, strekkmerkene i lærstroppene som han bruker for å bære Poltergust 5000 og så videre. Teksturene i omgivelsene er også tegnet på nytt med steinheller som stikker opp, treverk som er mer realistisk og noen forbedringer i lyssettingen. 3DS-spillet var imponerende nok for sin tid og til sitt format, men det er godt å se at Switch-versjonen har fått litt mer behandling enn bare høyere oppløsning. At spillet nå også er tilpasset et nytt kontrollsystem med to styrestikker kommer naturligvis ikke som en overraskelse, men det er helt klart med på å løfte spillopplevelsen, selv om man dessverre ikke har mulighet til å justere på knappeoppsettet.
Den aller beste forbedringen er imidlertid bildehastigheten. Etter at jeg anmeldte 3DS-spillet for 11 år siden har jeg blitt mer oppmerksom på ujevn bildehastighet og andre tekniske utfordringer som skaper en ustabil presentasjon. Å gå tilbake til 3DS-versjonen i forbindelse med denne anmeldelsen ga derfor en aldri så liten aha-opplevelse, for nå er det lett å se at bildehastigheten i originalspillet spriket i alle retninger. Denne er vesentlig forbedret i Switch-versjonen, som har en presentasjon som så å si hele tiden ligger på stabile 30 bilder per sekund.
Selv om Luigi's Mansion 2 HD skal ha ros for de grafiske forbedringene, havner spillet likevel i skyggen av det snart fem år gamle Luigi's Mansion 3. Enten det er spøkelsesjakt på hotell eller den helsprø fotballbanen i Mario Strikers: Battle League har Next Level Games vist seg å være en kløpper til å lage pene og veltilpassede Switch-spill. Sammenligner man de to Luigi's Mansion-spillene til Switch blir det derfor ekstra tydelig at denne HD-versjonen er overlatt til et annet studio. Dette er mest merkbart når en sammenligner lys- og refleksjonseffektene, der det snart fem år gamle Luigi's Mansion 3 faktisk kommer bedre ut. Her har naturligvis 3DS-kildematerialet noe å si, men med tanke på at det grafiske uttrykket i HD-versjonen er såpass forbedret over originalen er det synd å se at den ikke klarer å gå det siste lille stykket opp til toppen.
I motsetning til både det første og det tredje spillet i serien foregår Luigi's Mansion 2 over flere lokasjoner. Du begynner i et nokså vanlig hus, før turen etter hvert går videre til blant annet en forlatt gruve og en klokkefabrikk. Her zappes du inn og ut og må løse ganske konkrete oppgaver for å nå frem til målet, før professoren ringer deg opp på kommunikasjonsenheten Dual Scream (DS) og fører deg ut igjen. Dette gir spillet en oppstykket struktur som er god for korte økter, men som allerede i 2013 føltes oppstykket og forstyrrende for den gode flyten. HD-versjonen skal ha ros for å ivareta den opprinnelige strukturen og følelsen uten å tukle for mye med den, men samtidig er den med på å gjøre Luigi's Mansion 2 til det svakeste spillet i serien, uansett hvilken plattform vi snakker om. Her hadde det i det minste hjulpet med litt færre henvendelser fra professor E. Gadd, som ringer deg i ett kjør og maser i tide og utide.
Med nedleggelsen av nettbutikken til 3DS er det godt å se at Nintendo gjør noe for å bringe noen av skattene videre til et nytt publikum, og det er fint å se at Luigi's Mansion 2 HD ivaretar den originale visjonen på både godt og vondt. Den episodiske oppdragsstrukturen føles fortsatt oppstykket og forhindrer den gode flyten, men samtidig er det et solid og sjarmerende spill som ligger til bunn her. Har man aldri testet originalen eller er gira på et gjensyn er dette absolutt verdt noen timer av sommerferien din, men de som forventer noe nytt trenger ikke skynde seg.