1, 2 mange...
En av de første tingene man skal bestemme seg for når vi snakker lyd er hvor mange lydkanaler man har bruk for. Ser man primært TV og hører musikk er et stereoanlegg kanskje godt nok, men vil man også se film med Surround Sound og spille konsollspill, så skal man nok overveie å investere i et sett med mer enn 2 høytalere.
TV-sendinger er oftest kun produsert med et stereo-lydspor, altså to kanaler og alle nyere filmer med minimum 5.1 kanaler. Femtallet betyr altså at det er 5 høytalere, 2 fronthøytalere, 2 bakhøytalere og en senterhøytaler. Det lille ettallet representerer subwooferen som også er en del av et fult surround setup.
Hva er en subwoofer?
Det heter ".1" fordi Subwooferen står for de lavfrekvente lydene som kun representerer godt 1/10 av det samlede lydbildet.
En subwoofer brukes til å stå for de veldig dype tonene i et lydspor.
Faktisk er det meningen at man skal merke subwooferen enn høre den og det er derfor heller ikke de samme kravene til hvordan den skal plasseres i forhold til de øvrige høytalerne. Man kan godt unnvære en subwoofer i et surround-setup, men det sier seg selv at man så legger oppgaven over på de øvrige høytalerne som kanskje slettes ikke er bygget til den slags og det går derfor utover den øvrige lyden.
Nå startet jeg med å nevne 5.1 surround sound ettersom dette er det mest allminnelige, men det er faktisk en del flere standarder.
På lik linje innenfor film er flere forskjellige formater når vi snakker bredformat, så er det også flere standarder innenfor lyd.
I gamle daget da man startet med å legge lyd på film, var det naturligvis kun 1 kanal, mono. I dag er det minimum stereo det vil si lyd i to kanaler. Setter man subwooferen på, har vi 2.1 stereo.
Man kan tilføye en senterhøytaler og så har man 3.1. Så kommer vi til et format man ikke hører så mye om lengre og hvor mye det reelt har vært brukt skal jeg heller ikke si ettersom det var før min tid. Quadrofoni betyr lyd i fire kanaler og skrives som 4.0.
Nå er vi fremme ved de mest brukte formatene 5.1 og 7.1.
Det er disse to formater som brukes i filmen og innenfor spill i dag. Oftest er film kun tatt opp i 5.1 kanaler og skal man opp å bruke 2 ekstra er det bare et "uttrekk" fra de to bakhøytalerne. Det vil altså si at lyden ikke er en separat kanal, men bare en måte å gi et bredere lydbilde på.
Når vi snakker om mer enn to høytalere, omtaler man de ofte som satellitter. Når en høytaler betegnes som satellitt har også noe med størrelsen å gjøre. Kjøper man et samlet sett med fem høytalerne og en subwoofer er det oftest snakk om satellitter. Størrelsen på høytalerne betyr også mye for lyden, ettersom lyden nettopp skapes inne i kassen. En god tommelfingerregel er derfor at høytaleren eller satellitten minimum skal være på størrelse med en melkekartong - helst større.
Vi har våre høytalere, hva nå?
For å få høytalere til å spille skal man sette de til en forsterker som så fordeler lyden ut til de riktige kanalene. Høytalerne forbindes enkeltvis med høytalerkabler laget av kobber. Tykkelsen av kablene betyr noe for hvor godt et signal som kommer frem til høytalerne, men også lengden på kablene betyr noe. Jo lengre kabler, jo større risiko for tap av lydkvalitet og man skal derfor overveie noen dyrere kabler.
Baksiden av en receiver
Bildet her viser baksiden av en tilfeldig receiver og i høyre side hvor det står speakers, settes hver høytaler til "+"og "-". Det er viktig at høytalerne settes til på samme måte slik at man får et ensartet lydbilde. Dette kalles at høytalerne er "i fase" og vil si at membranen inne i høytaleren beveger seg samme vei på alle høytalere samtidig.
Kabeltyper
Når man først har sitt surround setup kjørende skal man begynne å se på hvordan man kobler til sitt resterende utstyr. Her er det viktig å ha styr på hvilken type kabler som finnes og hva man bruker til hva.
Hvis vi starter med de analoge kablene har vi først minijack og phonokabler.
Minijack er den kabeltypen som brukes til din MP3-avspiller, ditt lydkort til PC'en og lignende. Det lille runde stikken kan sende et stereo eller monosignal. Vil du eksempelvis koble din PC til ditt stereoanlegg skal du derfor bruke en kabel som har minijack i den ene enden og phonostikk i den andre.
Minijack
Phonokabler overfører også et stereosignal, men her er de delt i to separate kanaler. Det er denne kabeltypen man oftest bruker til å koble stereokilder til en receiver. Det kan være din TV, din PC eller din MP3-avspiller.
Phonostikk er de røde og hvite inngangene på baksiden av receiveren.
Med 5.1-høytalersett til PC'en forbinder man stort sett alltid høytalerne til subwooferen, så den fungerer som samlingspunkt. Høytalerne bruker phonokabler. Kablene fra subwooferen til lydkortet er minijack.
Phonokabel
På den digitale siden har vi også to forskjellige kabeltyper.
Det optiske kabelen sender den digitale lyden via et pulserende lys. Stikktypen kaller man Toslink og de finner du ofte på DVD-avspillere og på de nye spillkonsollene. Fordi signalet er basert på lys er kabelen ikke overfølsom overfor støy utenfra, men det er viktig å kjøpe en kabel av skikkelig kvalitet, ettersom kabelen ikke tåler å bli bøyd.
Optisk kabel
Koaxial kabler ligner til forveksling Phonokablene, men er nettopp laget til å sende et digitalt signal og har derfor en høyere båndbredde.
Coaxial kabel
Nå har vi dannet oss et overblikk over de viktigste kabeltypene og kan nå se litt på de forskjellige lydformatene. Det er de du ser oppgitt bak på spill og filmcovrene og altså de som angir hvilket format lyden i filmen/spillet er gjemt i. Er det snakk om Surround Sound eller bare et stereo-spor med "simulert" surround?
Dolby Surround er også kjent som Dolby A. Systemet ble utviklet tilbake i 1976 og er et fire-kanals surround system bestående av en senter, høyre- og venstre-kanal samt en enkelt surroundkanal. De fire kanalene er pakket i et stereospor.
Dolby Pro Logic IIx er videreutviklingen av Dolby Surround og det er altså stadig snakk om det samme stereosignalet med 4 kanaler. Har man en Dolby Pro Logic II decoder i sin receiver kan man også få laget stereospor om til 7.1 kanaler som er det maksimalt understøttede antall høytalere.
Dolby Digital er digital komprimert lyd i 6 kanaler. De to fronthøytalerne, senterhøytaleren, to bakhøytalerer og subwooferen.
Dette er den mest brukte standarden i dag og finnes både på DVD-film og i konsollspillene.
DTS er i same klasse som Dolby Digital, men med mindre komprimering og dermed også en bedre lydkvalitet. Hvis du har valget i mellom DTS og Dolby Digital, bør du som oftest velge det første.
Dolby Digital EX & DTS ES er en videreutvikling av de to forrige formatene, men betyr reelt sett kun at det er tilføyet en ekstra kanal i bakkanalen som spres over to ekstra høytalere.
DTS HD & Dolby TrueHD er de nyeste tilføyelsene til listen av lydformater og tilbyr lyd med en mye høyere bitrate og mulighet for enda flere kanaler. Disse formatene finnes enda kun på Blu-Ray og HD-DVD film.
Jeg håper med dette at dere er blitt litt klokere på hvilke lydformater og kabeltyper man operere med og hvis ikke er dere velkommen til å stille spørsmål og vi skal besvare de så godt vi kan.