Marvel's Spider-Man 2

Det er ingen hemmelighet at undertegnede liker Spider-Man veldig godt, men det er åpenbart noen ting Insomniac kunne gjort bedre. Derfor var det godt å høre utviklerne snakke om større variasjon og slikt da de endelig begynte å dele mer informasjon om Marvel's Spider-Man 2. Etter 30 timer og et platinum er det ingen tvil om at spillet gjør mye bedre enn originalen, men noen av de samme tabbene er også tilbake.

Historien er et eksempel på begge deler, for her tas spenningen og dramaet til et nytt nivå. Både Kraven og Venom bringer mørkere elementer til Peter og Miles' verden, noe som gjør at vi får oppleve helt andre sider av de to og resten av universet. Dette uten å gå på bekostning av den velkjente humoren. I stedet blandes alt sammen til flere minneverdige øyeblikk jeg er sikker på kommer til å bli favoritter blant mange spillere, tegneserielesere og Marvel Cinematic Universe-seere.

Grunnen til at jeg sier fortellingen har både gode og dårlige sider er at å mikse det dystre og humoristiske noen ganger gjør at scener mister den ønskede innvirkningen siden ting kan snu så fort. Et par situasjoner viser et stort potensial i starten før de plutselig løser seg eller skifter helt karakter, noe som tilsynelatende skyldes et ønske om å fortelle litt for mye på kort tid. Ganske synd når den grunnleggende historien er såpass engasjerende og minnerik at man får lyst til å gjøre både hoved- og sideoppdrag med en gang de dukker opp.

Da snakker jeg ikke bare plottmessig, for mange av disse enestående øyeblikkene skjer mens vi kontrollerer Peter eller Miles. Om du liker gameplayet i Spider-Man leverer Marvel's Spider-Man 2 uten tvil varene med mer av dette og litt ekstra. Dette er ikke en oppfølger som finner opp hjulet på nytt, men i stedet leverer mer av det vi allerede likte og topper opplevelsen med noen nye elementer og forbedringer.

Ta for eksempel det å svinge gjennom New York. Her er det fortsatt utrolig deilig å komme seg fra A til B takket være gode kontroller og den fremragende følelsen man får for hvert vev som drar Spider-Man fremover. Så dukker tipset om å åpne Web Wings opp på skjermen, og det som før føltes som en drøm blir nærmest nirvana. Hvem trenger vel å bruke Fast Travel-systemet når det å sømløst veksle mellom å svinge og fly forbi skyskrapere, trær og hva det måtte være både føles fortreffelig og går lynraskt? Alt uten et hint til tekniske problemer. For Insomniac vet akkurat hvordan de skal utnytte kraften i PlayStation 5 og de ekstra mulighetene konsollen gir. Marvel's Spider-Man 2 er nemlig ett av de første spillene du viser til familie og venner for å fremheve hva dagens spill kan gjøre. Med førsteklasses grafikk, generelt ypperlig skuespill, fremragende lyddesign, knallgod musikk, fin bruk av DualSense-kontrolleren og en verden fylt med detaljer kan jeg forstå at PS4en måtte droppes.

Nå skal det sies at selve gameplayet ikke utnytter den ekstra kraften like mye. Jo da, utviklerne har åpenbart tatt til seg kritikken om monotone aktiviteter og slikt fra de to første spillene, for her får du gjøre veldig mange forskjellige overraskende ting. Kampsystemet brukes i de aller fleste av dem, så det er kult at det som allerede fungerte veldig bra har blitt utvidet med flere heftige angrep og teknologier som gjør både leken og flyten i hvert møte med fiender enda bedre. Jeg er bare litt skuffet over at tanken på kvantitet fremfor kvalitet stadig slo meg etter hvert som timene gikk. Selv om verdenen er nydelig å se på ender den fortsatt opp med å virke kunstig når både folk og kjøretøy beveger seg på måfå og uten mening, samtidig som at de fleste sideaktiviteter utspiller seg på eksakt samme måte hver gang. Dra til et tydelig markert område for å aktivere utfordringen, og deretter som regel kjempe mot en gruppe fiender før du får litt informasjon om en figur eller universet generelt. Selvsagt må det nærmest bare bli slik i et open world-spill, men for en som spiller en god del blir det raskt småkjedelig i lengden. Kanskje ikke et like stort problem for vanlige spillere som bruker uker på å fullføre spillet og dermed sprer opplevelsene litt utover, men skuffende likevel.

Særlig siden noen få unntak virkelig viser mulighetene dagens konsoller hva unikt og spennende gameplay angår. Hvordan skal jeg ikke si her, men nøyer meg med å hevde at alle vil huske møtet med Black Cat og et par velkjente slemminger. Samtidig skal utviklerne ha skryt for å la oss gjøre ting jeg virkelig ikke så komme, for selv om mange av dem senker tempoet og spenningen i overkant mye er det helt klart totalt annerledes fra alt annet og gir oss gjerne et fascinerende innblikk i deler av både denne fiktive verdenen og vår egen. Derfor er det fort gjort å overse at de fleste bosser er fordelt på tre urovekkende like faser og at et Spider-Man-spill fra 2023 ber oss gjøre akkurat de samme tingene som et vi fikk for 20 år siden.

Fans av Spider-Man og Marvel generelt vil spesielt kalle dette småpirk, for her får du et spill stappet full med referanser. Alt fra det åpenbare som noen nydelige drakter og artige samleobjekter til en rask replikk og grafitti på vegger. Da blir det jo bare ekstra kult de gangene du får se noen velkjente fjes og sekvenser med en ny vri på skjermen, for Insomniac har virkelig fått lov til å bringe sitt sæpreg til det elskede universet. Noe av det positive med kvanitet fremfor kvalitet er jo at du får mye innhold for pengene, så når jeg til og med tar litt hardt i når jeg poengterer dette så ofte er det null tvil om at mange vil si Marvel's Spider-Man 2 er tidenes beste Spider-Man-spill.

Jeg nøyer meg med å si at Marvel's Spider-Man 2 er et av de beste spillene på PS5. Superheltdrømmen oppfylles med en historie fylt med noen minneverdige øyeblikk, førsteklasses svinging og flying, et enda bedre og dypere kampsystem, flere snikemuligheter og hundrevis av morsomme og tankevekkende samleobjekter og referanser. Alt pakket inn i en fantastisk grafikk og glimrende lyd som virkelig viser hva PlayStation 5-en kan få til. Du må bare ikke forvente å bli like overveldet som i 2018, for Marvel's Spider-Man 2 er "bare" mer av det gode, så det lever ikke helt opp til potensialet.